Xrgia AS Ole Lislebø Skøyen, 2.12.2010 Økt behov for fleksibilitet i fremtidens kraftsystem Kan varmemarkedet bidra? Xrgia AS Ole Lislebø Skøyen, 2.12.2010

Agenda Hvorfor samspill? Hvorfor bruke el til oppvarming? Er varmemarkedet stort nok til å kunne bidra? Er det lønnsomt? Bedriftsøkonomisk Samfunnsøkonomisk Anbefalinger for et bedre samspill

Storsatsing på vindkraft får konsekvenser Mer uregulerbar kraft Økt prisvolatilitet (isolert sett) Variabel tilgang endrer vannverdier og priser (Norge) Styrket kraftbalanse og økt volatilitet? Økt verdi av fleksibilitet Flere timer med svært lave elpriser Varmemarkedet kan bidra med fleksibilitet Utkoblbare elkjeler utnytter prisbunner CHP-anlegg oppregulerer produksjon ved pristopper og nedregulerer ved prisbunner

Er det riktig å bruke elektrisitet til oppvarming? Energiloven: ”Elektrisiteten bør brukes der den kaster mest av seg” Ja til bruk av el, hvis PBrensel > PEl , og Prisene reflekterer samfunnsøkonomiske kostnader Bruk av el i perioder med svært lave priser (kanskje negative) Vannkraft er ofte den marginale produksjonen Risiko for spill av vann Risiko for å måte stoppe vindmøller Bedre å stoppe oljekjelen enn å spille vann Reduserte klimagassutslipp Elektrisitet fra fornybare energikilder substituerer olje, gass og kull Samspill kan bidra til å realisere mer ny fornybar kraftproduksjon Reduserer produsentenes risiko for svært lave (negative) elpriser

Hvorfor bruke elkjel og ikke varmepumper? Grunnlast Høye faste kostnader Lave marginalkostnader Høye start/stopp kostnader Topplast Lave faste kostnader Høye marginalkostnader Lave start/stopp kostnader Elkjel Usikkerhet rundt antall timer med lav elpris  mindre risikabelt å investere i elkjel

Dagens kjelmarkeder Norsk marked etablert på 60 - 70 tallet (”ingen” investeringer siden) Stort kraftoverskudd i våtår gav behov for økt periodevis forbruk ”Tilfeldig kraft” i utkoblbare elkjeler for bedre utnyttelse av produksjonssystemet Tilfeldig kraft omdøpes til ”uprioritert overføring av kraft” Fokus å utnytte kapasiteten i distribusjonssystemet 4,3 TWh i 2008 Ordningen er under press/avvikling Danmark Elpatronloven introdusert i 2010, 200 MW elkjeler så langt i år Sverige og Finland Ingen spesielle tariffordninger Sverige 2008: 1,3 TWh Bruk av el til oppvarming sett på som et tabu, og materialisert gjennom Lovgivning som hindrer bruk av el til spesifikke formål Vanetenking i bedrifter som hindrer investering i denne type teknologi? ” Å bruke el til oppvarming er som å bruke champagne til å vaske gulvet” Kilder: NVE, Entsoe

Varmemarkedet er større enn elmarkedet- potensialet for samspill betydelig! Kilde: Entsoe 2009, Euroheat & power, 2009, SSB 2009, Sweedish Energy Agency 2009, Statistics Finland 2009, Energistyrelsen 2009

Varmemarkedet etter brenseltyper (ex elektrisitet) 220 TWh forbruk med mulighet for fleksibilitet 90 TWh 70 TWh 60 TWh Bruk av el ikke inkludert Kilde: Entsoe 2009, Euroheat & power, 2009, SSB 2009, Sweedish Energy Agency 2009, Statistics Finland 2009, Energistyrelsen 2009

Betydelig potensial for el-kjeler i Norden Volum fossilt (2008) [TWh] a Antatt brukstid [h/år] b Effekt fossilt [GW] c = a*b Andel substituerbar fossil effekt d Beregnet potensial [GW] c*d Fjernvarme 42 500 85 6 % [1] 5 Lokal oppvarming 53 1500 35 20 % 7 Prosessvarme 64 6000 11 50 % [1] I Kilde: EA Energianalyse (DK). Viderefører antakelsen til øvrige nordiske land

Er det lønnsomt å investere i elkjel i industrien? Historiske timepriser for el NO1 benyttet Høyt avkastningskrav og ”kort” levetid Antar tariff for uprioritert overføring Antakelser Elkjel Oljekjel Gasskjel Biokjel CHP (Bio) Antatt brenselkostnad NOK/MWh - 300 250 150 Investering MNOK/MW 1 Effekt MW 20 Avkastningskrav % Reelt 7,5 Økonomisk levetid År Virkningsgrad % 97 90 85 Varmetap i ventestilling 6 3 10 Andel substituerbar effekt 100 50 Tariff (uprioritert) el NOK/MW 20 000 Oljekjel og gasskjel økonomisk mest attraktive for samspill Biokjel og CHP ikke økonomisk attraktive for samspill i dag Høyere prisnivå på bio og mer prisvolatilitet for el kan gi lønnsomhet også for bio og CHP i fremtiden *) Vi ser her kun på lønnsomhet av elkjel isolert sett. Storskala investeringer i fleksibilitet vil kunne påvirke prisnivå og prisvolatilitet, men dette vil kreve betydelig mer avansert modellering.

Tariffer for utkoblbart forbruk viktig Alle bør betale marginaltap Reflektere kortsiktige marginale kostnader ved bruk av nettet Forbrukere med utkoblbare elkjeler bør betale et svært lavt fastledd Ikke kostnadsdriver for kapasitet i nettet Svært elastisk etterspørsel (kort og lang sikt) Store vridningseffekter ved ”skattlegging” Store effekter for lønnsomhet av utkoblbar elkjel Høye tariffer kan lede til spill av fornybar kraft Uprioritert Prioritert Eksempel fra nettområde Trondheim Energi Nett

Anbefalinger for et mer dynamisk samspill Tilrettelegge for svært lave tariffer for forbruk som er utkoblbart og har alternativt brensel Forbruk kun i perioder med billig el Nettselskapene bør pålegges å tilby slike tariffer Begrunnelsen er ikke knyttet til nettmessige forhold alene, men også til ønsket om effektiv ressursutnyttelse Tilrettelegge for at tariffer, støtteordninger og fiskale avgifter sammen gir en effektiv substitusjon (samspill) mellom elektrisitet og andre energibærere i varmesektoren Mer effektiv bruk av energiressursene Grunnlag for større kutt i klimagassutslipp Økt forsyningssikkerhet og prisstabilitet Jo mer uregulerbar kraftproduksjon (som vindkraft), desto viktigere blir det å utnytte fleksibiliteten i forbruket Varmesektoren den delen av forbruket med desidert størst potensial CHP Direkte el / varmepumper /CHP El-markedet Vann, vind Termisk Varmemarkedet Fjern-varme Lokal varme Prosess-varme

Takk for oppmerksomheten! Ole Lislebø E-post: oli@xrgia.no www.xrgia.no