Tilgjengelige nettsteder 4 -5. Mars 2008 Kirsten Ribu Kirsten Ribu HiO 2008

Skjermlesere, talesyntese og leselist Aktuelle brukere er blinde og svaksynte. Skjermleseren kan ved hjelp av talesyntese, (tekst-til-tale system), lese opp titler, menyer, innhold og brukerens egne inntastinger. Metoden kan være tidkrevende og forvirrende. Navigasjonen blir enklere dersom innholdet er strukturert. Kirsten Ribu HiO 2008

Opplesningsutstyr Opplesningsprogrammer er ofte avhengig av at det er mulig å kopiere tekst til utklippstavlen. Hvis teksten ligger som grafikk, er det ikke mulig. For tida er alle norske talesynteser avgiftsbelagt, men det finnes gratis talesynteser på andre språk, spesielt på engelsk. Kirsten Ribu HiO 2008

Kirsten Ribu HiO 2008

Forstørringsprogrammer Aktuelle brukere er personer med sterkt nedsatt syn. Disse programmene gjør det mulig å zoome inn det område av skjermen der markøren befinner seg. Kirsten Ribu HiO 2008

Forstørringsprogrammer Bruk av forstørringsprogrammer kan gjøre det vanskelig å holde oversikten over sider som er låst i stor størrelse med scrolling både vannrett og loddrett. Grafiske tekster – dvs. tekst som vises som et bilde, eller en del av et bilde, for eksempel på en logo, en knapp eller lignende, fungerer dårlig. Kirsten Ribu HiO 2008

Manglende tekst til bilder Gi bilder, grafikk, tabeller, lenker m.m. en alternativ tekst (”alt-tekst”). brukes til å beskrive hva bilder forestiller, hva grafer inneholder eller hvor lenkene sender deg. Kirsten Ribu HiO 2008

Ikke-skalerbar tekst Noen foretrekker å få vist teksten med små skrifttyper slik at de får se mest mulig av teksten. Andre brukere med nedsatt syn eller med små skjermflater har behov for store skrifttyper for å kunne lese teksten. Kirsten Ribu HiO 2008

Kirsten Ribu HiO 2008

Når det som er klikkbart blir for smått Kirsten Ribu HiO 2008

Navigering med tastatur En museskade vil ofte bety at det er enklere å navigere ved hjelp av tastaturet. En del andre internettbrukere foretrekker også tastaturnavigasjon, rett og slett fordi det går raskere enn å bruke mus. Kirsten Ribu HiO 2008

Taster i stedet for mus Uansett hva argumentene er for ikke å bruke mus, er kravene til nettstedet det samme: Brukerne må få tilgang til alt innhold og må kunne bruke alle funksjoner ved å taste seg gjennom sidens elementer. På et tastatur er det vanligvis tabulator- og enter-tastene som brukes til dette. Kirsten Ribu HiO 2008

Manglende alternativ til multimedia og spesielle filformater Økt båndbredde gjør at lyd og video blir brukt i stadig økende omfang på mange nettsider, men ikke alle kan benytte seg av denne muligheten. Det er fortsatt slik at mange ikke har nødvendig programvare, eller mangler høytalere. Synshemmede vil ofte ha begrenset nytte av video og det samme gjelder hørselshemmede og lydopptak. Kirsten Ribu HiO 2008

Video, PDF, Flash etc Det er derfor viktig å benytte alternative måter for å presentere informasjonen som legges ut ved hjelp av lyd eller video. Vidoesnutter kan tekstes og tekstversjoner av lydklipp/video kan legges ut. Tilsvarende problemer oppstår også ved bruk av andre filformater, som for eksempel PDF-dokumenter og Flash-filer. Kirsten Ribu HiO 2008

PDF og Flash Selskaper som Adobe og Macromedia har gjort mye for å gjøre formatene PDF og Flash tilgjengelige, men det er på langt nær så tilgjengelig som HTML. Bruk av PDF krever egen programvare med en annen type brukerinteraksjon enn det som HTML dokumenter gjør. Her er det uløste oppgaver…. Kirsten Ribu HiO 2008

Vanskelige tekster ALL-undersøkelsen, som ble presenteret av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i 2003, anslår at 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en leseferdighet som er utilstrekkelig i forhold til kravene i dagens arbeids- og hverdagsliv. Kirsten Ribu HiO 2008

Begrensinger på teksten Lange ord, faguttrykk og forkortelser fører også til problemer for brukere som får teksten lest opp ved hjelp av skjermleser. Det skjer fordi skjermleseren ofte får problemer med å uttale spesielle ord. Det er også et problem dersom sidene på nettstedet er tettpakket med tekst. I en slik situasjon er det vanskelig å få oversikt. For personer med lesevansker kan det bli nesten umulig. Det er også slik at en pc-skjerm ikke er det mest behagelige sted å lese lange tekster. Begrensing er derfor en kunst som er viktig å beherske for de som publiserer. Kirsten Ribu HiO 2008

Komplisert oppbygging av sidene Et nettsted inneholder ofte store mengder med informasjon. Informasjonen er ofte ordnet i en rekke forskjellige kategorier og på ulike sider. Det er derfor svært viktig at strukturen er ordnet og ensartet. Kirsten Ribu HiO 2008

Lesevansker For personer som har en hjerneskade eller som leser langsomt, er det en stor belastning dersom nettstedet ikke er bygd opp på en enkel og logisk måte. Det er nyttig for alle brukere når det er lett å finne fram til relevant informasjon på et nettsted. Kirsten Ribu HiO 2008

Tilgjengelige nettsider – hvem har ansvar? Kirsten Ribu HiO 2008

Praktiske råd 21 råd …. Noen av dem: -> Husk at ca 40 prosent av den voksne befolkningen har en leseferdighet som ikke er bedre enn nivået på 6.skoletrinn. Skriv derfor enkelt med korte, direkte og aktive setninger. Kirsten Ribu HiO 2008

1. Sørg for enhetlig layout på nettstedet Sørg for en enhetlig layout på nettstedet. Designelementer bør gjenbrukes på alle sider. Kirsten Ribu HiO 2008

2. Skriv inn alternative tekster for grafiske elementer Beskriv alle bilder med det som kalles ”alt-tekst”. ”Alt” står for ”alternativ”, og ”alt-teksten” er den teksten som leses opp eller vises for de brukere som ikke kan se bildene. Kirsten Ribu HiO 2008

3. Bruk overskrifter for å vise strukturen De brukerne som er avhengig av systemer som leser opp sider, navigerer ofte ved hjelp av overskriftene på en nettside. Dersom overskriftene ikke er korrekt definert med overskriftstagger, men kun består av uthevet tekst, får disse brukerne problemer. Bare virkelige overskrifter markeres som overskrifter. NB! Overskriftstagger skal ikke brukes til å lage stor og iøynefallende tekst. Kirsten Ribu HiO 2008

Kirsten Ribu HiO 2008

4. Lær deg forskjellen mellom avsnitt og linjeskift Avsnitt begynner med koden ”<p>”og slutter med ”</p>” Linjeskift vises som ”<br>” eller ”<br />” Kirsten Ribu HiO 2008

5. Kjenn dine tagger og bruk dem riktig En vanlig feil er å bruke HTML-tagger som ”<blockquote>” eller ”<dd>” for å lage tekstinnrykk. Taggen ”<blockquote>” er beregnet på å angi sitater og vil av en skjermleser bli lest opp som et sitat Taggen ”<dd>” er beregnet på definisjoner og vil gi HTML-feil dersom den brukes isolert og ikke sammen med den tilhørende termen i en ”<dt>”-tagg. Kirsten Ribu HiO 2008

6. Datatabeller må gjøres forståelige Tabeller må være enkle Gjør tabeller så enkle som mulig, helst ikke mer avansert enn en timeplan. Lag heller flere enkle tabeller enn én stor og kompleks tabell. Sørg for at rad- og kolonneoverskriftene er markert som tabelloverskrifter. Gi tabellen en egen overskrift og lag eventuelt et tekstlig resymé som klargjør de viktigste konklusjonene man kan trekke av tabellen. Kirsten Ribu HiO 2008

7. Bruk meningsbærende lenketekster Lenker er selve limet som binder nettsider sammen, og lenkene må selvfølgelig kunne brukes av alle. Et vanlig eksempel er de lenkene som er utstyrt med teksten ”Les mer”. Navigerer man ved å hoppe fra lenke til lenke, eller ved å få lest opp en liste over samtlige lenker på en side, gir ikke ”Les mer” fem ganger etter hverandre mening. Kirsten Ribu HiO 2008

9. Unngå lenker som åpner sider i nye vinduer Lenker som åpner nye vinduer blir ofte benyttet for å sørge for at brukeren må bli på det nettstedet han er inne på, men effekten er ikke alltid den ønskede. Men et nytt vindu dekker for det eksisterende. Brukeren kan heller ikke benytte nettleserens tilbake-knapp for å komme tilbake til startsiden. Vanskelig for personer med forståelsesvansker og personer som bruker skjermlesere. Kirsten Ribu HiO 2008

10. Strukturer teksten Tekster som er vanskelige å lese og å forstå, er et problem for alle. Det blir vanskelig å finne den informasjonen man søker, og brukeren vil bruke lang tid for å få det ønskede utbyttet. Personer med lesevansker og brukere av skjermlesere har spesielt store problemer med lange og vanskelige tekster. Kirsten Ribu HiO 2008

Både enkel og full versjon Del opp siden i to deler. En del med korte hovedpoenger fra teksten med lenke til den andre delen som inneholder den fullstendige teksten. Når en bruker kommer til den første delen skal han/hun kunne avgjøre hvorvidt informasjonene er tilstrekkelig. Deretter kan brukeren avgjøre hvorvidt det er aktuelt å gå videre og lese fullversjonen. Mange vil dessuten foretrekke å skrive ut fullversjonen i og med at det er anstrengende å lese lange tekster på skjerm. Kirsten Ribu HiO 2008

Slik gjør du det Lag to versjoner, et kort med hovedpoengene og en fullversjon. Lag en lenke fra den korte til den lange versjonen. Kirsten Ribu HiO 2008

17. PDF – ikke tilgjengelig for alle PDF står for ”Portable Document Format”, og er et format utviklet av Adobe Systems. PDF er et populært format. En av grunnene til populariteten er at det bevarer dokumentenes opprinnelige utseende. Dessverre er mange PDF-dokumenter ikke tilgjengelig for alle, og det bør derfor suppleres med andre formater. Kirsten Ribu HiO 2008

PDF Selv om PDF-filer ikke er fullt ut tilgjengelige, kan du gjøre en del for å forbedre dem. Leverandøren – Adobe – har gjort mye for å gjøre PDF- filer mer tilgjengelig for flere av de brukergruppene som er avhengig av kompenserende hjelpemidler, men det blir ikke like tilgjengelig som vanlig HTML. Kirsten Ribu HiO 2008

21. Bruk testverktøy Kontroller alle ferdigstilte sider. Dette er særlig viktig dersom du ikke har mye erfaring med tilgjengelighet. Det finnes verktøy på nettet som kan teste sidene dine uten at du selv installerer programvare på din egen PC. Det finnes også verktøy som du enkelt kan installere og som du kan bruke til å sjekke sider som ikke er lagt ut. Kirsten Ribu HiO 2008

Testing Det er oppgaven som avgjør hvilke du skal benytte. Har du installert Accessibility Toolbar kan du kontrollere at selve HTML-koden er korrekt. Det gjør du ved å velge Validation > W3C HTML Validator, og deretter velge det som passer til situasjonen. Kirsten Ribu HiO 2008

W3C og WAI Du bør sørge for å følge de retningslinjer og standarder som finnes hos W3C (World Wide Web Consortium). Det er viktig å teste nettstedet ved å la faktiske brukere prøve det ut og gi tilbakemelding. Kirsten Ribu HiO 2008

W3C og WAI Det mest anerkjente og hyppigst benyttede grunnlaget for arbeid med tilgjengelighet er retningslinjene fra Web Accessibility Initiative (WAI). WAI er en undergruppe i W3C. Kirsten Ribu HiO 2008

WAI WAI arbeider på 3 områder med tilgjengelighet: innhold på nettsider: Web Content Accessibility Guideline (WCAG). utviklingsverktøy: Authoring Tool Application Guideline (ATAG). nettlesere: User Agent Accessessibility Guideline (UAAG). www.w3.org/WAI/ Kirsten Ribu HiO 2008

Ressurser WCAG 1.0 finner du på adressen: www.w3.org/TR/WCAG10/ Teknikker tilpasset WCAG 1.0 finner du på: www.w3.org/TR/WCAG10-TECHS/ HTML-teknikkene tilpasset WCAG 1.0 finner du på: www.w3.org/TR/WCAG10-HTML-TECHS/ CSS-teknikker tilpasset WCAG 1.0 finner du på: www.w3.org/TR/WCAG10-CSS-TECHS/ Kirsten Ribu HiO 2008

Ressurser Det finnes flere nettsteder som beskriver hvordan retningslinjene kan implementeres i praksis. Et slikt nettsted er Accessify www.accessify.com, som har samlet en rekke linker og verktøyer som er nyttig for å kunne kontrollere og forbedre tilgjengeligheten. Kirsten Ribu HiO 2008

Ressurser På www.webaim.org/ finner du også mange gode råd og verktøy. Nettsteder og tilhørende URLer ikke alltid like lett å finne tilbake til. Derfor har Deltasenteret www.shdir.no/deltasenteret/ og Norge.no www.norge.no egne sider som gir deg oppdatert informasjon om tilgjengelighet og arbeidet med å fremme tilgjengelighet i Norge. Kirsten Ribu HiO 2008

HTML-verktøy W3Schools W3Schools er en referansemanual for HTML. Her kan du se hvilke HTMLtagger som er i bruk og hvilke attributter som finnes. Her kan du også finne ut hvilke tagger som hører til i hvilke HTML-versjoner, hva taggene kan brukes til og hvilke nettlesere de fungerer i. W3Schools er integrert i Accessibility Toolbar. Se menypunktet References > Language references, eller på adressen: http://www.w3schools.com/tags/ Kirsten Ribu HiO 2008

W3C HTML validator W3C’s HTML-validator kan brukes for å teste hvorvidt nettsiden overholder en valgt HTML-standard. Dersom HTML-koden ikke er riktig, er det stor sannsynlighet for at nettsiden heller ikke er tilgjengelig. Testing av nettsider bør derfor alltid starte med en test av HTML-koden. HTML-validatoren er integrert i Accessibility Toolbar, men finnes også på adressen: validator.w3.org Med HTML-validatoren kan man både teste sider som er lagt ut på nettet og laste opp og teste sider som ennå ikke er lagt ut. Kirsten Ribu HiO 2008

HTML Tidy HTML Tidy er et program som rydder opp i HTML-dokumenter. Programmet kan fjerne spesielle koder som blir satt inn når Microsoft Word brukes til å generere HTML-dokumenter. HTML Tidy er integrert i Accessibility Toolbar, men du finner den også på adressen: infohound.net/tidy/ Kirsten Ribu HiO 2008

WCAG-retningslinjene WCAG-retningslinjene deler opp kravene til tilgjengelighet i tre nivåer: Krav som må oppfylles, utgjør ”nivå 1” eller ”A”. Krav som bør oppfylles, utgjør ”nivå 2” eller ”AA” . Krav som kan oppfylles og som forbedrer tilgjengeligheten ytterligere, utgjør ”nivå 3” eller ”AAA”. Kirsten Ribu HiO 2008

Innstilling av tekststørrelse i Internet Explorer Alle nettlesere har innebygd en funksjon som gjør det mulig å endre tekststørrelse. Likevel er det slik at mange nettsider overstyrer denne funksjonen. Dette skjer ofte fordi webdesigneren ønsker at sidene skal framstå med det samme utseendet uansett hvilke nettleser og hvilke innstillinger som benyttes. Resultatet blir at mange brukere rett og slett ikke kan lese teksten på nettsiden. Kirsten Ribu HiO 2008

Leselist Satellite fra Bojo as Kirsten Ribu HiO 2008

Hvordan funksjonshemmede opplever nettet Film med funksjonshemmede nettbrukere kan lastes ned fra: www.doit.wisc.edu/accessibility/video Kirsten Ribu HiO 2008

Offentlige retningslinjer for nettsteder Du finner nærmere informasjon om hvilke krav til som stilles til offentlige nettsteder på Norge.no. Retningslinjer for hvordan Internett kan bli tilgjengelig for alle finner du sidene til Deltasenteret. Se: http://www.norge.no/kvalitet/default.asp http://www.shdir.no/samspill/involvere_brukerne/internett_for_alle/ Se også Deltasenterets sider: http://www.shdir.no/deltasenteret/ Kirsten Ribu HiO 2008

Ukeoppgave: Gruppeoppgave: Tilgjengelig nettside (sider). Tema: Universell utforming. Siden skal være tilgjengelig. Bruk veilederen fra Deltasenteret. Skriv url til siden i dokumentet med ukeoppgaver. Innlevering sammen med ukeoppgavene 14. mars. Kirsten Ribu HiO 2008