Turing-testen En person stiller alle mulige spørsmål til noe som enten er en maskin eller et menneske. Hvis ingen person greier å avgjøre om det er maskinen eller et menneske som svarer, uansett hvilket spørsmål som stilles, trekker Turing den slutning at maskinen kan tenke.

Fordeler med Turingtesten: Gir en objektiv forestilling av hva intelligens er, dvs. oppførselen til noe som er oppfattet som intelligent, gjennom svar på spørsmål. Hindrer å bli avledet av forskjellige ubesvarte spørsmål om hva intelligens er, dvs. unngår problemet med å definere intelligens. Eliminerer alle forstyrrelser fra levende organismer ved at spørsmålsstilleren kun fokuserer på svarene på spørsmålene.

Kritikk av Turing-testen: Bruker kun symbolsk problemløsning, dvs. gjennom språket – begrepsapparatet. Andre sider/komponenter ved intelligens som for eksempel persepsjon/sansing vurderes ikke. Er maskinens intelligens det samme som menneskelig intelligens? Må maskinen bli dårlig til å regne for å bli intelligent? Kanskje maskinens intelligens burde defineres annerledes?

Har noen maskin bestått testen?

NEI UMULIG(?) å lage en maskin som skal kunne svare på alle spørsmål, og kunne gi råd i enhver mulig situasjon. Fleksibilitet er intelligensens varemerke. Overføre erfaring og kunnskap til nye situasjoner.

Brukes Turing-testen i dag? Avarter av Turing-testen brukes til å evaluere systemer innen mer avgrensede, lukkede områder, som f.eks. ekspertsystemer. Innen f.eks. medisin har flere ekspertsystemer passert testen.

Gødels (1906 – 1978) Ufullstendighetsteorem: –I enhver teori vil det dukke opp teoremer som ikke lar seg bevise innen teorien. Hvis teorien utvides slik at teoremene lar seg bevise vil det dukke opp et nye teoremer som ikke lar seg bevise i den nye utvidede teorien, og slik forsetter det…

Hva med kreativitet? Hva med sansing? Ada Lovelace: En datamaskin kan kun gjøre det den er programmert til, dvs. kan ikke trekke nye slutninger. Men ekspertsystemer har trukket konklusjoner som ekspertene ikke kjente på forhånd! (Kombinere gammel kunnskap på ny måte). Mange forskere tror at dataprogrammer skal kunne uttrykke menneskelig kreativitet.

NB! Vi trenger generelle teorier for å forklare intelligens hos mennesket så vel som hos en maskin, og anvende disse teoriene til å løse problemer.