Smitteverndagene 4. – 5. juni 2008 DAGENS HELSETALL Camilla Stoltenberg Assisterende direktør.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Helse Øst RHF Geografisk ansvarsområde: Oslo Akershus Oppland Hedmark
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Teknisk løsning for kvalitetsregistre Regional kvalitetsregisterkonferanse 18. juni 2010 Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Hjerteinfarktregisteret, hvorfor er det så vanskelig å opprette?
Norm for informasjonssikkerhet Modul 1 – Normen – en oversikt
De regionale helseforetakenes samarbeid om kvalitetsregistre Olav Røise Leder av Styringsgruppen for nasjonale kvalitetsregistre.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Tema for presentasjonen.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Velkommen til regional kvalitetsregisterkonferanse i Helse Sør-Øst RHF 18. Juni 2010.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
UNICEF.
Sjeldensentre og registre Heidi Thorstensen personvernombud.
Christine Bergland divisjonsdirektør e-helse og IT Helsedirektoratet
Norm for informasjonssikkerhet Helse-, omsorgs- og sosialsektoren.
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Nasjonalt helseregisterprosjekt
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Morgendagens kompetanse
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Nytt utbruddsvarslingssystem
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
NOIS: bakgrunn, kvalitetssikring og bruk av data
Informasjonssikkerhet
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
... og bedre skal det bli, og slik gjør vi det!
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Cast Helseregistre og forskning - Samarbeid om kvalitetsregistre og sentrale registre Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning i spesialisthelsetjenesten.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Ny Smittevernhåndbok Overlege Hans Blystad
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
Meldingsløftet i Kongsbergregionen. MÅL 1 All dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skal skje i elektronisk journalsystem. 2 Alle kommuner skal være.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Dekanmøtet Trondheim 2006 Toralf Hasvold Dekan Medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
1 Litt om SYSVAK Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Sentral støtte til lokal innsats Direktør Bjørn-Inge Larsen.
v/seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
SYSVAK (System for vaksinasjonskontroll)
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
Åpen høring i Stortingets næringskomite,
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Direktoratet for e-helse
Tjenesteyting i en brytningstid
Utskrift av presentasjonen:

Smitteverndagene 4. – 5. juni 2008 DAGENS HELSETALL Camilla Stoltenberg Assisterende direktør

Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN

NYHET oktober prosent av alle fødsler registreres ikke  SITAT fra Health Metrics Network, WHO  GLOBAL FORUM for HEALTH RESEARCH Beijing oktober 2007

48 av 128 millioner fødsler i verden hvert år blir ikke registrert Disse menneskene får færre muligheter og rettigheter

Situasjonen er enda verre når det gjelder dødsfall Hele to tredjedeler – 38 av 57 millioner dødsfall blir ikke registrert WHO mottar tilfredsstillende informasjon om dødsårsak fra 31 av sine 193 medlemsstater

Informasjon om fødsler og dødsfall – inkludert alder, kjønn og dødsårsak – er viktig i planlegging av offentlig helse Når barnefødsler ikke registreres er det større sjanse for at de uregistrerte barna ikke får de samme elementære menneskerettighetene - sosiale, politiske, sivile og økonomiske - som andre barn

Mangelfull registrering av dødsfall får også alvorlige konsekvenser Uregistrerte dødsfall gjør det vanskeligere for myndigheter å få på plass effektive helsepolitiske tiltak og å følge med på effektene av tiltak

Vil noen ta jobben? Ifølge WHO er det ingen som har tatt ansvaret for jobben med registrering av fødsler, død, sykdom og behandling –Det finnes ikke ett enkelt FN-organ som har ansvar for å sikre at fødsler og dødsfall blir registrert –Det er derfor vi ikke har klart å etablere, støtte og opprettholde systemer for borgerregistrering i u-land de siste 30 årene, sa lederen for WHO, Margaret Chan i Beijing under Global Forum

Helseregistre er livsviktige

Hva skal vi med helseregistre? Og hvor gode vil vi at de skal være? Det lille bildet – NORGE Film fra Helsekonferansen våren 2007 Klipp 1: Instituttmøte Klipp 2: Diagnose signaIsystem (DISS) Klipp 1: Instituttmøte Klipp 2: Diagnose signaIsystem (DISS)

Solide helseregistre og god helse Vi registrerer Fødsler og dødsfall Kreftsykdom og infeksjonssykdom Barnevaksiner og legemidler Diagnoser i helsetjenesten Vi publiserer Helsestatistikk Forskningsresultater

Sentrale helseregistre §8FraAnsvar Dødsårsaksregisteret1925/1951FHI Medisinsk fødselsregister1967FHI Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert)1979/2007 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)1977FHI System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK)1998FHI Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 2003FHI Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2005FHI Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt)2004FHI Kreftregisteret1952Helse Sør-Øst Norsk pasientregister (NPR) (personidentifiserbart)2007HDIR Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005HDIR Forsvarets helseregister2005FD

Kvalitets- og forskningsregistre Regionale helseforetak Viktig arbeid for å utvikle tolv nasjonale kvalitetsregistre Ansvar for mange andre ’lokale registre’ og forskningsregistre Universitetene og FHI Et ukjent antall forskningsregistre Store befolkningsbaserte studier med biobanker: –Cohort of Norway (CONOR) –Mor og barnundersøkelsen (MoBa)

Hvorfor ønsker vi å modernisere helseregistrene? Befolkningen i Norge er blant de som lever lengst og har best helse i verden – etter alle historiske og internasjonale mål. Vi er nummer 12 på listen for levealder, men kunne vært nummer 1 Norge har et samfunn og en helsetjeneste som er blant de beste i verden – ANTAGELIG Norsk forskning har en unik mulighet til å hevde seg internasjonalt hvis vi utnytter våre fortrinn. Men vi er for langsomme og moderat produktive

Hvorfor ønsker vi å modernisere helseregistrene? For at befolkningen skal få bedre helse For å bidra til kunnskap internasjonalt Vil vi bidra til BEDRE forebygging behandling beredskap personvern forskning

Hva kan vi oppnå? Forebygging Bedre forebygging –Oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer tidligere og stanse dem –Eks: Giardia-epidemien i Bergen –Kunne DISS ha spart 2000 av 2500 fra å bli syke?

Hva kan vi oppnå? Behandling Bedre behandling –Løpende oppdatert kunnskap om kvaliteten på behandling Eks: 5 års overlevelse etter kreftoperasjoner og sentralisering av kreftoperasjoner Regelmessige analyser av utvalgte tilstander og behandlingsresultater, f eks hjerteinfarkt, hjerneslag, brudd, multippel sklerose, AD/HD, schizofreni

Hva kan vi oppnå? Beredskap Bedre beredskap –Beredskap ved pandemi Daglig oppdatering fra Dødsårsaksregisteret og NPR (sykehus) og data fra primærhelsestjenesten Daglige oppdateringer fra SYSVAK om hvem og hvor mange som er vaksinert –Andre helsekriser f eks hetebølgen i Frankrike i august mennesker døde Online dødsårsaksregister utvikles

Hva kan vi oppnå? Personvern Personvernet er godt, men vi ønsker at det skal bli bedre –Sikre personopplysninger og helseopplysninger ved hjelp av moderne teknologiske løsninger, regelverk og holdninger –ikke nødvendig å oppbevare opplysninger mange steder, kun på riktig sted –ikke nødvendig å sende opplysninger usikret (i posten, åpent nett) –ikke nødvendig å kopiere eller utlevere opplysninger –Sporing av tilgang til opplysninger –Meget begrenset antall personer får tilgang –Svært sjelden nødvendig å se både helseopplysninger og personopplysninger –Anonymiserte opplysninger/filer til forskere

Hva kan vi oppnå? Forskning Bedre forskning –Identifisere årsaker til sykdom ved hjelp av befolkningsdata og data/biologisk materiale fra sykehus –Eks: humant papillomavirus som årsak til livmorhalskreft og andre kreftformer (endetarm, munnhule, svelg) –Gener som øker risiko for lungekreft ved røyking

Hvordan skal vi gjøre det? Mer NYTTE for langt flere enn i dag Aktualitet - oppdatert Tilgjengelighet – rådata og analyse Kvalitet – bruk av data

Hvem skal ha mer nytte av helseregistrene? Pasientene Befolkningen Helsearbeidere Ledere i helsetjenesten Myndighetene Forskere Media Andre?

Noen utfordringer Personvern –Hvordan kan vi styrke personvernet? –Ønsker ikke å samle flere opplysninger om folk, men utnytte de som allerede finnes mye bedre –Hvordan kan vi overbevise Datatilsynet, politikere og befolkningen om at personvernet ikke vil bli svekket?

Noen utfordringer Juridiske og saksbehandling –Hvilke lover, regler og rutiner må endres? –Hvilke lover, regler og rutiner kan endres? Institusjonelle –Hvordan kan vi oppheve ’eiendomsretten’ og samtidig sikre kvalitet og engasjement, og analytisk utnyttelse av data?

Noen utfordringer Tekniske –Unngå ’dobbeltarbeid’, integrere Dagens helsetall i pågående utviklingsarbeid : Elektronisk pasientjournal (EPJ), Norsk helsenett, Helhetlig forvaltning av informasjon i spesialisthelsetjenesten, Kvalitetsindikatorarbeidet i Kunnskapssenteret, kvalitetsregistre i RHFene, og mange andre prosjekter –Sørge for at flest mulig har tilgang til data – egne og andres – uten at personvernet er truet

Noen utfordringer Analytiske –Skape forståelse for behovet for analyse –Flytte ressursbruken fra datainnsamling til analyse –Øke kapasitet og kompetanse på analyse –Automatisere analyser –Samarbeide med analysemiljøer

Noen utfordringer Økonomi –Vise at det lønner seg –Gjennomføre analyser av kostnader og nytte –Effektivisere –Skape vilje til investeringer

En grunnleggende utfordring Samfunnsmessig støtte Sikre støtte og engasjement hos –Pasientorganisasjoner –Interesseorganisasjoner –Andre viktige aktører (f eks Datatilsynet) –Politikere –Media

Hva er forprosjektet til Dagens helsetall? I 2008 Kommunikasjon Analyse Målbilde Strategi og handlingsplan Tiltak - delprosjekter

Hva er målet for Dagens helsetall? 2008 – 2013 I 2011 skal de sentrale helseregistrene i FHI være vesentlig mer aktuelle, nyttige, tilgjengelige, sikre og gode I 2013 skal Norge ha verdens beste helseregistersystem

HOD har varslet at de ønsker et nasjonalt forprosjekt for alle helseregistre Mai 2008 FHI sekretariat Spesialisthelsetjenesten (RHFene) og de nasjonale kvalitetsregistrene Primærhelsetjenesten HDIR, Kunnskapssenteret, andre partnere

Vi ønsker oss Ideer, kritikk og informasjon Eksempler på hva registre kan brukes til Eksempler på hva som hindrer viktig informasjon og kunnskap Informasjon om relevante prosjekter Ideer til løsninger Helsetjenestens og pasientenes behov

Takk Kontakt Dagens helsetall