JUS201 Dag

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Praktisk oppgave 7 Prosessuell kompetanse -Klageregler -Omgjøring uavhengig av klage Materiell kompetanse -Legalitetsprinsippet -Forvaltningsrettslige grunnprinsipper

Oppgave 7

Steinar Taubøll - UMB Klagefristoppgaven Ting å legge merke til: Fristregler er ofte vanskeligere enn det ser ut til Fristberegning kan variere med sakstype Tre viktige tidspunkter: Start – Avbrytelse – Slutt Forskjellen på ”kommet frem” og kommet til kunnskap Forskjell på direkte levering, vanlig post og e-post Fristen i fvl § 29 står i kap VI og gjelder derfor enkeltvedtak Løsningsforslag: Fristen løper fra og går ut Avbrytelse skjer når mailen kommer til Ottos klage har kommet for sent

Klagefrister i forvaltningsloven

Steinar Taubøll - UMB Klagefrister Generelt om frister: -Når begynner fristen å løpe? -Hvor lang er den? -Hvordan avbryter man utløpet av fristen? Sammenlign med foreldelse av krav, Foreldelsesloven §15 -Kan fristen forlenges av spesielle forhold? -Er det samme frist for alle?

Steinar Taubøll - UMB Hovedregel fvl. §§ 29 og 30: Klagefrist på 3 uker 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Gitt til off. tjenestemann med fullmakt Mail kommet frem til organets klageadresse vedtak Postklage mottatt

Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 1: Part krever begrunnelse etter § 24,3 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap vedtak 3 uker Begrunnelseskrav framsatt Begrunnelse mottatt

Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 2: A har fått en rettighet. B klager. 3 måneder vedtak Kjennskap 1 3 uker Kjennskap 2

Steinar Taubøll - UMB Spesialtilfelle 3: Posten kom ikke fram til organet Frist Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Får vite at erklæring ikke har kommet frem 1 uke

Steinar Taubøll - UMB Oppreisning etter § 31 for oversittet klagefrist ”Kan” behandle klagen Hvis klageren ikke kan lastes Eks: Ikke fått vite om fristens lengde Eks: Vært alvorlig syk Hvis klageren kan lastes (ikke har en god unnskyldning) må han ha ”særlige grunner” Eks: Helt nødvendig sosialstønad Etter et år er det uansett for sent

Hva kan bli resultatet av klagen?

Steinar Taubøll - UMB Klageinstansens kompetanse Fvl. § 34 Klageinstansen prøver alle sider av saken Statlig organ skal ”legge vekt på” kommunalt selvstyre ved skjønnsprøving Ikke bundet av klagerens grunner Kan ta hensyn til nye fakta i saken Større frihet enn en overordnet domstol

Omgjøring uavhengig av klage

Steinar Taubøll - UMB Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 Omgjøring av eget vedtak: -Hvis det ikke er til skade for noen -Hvis ingen har fått vite om vedtaket -Hvis vedtaket må anses ugyldig -Kan også gjøres etter klage. Klagen går da ikke til klageinstansen -Ingen frister, men mindre materiell mulighet

Steinar Taubøll - UMB Omgjøring uavhengig av klage Fvl. § 35 Overordnet organ omgjør vedtaket: -§ 35,3: Mulig innen korte frister -Større materielt spillerom Eks: Bredvold Skoger AS – konsesjon Statens landbruksforvaltning omgjør fylkeslandbruksstyrets vedtakBredvold Skoger AS – konsesjon § 35,5 henviser til kompliserte ulovfestede regler. -Sikkerhetsventil for forvaltningen ved tungtveiende samfunnsinteresser Eks: Omgjøre utslippstillatelse som ødelegger byens drikkevann

Materiell kompetanse

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Materiell kompetanse Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold -Må bygge på riktig jus -Må bygge på korrekte fakta -Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse Fokus på innholdet i et vedtak Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov Prinsipp av grunnlovs rang Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Vedtak eller faktiske handlinger? Et vedtak berører din rettslige stilling Eks: Du pålegges å rive en ulovlig oppsatt hytte Eks: Du pålegges å ta en vaksine Lærebokas kap. 42 En faktisk handling berører deg fysisk Eks: Kommunens bulldoser kjører ned hytta Eks: Sykepleiere holder deg fast og stikker sprøyta i deg Inngripende handlinger er i utgangspunktet straffbare Selve tvangen må ha særskilt lovhjemmel Lærebokas kap. 39 (ikke pensum)

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Begrepsbruk -”Kompetanse” betyr evne til å treffe til å treffe rettslig bindende beslutninger (vedtak) -Beslutninger uten kompetanse får ikke de rettsvirkninger innholdet tyder på. De er ugyldige -En faktisk handling kan ikke bli ugyldig, men ulovlig -Ikke alt som skjer i offentlig regi er myndighetsutøvelse. -Ikke all myndighetsutøvelse er inngripende

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen Kan spores tilbake til folkesuverenitetsprinsippet Folket selv gjennom sine valgte representanter skal bestemme grensene for forvaltningens virksomhet John Locke: ”Essay on civil government” 1690 Rousseau: ”Samfunnskontrakten” 1762 Delvis tatt inn i grunnloven §§ 96 og 99 Lignende regler i Magnus Lagabøtes landslov 1274 – Kongen måtte følge lovene som var vedtatt på tinget

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen Delvis begrunnet i maktfordelingsprinsippet -Før parlamentarismen var det ofte motsetninger mellom Regjeringen og stortingsflertallet -I dag viktigere å fokusere på kontrollen av det store forvaltningsapparatet Legalitetsprinsippet er fundamentet for domstolenes kontroll med forvaltningen -Beskytter borgerne på grunnlag av loven

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Bakgrunnen Kravet om stortingsbehandling er også viktig for den politiske opposisjon -Opposisjonen er ikke tilstede i Regjeringen -Stortingsbehandling krever grundighet -Komitébehandling mer demokratisk enn bare høringer -Sakene blir mer fokusert i media – mulighet for flere å komme med innspill

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Virkninger Økt forutberegnelighet Minsker faren for myndighetsmisbruk Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne Bedre rettssikkerhet for den enkelte Nært beslektet med menneskerettighetene

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kort om menneskerettigheter i norsk rett Menneskerettsloven av 21 mai 1999 nr. 30 -Inkorporerer flere internasjonale konvensjoner i norsk lov EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Flere FN-konvensjoner -Ved motstrid går disse reglene foran vanlige norske lover (unntatt grunnloven) -Unntak fra konvensjonenes hovedregler er i noen tilfeller mulig, men må vedtas i formell lov. (Eks: EMK art. 8 og 10)

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet som sperre Vedtaket må ha hjemmel i lov Det må være en ubrutt kjede av hjemler fra Stortinget til vedtaket Lov – forskrift – vedtak Hva med uklare lovtekster og skjønn? -Legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor Eks: Hønsehaukdommen -Forvaltningens skjønnsfrihet avgjøres ved tolkning av loven

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren Helhetsvurdering Hvilket livsområde? Inngrepets art? Hvordan rammer det? Hvor tyngende er det? Hvor viktig er det for samfunnet at det gjøres et inngrep?

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold Hvor presist må forvaltningens kompetanse angis i loven? -Generelle formuleringer øker forvaltningens spillerom og kan uthule kravet til lovhjemmel -Upresise tekster svekker forutberegneligheten Hva hvis lovtekstene ble helt presise? -Ikke rom for faglige, politiske og skjønnsmessige vurderinger i forvaltningen Eks: Umulig å ta hensyn til individuelle forhold hos søkeren

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold Forvaltningen må utstyres med de nødvendige fullmakter – ikke mer Fullmakter til å treffe vedtak eller lage forskrifter skal ikke brukes uten at det er nødvendig Domstolene supplerer fullmaktene med uskrevne regler om myndighetsmisbruk

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Unntakene Kravet til formell lov fra Stortinget er hovedregelen Unntakene er: 1.Organisasjons- og instruksjonsmyndighet 2.Det offentliges private autonomi 3.Spesielle kompetanseregler i grunnloven 4.Andre sedvanebaserte kompetanser LOV

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Unntakene 1. Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Innenfor statens eget rettsområde. Bestemme over underordnede organer og de ansattes arbeid. 2. Det offentliges private autonomi Eks: Trenger ikke lovhjemmel for å bestemme over bygg og inventar. 3. Spesielle kompetanseregler i grunnloven = Stortinget i plenum vedtar skatt og bevilginger Ikke noe stort unntak. Det skjer uansett i Stortinget 4. Andre sedvanebaserte kompetanser Helt spesielle situasjoner Eks: ulovfestet rett til å omgjøre vedtak, jfr. fvl. § 35,5 Eks: enkelte tilfeller av nødrett

Forvaltningsrettslige grunnprinsipper

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningsrettslige grunnprinsipper Legalitetsprinsippet Forsvarlighetsprinsippet Forsvarlig saksbehandling Mesteparten lovfestet i forvaltningsloven Saklighetsprinsippet Avgjørelser må være saklig motiverte Må ivareta samfunnets interesser Må ikke legge vekt på personers religion, politisk syn osv. Likebehandlingsprinsippet Unngå usaklig forskjellsbehandling

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningsrettslige grunnprinsipper Domstolskontroll med forvaltningen -Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs rang (konstitusjonell sedvanerett) -Hva kan domstolene overprøve? Hjemmel for avgjørelsen (legalitet) Om saksbehandlingsreglene er fulgt Om riktig faktum er lagt til grunn Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt

Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningsrettslige grunnprinsipper Domstolskontroll med forvaltningen (forts.) -Hensiktsmessighet innenfor skjønnsgrensen overprøves ikke av domstolene Rt s. 738 (Fett og lim) -Subsumsjon ved skjønnsmessige ord og uttrykk overprøves ikke i alle tilfeller Rt s (Naturfredningsdommen): unntakene må begrunnes Rt s (Utvisningsdom II) vurderingstema av ”typisk rettslig natur” overprøves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv. Mindre overprøving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgjørelsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise