Rotte- og kakerlakkbekjempelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den enes død, den andres brød (hvem lever av døde rotter og mus?)
Advertisements

Nytt fra Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) Biocidforskriften Skadedyrdagene 2011 Christian Dons, KLIF.
Gift til bruk mot rotter og mus
Gode grunner for å ikke drikke alkohol!
Lukt – kjemi og psykologi
Søppel skaper trøbbel for havet
Brannforebyggende tiltak
Mekaniske bekjempelsesmidler
Hvordan lever rotter og mus?
En presentasjon av patruljen ekorn.
Sentralt regelverk om skadedyr - etter matlovgivningen
Kurs for teknisk personell
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Kakerlakker – allergi og smittespredning
Indikatorbakterier i drikkevann.
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Velkommen Kurs for skadedyrbekjempere Del I 2005
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Hva bør en avtale mot rotter og mus inneholde ?
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Forvaltning av PD ; er dagens regelverk godt nok ? Havbrukskonferansen AqKva, Stord, Paul Negård Mattilsynet Nasjonalt Senter for Fisk og Sjømat.
Veggedyr - forekomst og bekjempelse
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Klapperslange Leseøving.
Arkivutstyr og arkivlokale
Uønskede bestanddeler i næringsmidler
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Forberedelse til bekjemping
Felling av pattedyr og fugl
Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll
Avdeling for skadedyrkontroll
Gjennomføring av skadedyrbekjempelse
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Feller som utnytter skadedyrenes luktesans
SKADEDYR I DAGLIGVAREBUTIKKER
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Mini-kurs: Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse
Biocidresistens hos skadedyr Forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen 2002.
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler
Gnagere, flaggermus, fugler, slanger og kakerlakker
Hvordan Kan Vi Stoppe Dumping Vår Mening Vår mening er at ingen skal hive ting/Gift I havet som om du er på Piknik og mister/hiver noe i havet. Alle.
Kjemisk arbeidsmiljø Bjørn Erikson og Ali Reza Tirna
Kapittel 1 oppgave b Sett inn adjektivene i riktig form
Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse
Bruk av skadedyrmidler i skoler og barnehager
Gjensidige og rotteskader
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Maur – et historisk overblikk og nye arter som banker på døren
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007.
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Tobakk og helse.. Produksjon -Planter som blir dyrket og tørket. -Blader skjært opp og sortert i like størrelser. -Til snus blir tobakken finhakket og.
Det er liv i komposten Snegler med og uten hus Yggdrasil s
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Ganguttprosjektet på Ullersmo Jessheim vgs. og Ullersmo fengsel
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
OYSTERCATCH AS TEKNOLOGI FOR MILJØET
Utskrift av presentasjonen:

Rotte- og kakerlakkbekjempelse Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Hvorfor bekjempe rotter og kakerlakker? Nulltoleranse potensielle smittespredere gjør materiell skade frykt/redsel allergi kan bite

Kakerlakker (1) Utbredelse og spredning Stort skadedyrproblem private restauranter næringsmiddelbedrifter hoteller, studenthjem, asylmottak og lignende Utbredelse og spredning utbredt over hele Norge spredning ved import av varer stor spredning lokalt innen Norge ferieturer og turister? Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Kakerlakker (2) Helseeffekter på mennesker Annet skadeverk potensiell smittespreder (det er påvist mange forskjellige smittestoffer både på og i kakerlakker: virus, bakterier, sopp, protozoer, helminter) bitt (betennelser, degenerering av epitelceller, nekrose) psykologisk stress (ofte med påfølgende innbilte insektproblemer) allergifremkallende effekter av bekjempelsen (bruk av ulike biocider) Annet skadeverk spiser på mat, planter, bøker, tapet og lignende griser til med ekskrementer og et sekret som lukter sterkt Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Kakerlakker (3) Kjemisk bekjempelse forgiftet åte flytende spøytemidler (pulver) resistensproblemer? risiko for mennesker? Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (1) Stort skadedyrproblem Utbredelse private næringsmiddelbedrifter restauranter kloakksystemer Utbredelse utbredt over hele Norge Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (2) Helseeffekter på mennesker potensiell smittespreder (over 55 ulike smittestoffer påvist både på og i rotter) bitt (store vevsskader, betennelser, infeksjoner) psykologisk stress allergifremkallende effekter av bekjempelsen (bruk av ulike biocider) Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (3) Annet skadeverk gnag på ledninger, treverk, møbler, klær, bilder, mat, emballasje ødelegger isolasjonsmateriale vannskader (gnag på vannrør) brann (gnag på ledninger) ødelegger elektrisk utstyr ekskrementer/urin forurenser mat og fôr Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (4) Sikring Opprydding Bekjempelse feller gift resistensproblem? risiko for mennesker (andre dyr og fugler)! Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (5) Myte: Giften er tilsatt bitterstoff og advarselfarge slik at forgiftninger ikke skjer. Fakta: Forgiftninger er vanlig hos fugler, dyr og mennesker. Barn er spesielt utsatt - bitterstoffet har liten effekt på barn under 18 mnd. Advarselfarge - motsatt effekt på barn? Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

Rotter (6) Myte: Rotter (og mus) som spiser gift blir tørste og trekker ut av huset før de dør. Fakta: Rotter (og mus) går ikke ut for å dø, men dør ofte inne i vegger, gulv og tak. Giften gjør at rotter (og mus) tørker ut når de dør, og at de blir luktfrie. Rotter (og mus) som råtner lukter forferdelig. Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no

The End Avdeling for skadedyrkontroll – 22 04 22 00 – skadedyr@fhi.no