Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter
Advertisements

Energibruk i bygninger
Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
SSBs fjernvarmestatistikk
Hva kan vi bidra med ? Geir Lundkvist, Adm.direktør Scandic Norge.
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Vi leverer framtidens energiløsninger
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Innsamling av EE-avfall i byggebransjen v/Gunnar Murvold
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ “Miljø-SIP”: IKT og miljøeffektivitet i norske virksomheter På jobb og hjemme Tap av ressurser Bruk av IKT Drift.
LCC Basiskurs Dette kurset er opprettet med bakgrunn i et ønske om å bidra til økt kompetanse om livssykluskostnader innen bygg, anlegg og eiendom. Difi.
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Seminar 3.februar 2009 Strategisk Støykartlegging og Handlingsplaner Atle Stensland, 3.februar 2009 Datterselskap av Ingemansson Technology AB Strategiske.
1 Kari B. Mellem, SSB Avfallsstatistikk Byggavfallskonferansen 2010.
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Prognose av framtidig etterspørsel
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Vi satser på fjernvarme
Felles faktorer for beregning av klimagassutslipp
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
1 Hvor klimavennlig er fjernvarmen i Norge? Ny studie basert på Svensk Fjärrvärmes beregningsmodell Magnus Løseth Konsulent Avdeling for Miljø & Sikkerhet.
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Gruppe 3 Henning, Andre, Mats, Per A. og Vegard 1/73.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Fornybar kraft og varme
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ Miljø og Design 4. forelesning Ecodesign-manual: hvordan bruke denne? Strategier for optimering av avhending.
Verdikjedeanalyser av sjømat og kjøttprodukter
MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.
Undersøkelsesmetoder: Industri og Forskning Magne Jørgensen Simula Research Laboratory.
ENERGIFORUM BIOGASS Miljøstiftelsen Bellona 19.Juni 2009 Tone Knudsen
Miljødeklarasjoner som konkurransefortrinn
Bruk av klimabegreper i markedsføring
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Klimaregnskap for Fjernvarme Jon Tveiten Norsk Energi Årsmøte 2014 Lillehammer.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Klimaregnskap for kommunene..::Nettverksamling mars Bodil Motzke10.mars 2009.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø
Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
Page1 Borregaards strategi for å fornye sin varmeenergiforsyning Østfoldkonferansen 26. januar 2006 Tuva Barnholt Direktør, innkjøp og forsyning.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Akershus Energi Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling – Akershus Energi AS Styreleder Nobio.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
M&L2 Kap. 4 - ver.1 Markeds- undersøkelser Oslo, sept 2010.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
I den prosessorienterte organisasjon spør man
Nytt i ny utgave av standarden for ledelsessystem for miljø: NS EN ISO 14001;2015 Resertifisering i 2017 av Kiwa TI AS Møte klinikkenes miljøkoordinatorer.
Allmenningens tragedie
Klimafotavtrykk i kommunane
Presentasjon av bioøkonomistrategien
Utskrift av presentasjonen:

Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi

Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater

Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon kan benyttes overfor: Kunder Myndigheter Planlegging av ny produksjon, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Helge Brattebø Marte Reenaas Vi hevder overfor både kunder, gjester som besøker anlegget, samarbeidspartnere osv at det er miljøvennlig å brenne avfall og produsere fjernvarme. Det dukket opp spørsmål som: hvor mange tonn CO2 har vi spart miljøet for ved å brenne avfallet i stedet for å deponere det? Er det virkelig miljøvennlig å transportere avfall over store avstander for å brenne det i Trondheim? Bevisstgjøring overfor oss selv Dokumentasjon til kunder

LCA – Life cycle assessment Livsløpsvurdering er et verktøy og metode for å skaffe seg en helhetlig miljøanalyse av enkeltprodukter og tjenester Livsløpsvurdering innebærer å følge et særskilt produkt eller tjeneste fra vugge til grav

LCA – et globalt verktøy Styrke : Helhetlig miljøvurdering, vugge til grav Miljøbelastning gjennom hele livsløpet. Svakhet: Systemgrenser Tar ikke hensyn til geografiske forskjeller

Systemavgrensning Beregner miljøpåvirkning relatert til bruk av 8 energikilder for varmeproduksjon, både for fjernvarme og for direkte oppvarming Hele livsløpet til hver energikilde er inkludert For el-produksjon er det benyttet nordisk el-miks Ikke tatt med produksjon av anlegget og dets komponenter, Det er benyttet bedriftsspesifikke data der det er tilgjengelig Flere inndelinger eks for bio (ved, pellets) produksjon av distribusjonsnettet er med

Usikkerhet i analysen Alle data som ikke er bedriftsspesifikke Transportdistanser Energisammensetning Fordeling mellom husholdning og næringsbygg Sensitiv på valg av energimiks på el

LCA – Life Cycle assessment Fremgangsmåten for LCA kan deles inn i fire påfølgende stadier: Mål og omfang, som innebærer å definere funksjonen til produktet, og sette ned hvilke rammer som skal gjelde for vurderingen. Beregning av livsløpsinventar, det vil si å avdekke hva og hvor mye som forårsakes av ressursinnsats og utslipp til miljø. Blant ressurser kan det være relevant å se på forbruk av vann, energi og landareal, samt materialer som inngår i produkt og produksjon. Alle utslipp til vann, luft og jord kan vurderes. Omregning av de fysiske materialstrømmene i livsløpsinventaret til indikatorer for de miljøkonsekvensene disse forårsaker. Et velkjent eksempel på en miljøindikator er kg CO2-ekvivalenter, som brukes som mål på bidrag til global oppvarming. Utslipp av andre klimagasser, som lystgass (N2O) og metan (CH4), blir da omregnet til kg CO2-ekvivalenter. Tolkning av resultatene sett i forhold til målsetningen og rammene som er satt for studien, for eksempel om resultatene indikerer at betydningsfulle bidrag kan være utelatt. Det kan være relevant å vurdere presisjon i resultatene med hensyn på usikkerhet, eller valg gjort underveis i studien.

LCA – Life Cycle assessment Målet med analysen er å evaluere en eventuell miljøgevinst ved Fjernvarmesystemet i Trondheim over de siste 22 årene, med fokus på CO2- ekvivalenter Systemet man sammenligner med må levere samme mengde energi til mottaker Vi har en hypotese om at vi over mange år har redusert CO2-utslippene i Trondheim Alternativet er at Trondheim ikke får fjernvarme

Beregning av livsløpsinventar Forbruk av ressurser (energikilder, reaktanter, energi etc Utslipp Restprodukter Varme (produkt) Data kan hentes fra bedrifter, leverandører, miljørapporter, statistikker, tidligere LCA analyser, databaser Avgrensningene i analysen bestemmer hvilke prosesser og stressorer som skal inkluderes Utslipp Utslipp energikilder Utslipp

Vurdering av miljøpåvirkning

Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix

Fjernvarmesystemet i Trondheim Hva tilsvarer dette? For eksempel i antall biler pr år: 26000 biler som kjører i snitt 15000 km, 95 blyfri, 0.8 pr mil Hvor mange biler er det i Trondheim? Dobbeltsjekk tall Antall kWh?

Fjernvarmesystemet i Trondheim

Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix

Unngått utslipp - energi input Må kunne forklare denne i detaljer!!

Direkte – indirekte utslipp

Akkumulert direkte - indirekte

Resultater Fjernvarmesystemene i Trondheim bidrar til reduksjon i utslippene av CO2 Valg av topplast i fjernvarmesystemet er av betydning for miljøgevinst Resultat er avhengig av energimix for alternativ oppvarming Europeisk energimix vs Nordisk energimix

Europeisk energimiks

Europeisk energimiks

Norsk energimiks

Norsk energimiks

Oppsummering Analysen viser at Fjernvarmesystemene i Trondheim har ført til en betydelig miljøgevinst med en besparelse på nærmere 900000 tonn CO2 siden anleggene startet Størrelsen på miljøgevinsten er avhengig av valg av energikilde Avgrensning og Basic scenario er av betydning for resultatet Analysen er sensitiv for valg av energimiks på el