Energimerking vs. fjernvarme

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Fremtidens fjernvarme i Norge
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Norconsult A/S i samabeid med Miljøanalyse
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Oppvarmingssystem og energiforsyning
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Kraftsenteret – Lavenergi kontorbygg. Hva skal til for å lykkes?
Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Bolig Løvseth Stikkord om prosjektet: Bolig, på Melhus
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Energikonferansen Sør Grimstad
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Energiberegninger Energidokumentasjon gjennom beregninger er en viktig del av prosjekteringen av passivhus. I mange tilfeller er det kun små endringer.
Erfaringer fra prosjekt på Jakobsli i Trondheim
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
Gir fjernvarme redusert energibruk?
TEKNISK INFORMASJON! • Levert energi ca kWh • Drifts-tank 223l • Tank temp C • El. tilsats 0-7,5 kW • Varmtvann C • Varmtvannsslynge.
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Energikrav i teori og praksis
Hyggelig å være her ! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember
Norsk Fjernvarmes Julemøte 2012
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Program Julemøtet 2010 Utsikter for fjernvarmeprisen framover basert på endringer i kraftmarkedet v/ Kristine Fiksen, Thema Consulting Group Fjernvarme.
Konverteringsprogrammet 2009, fra el til vannbåren varme Fjernvarmedagene i Oslo 29. september 2010 Trond Bratsberg.
Energimerkeordningen og fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Møte Norsk Fjernvarme – OED
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Drift. Målt energibruk vs beregnet energibruk Erfaringer fra 64 prosjekter fra 5 land Forventet og målt energibruk til oppvarming i boliger og yrkesbygg.
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
nZEB Nesten null energi hus
Halvor Celius Elvarme Norge
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Kundeseminar Enovas støtteordninger for nybygg, ny teknologi og varme Ole Aksel Sivertsen, Frode Olav Gjerstad og Anders Alseth.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Erfaringer fra energimerking så langt Kost/nytteverdi Torfinn Lysfjord Direktør Energi, GK Norge AS.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Termisk energi Professor Bjørn R. Sørensen Forskningsgruppe Energiteknologi Høgskolen i Narvik.
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Plusshus i kalde klima.
Varmepumpe og bioenergi
Øvingsoppgave barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Energimerking vs. fjernvarme v/Magnus Bakken

Agenda Regelverket Energiattest Status for fjernvarme Fremtiden for energimerkeordningen

Regelverket Alle bygninger over 50m2 skal energimerkes ved salg eller utleie. Alle yrkesbygg over 1000m2 skal alltid ha gyldig energiattest, og den skal være synlig oppslått for brukere av bygningen. Utstedelse av energiattesten skjer gjennom NVEs energimerkesystem. Den er gyldig i 10 år.

Energiattest Energiattest = Energimerket + Tiltaksliste Energimerket = Energikarakter + Oppvarmingskarakter Energiattesten beviser at et bygg er energimerket.

Energiattest

Energikarakter Energikarakterens skala går fra A til G hvor A er best. Karakteren er et resultat av beregnet levert energi til bygget (kWh/m2). A – B Lavenergibygninger, passivhus og/eller bygninger med effektivt varmesystem . C – D Bygninger etter byggeforskriftene fra 2007 vil normalt få C, eller eldre bygninger med effektivt varmesystem. E – G De aller fleste eksisterende boliger bygget etter mindre strenge tekniske forskrifter enn i dag. Levert energi beregnes i samsvar med NS3031.

Energikarakter Levert Energi   A B C D E F G Lavere enn kWh/m2 Bygningskategori Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense Kontorbygg 84 126 168 215 263 395 Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Småhus 79 118 158 231 305 458 Levert energi er beregnet ut i fra bygningens netto energibehov og virkningsgraden for energiforsyningen ved et gitt grensesnitt. Energi til romoppvarming, varmt tappevann og ventilasjon er elementer ved leveranse av termisk energi som blir påvirket av denne virkningsgraden(NS3031).

Oppvarmingskarakter Oppvarmingskarakteren er uavhengig av energibehovet i bygningen og av energikarakteren. Karakteren er avhengig av oppgitt energiforsyning til oppvarmingsbehovet. Oppvarmingskarakteren bestemmes ut fra andel direkte el/fossile energivarer. Skalaen går fra mørkegrønn til rød. Andel el/fossil må ligge under følgende verdier for å oppnå de ulike fargekarakterene:

Status for fjernvarme – Oppvarmingskarakter Fjernvarme er definert av NVE med en fossil/el-andel på 30%. Dette betyr at bygg tilknyttet fjernvarme akkurat ikke får den beste oppvarmingskarakteren, mørkegrønn, men karakteren lysegrønn. Konsekvens? Energimerkeordningen gir ingen insentiv til utbygging av fornybar fjernvarme. NB! 99,9% fjernvarme + 0,1% sol = mørkegrønn.

Status for fjernvarme – Energisystemer i bygg Et fjernvarmeanlegg ligger utenfor grensesnitt for beregning av årsvirkningsgrad for levert energi. Veiledende verdier for systemvirkningsgrader er gitt i NS3031, og ligger mellom 0,84-0,88 avhengig av oppvarmingssystemet i bygningen.

Status for fjernvarme – Energikarakter Bygg tilkoblet fjernvarme må ha lavere netto energibruk for å oppnå samme energikarakter. Høyere levert energibruk for fjernvarme grunnet lavere systemvirkningsgrad i bygg. Landsgjennomsnitt for bygg tilknyttet fjernvarme er lysegrønn C. Eksempel på energi- og oppvarmingskarakter for ulike bygg og oppvarmingssystemer. Bygg i samme kategori har samme netto energibruk.

Status for fjernvarme A med fjernvarme – Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand Ekstra isolert bygningskropp God varmegjenvinning Frekvensstyrte vifter/pumper Superisolerte vinduer Lavt kjølebehov Behovstyrt ventilasjon Noe solceller (14.000 kWh/år) Lavtemperatur

Status for fjernvarme A med fjernvarme – Storøya Grendesenter, barnehage, Bærum Ekstra isolert bygningskropp God varmegjenvinning (80%+) Frekvensstyrte vifter/pumper Superisolerte vinduer Lavt kjølebehov Behovstyrt ventilasjon Solfangeranlegg (varmt vann)

Fremtiden for energimerkeordningen Bruk av primærenergibehov og PEF (Primær Energi Faktor) Fremgår entydig i direktivet om bygningers energiytelse, EPBD 19.05.2010: ”The energy performance of a building shall be expressed in a transparent manner and shall include an energy performance indicator and a numeric indicator of primary energy use…..” I kjelen inngår alt av tap ved energiomforming, distribusjon og innretning for konvertering til sluttbruk.

Fremtiden for energimerkeordningen Bruk av faktisk fornybarandel for fjernvarme. NVE er åpen for forhandlinger om lokal faktor for fossil/el-andel for fjernvarmeanlegg(ikke uttrykt i forskrift). Bioenergi Avfall Spillvarme Varmpumpe (Energi ut)-(energi inn) Solfangeranlegg ++

Oppsummering Bygg tilknyttet fjernvarme kan oppnå: Energikarakter A Oppvarmingskarakter lysegrønn (Oppvarmingskarakter mørkegrønn ved lokale forhandlinger med NVE, forutsatt fornybar fjernvarme)