Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

ERNÆRING HIL FOTBALL.
Heidi Ødegaard Gammelsrud
ENERGIOMSETNINGEN.
Harald Munkvold Høsten 2006
Kosthold og trening med fokus på syklister
Å opprettholde et godt immunforsvar
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Uten mat og drikke.
Hverdagsrehabilitering
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
Om å kunne holde det gående lenge…..
Et sunt kosthold.
Fit tilbyr en annerledes, og smartere, tilnærming til endring av kroppsfasong. Med Fit handler det ikke om tallene på vekten, eller om telling av kalorier..
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Restitusjon og kosthold
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
STRESSRESPONS.
Kroppsvekt.
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Intervallarbeid Naturlig intervalltrening:
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Prestasjonsmat for idrettsungdom
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Grunnleggende ernæring
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Protein og fett - Uke 9 -.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Trygg mat og næringsstoffer
Oppgaver Næringsstoffer
Risikovurdering og individuell kartlegging
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Kroppens byggesteiner.
Hva gir oss energi i maten
Fordøyelseskanalen.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Kroppens byggesteiner.
Kroppens byggesteiner.
Utskrift av presentasjonen:

Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør, Klinikk for kliniske servicefunksjoner St. Olavs Hospital HF

Næringsstoffer Karbohydrater Lipider Proteiner Vitaminer Mineraler Vann

Karbohydrater En velernært person på ca 80 kg inneholder: Ca 400 g glucogen i muskulatur 90-110 g gulcogen i lever 2-3 g glucose i blod Til sammen tilsvarer dette 1500-2000 kcal, noe som gir nok energi til å løpe ca 32 km eller i 1,6 time

Glucogen i muskulatur er den viktigste kilden til energi for musklene under trening. Glucogen i lever konverteres til glucose og transporteres med blodet til den arbeidende muskulaturen. Når leverens og muskulaturens glucogenlager tømmes, må kroppen syntetisere glucogen fra lageret av aminosyrer.

Karbohydrater Opprettholder kroppens relativt begrensede glucogenlagre. Ivaretar kroppens lager av protein i vevet. Ivaretar muskelmasse Er en katalysator for nedbryting av fett. Er sentralnervesystemets viktigste energikilde. Kan gi økning i fettmasse, dersom man inntar for mye i forhold til forbruk Vanligvis vil protein bidra til opprettholdelse av kroppens vev, reparasjon og vekst. I mindre grad er protein viktig som energikilde. Ved reduksjon

Høyintensitetstrening Musklenes glucogenlager og glucose i blod er viktigste energikilde ved høyintensitetstrening og ved oppstart av trening når O2 leveransen ikke greier å møte kravet til aerob metabolisme Karbohydrat er den eneste makronutrient som gir energi under anaerobt arbeid. Karbohydrat gir energi dobbelt så fort som fett og protein under aerobt arbeid.

Moderat trening Ved oppstart: Nesten all energi kommer fra musklenes glucogenlager Ila de neste 20 min: 40-50% av energibehovet dekkes av glucogen i muskulatur og lever. Resten dekkes av nedbrytning av fett, samt litt fra glucose i blod. Videre: Glucogenlagrene tømmes og fettkatabolismen øker i prosentvis bidrag for å dekke muskulaturens energibehov.

Lipider, eller…….fett 15% av kroppsmassen hos menn 25% av kroppsmassen hos kvinner 108 000 kcal lagret i fettvev hos en mann på 80 kg. Gir nok energi til å løpe i 120 timer

Lipider Energireserve Beskytter vitale organer (ca 4% av fettmassen) og virker som isolasjon Er transportmedium for fettløselige vitaminer (A, D, E og K-vitamin)

Lipider Hvert fettmolekyl inneholder store mengder energi pr vektenhet (ca 9 kcal/g). Er lett å transportere og å lagre. Er klar som energikilde. Dekker 80-90% av kroppens energibehov i hvile.

Fettforbruk ved fysisk aktivitet Ila den første timen med moderat trening, kommer 50% av energien fra fettmetabolisme. Hvis aktiviteten fortsetter utover en time, vil inntil 70% 80% av energien komme fra fettmetabolisme. Dette skjer samtidig som at kroppens glucogenlagre tømmes.

Proteiner 10-12 kg av kroppsvekta hos en normalvektig. Finnes stort sett i skjelettmuskulaturen. Er bygd opp av aminosyrer Finnes ikke som reserve i kroppen Er viktige for oppbygging bla av muskulatur, sener og ligamenter. Danner enzymer som er viktige for regulering av fett-, protein- og karbohydratmetabolismen ved frigjøring av energi.

Protein En gjennomsnittlig voksen trenger ca 0,83 g protein pr kg kroppsvekt Idrettsutøvere som trenger hardt bør øke inntaket til 1,2 – 1,8 g pr kg kroppsvekt. Dette dekkes stort sett av økt matinntak. Proteinbehovet øker ved graviditet, amming, stress, sykdom og skade

Ernæring ved opptrening etter sykdom Hos yngre vil styrken i større muskelgrupper synke med 10-20% etter 7-10 dagers sengeleie. Mange eldre har aldersbetinget sarkopeni allerede før innleggelse; immobilisering vil kunne føre til kraftig redusert funksjon

Tap av muskelmasse ved immobilisering skyldes bla nedsatt proteinsyntese kombinert med økt proteinmetabolisme. Kirurgisk stress fører til ytterligere katabolsk effekt på skjelettmuskulatur og bindevev. Ved feber og andre katabole tilstander er skjelettmuskulaturen den største donor av aminosyrer

Postoperativ trening kombinert med riktig kosthold med særlig vekt på inntak av proteiner ser ut til å være gunstig. Forskninsfunn tyder på at styrketrening bør følges av umiddelbart inntak av proteinrik mat/drikke (eks et glass melk/en brødskive med kjøttpålegg) for å ha best effekt på gjenoppbygging av muskulaturen.