Forslag til masteroppgaver innen Matplanter 2008

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Advertisements

Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Vi har det mestei nærheten
Økt frukt- og bærproduksjon i Oslofjordregionen
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Vestoppland forsøksring
Oppsummeringsmøte Jordbær
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Brasil. Utvikling i jord- og hagebruk
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
STUDIER VED INSTITUTT FOR PLANTE- OG MILJØVITENSKAP OPPTAK 2012
1. 2 … mer enn bare ett kosttilskudd ! Introduksjon til Spirulina by Marcus Rohrer ® !
Energi i celler Lars Magnuss, Veggarr og EiWind. Hvilke oppgaver har cellene?  Vekst  Bevegelse  Oppbygning og nedbrytning av stoffer.
Nye metoder for økologisk dyrking av bringebær i polyetylentunneler
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Vitaminene Fett- og vannløselige
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Økonomi i økologisk korndyrking
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Vitaminer.
Anne-Kristin Løes - Bioforsk Økologisk
Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights Reserved - McGraw Hill Companies Genteknologi Kapittel 19 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission.
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
Institutt for plantevitenskap
Grunnleggende ernæring
Fremtiden starter med dine spørsmål!.
utfordringer og mulige løsninger til økologisk grønnsaker dyrking
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Hva er kjemi? Alt i naturen består av stoffer Hvordan er de bygget opp? Hvilke egenskaper har de? Hvordan kan stoffene reagere med hverandre og danne nye.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Arctic Food – Best i verden! Er det en myte, eller kan det dokumenteres? Nordområdekonferansen 2007 Bodø 8.-9.november Espen Haugland Bioforsk Nord.
Bachelor Biovitenskap Bachelorstudiet ved IBV er for deg som vil lære om biologiske prosesser og systemer, fra molekyler og celler til populasjoner og.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
Jordbruksforhandlingene Presentasjon 9.12, 2016
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB
Trygg mat og næringsstoffer
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
IPV Institutt for plantevitenskap
Avling i økologisk epledyrking
Kurspakke økologisk epledyrking
Korn, Frø og kornprodukter
Fibromyalgi og mitokondriar
Hva gir oss energi i maten
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Den ekstreme tørkesesongen 2018
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Forslag til masteroppgaver innen Matplanter 2008 Aktuelle veiledere: Magnor Hansen: magnor.hansen@umb.no Siv Fagertun Remberg: siv.remberg@umb.no Anne Kjersti Uhlen: anne.uhlen@umb.no Anne-Berit Wold: anne-berit.wold@umb.no Sidsel Fiskaa Hagen: sidsel.hagen@umb.no

Masteroppgavene er aktuelle for studenter innen: - Plantevitenskap - Matvitenskap - Plantebiologi Fokus for oppgavene kan være: Kvalitet i matplanter Plantefysiologiske spørsmål Effekter av dyrkningsteknikker og/eller lagring Effekter av jord og klima Analysemetoder Nye arter innen bær, frukt og grønnsaker Mat- og helserelaterte problemstillinger Oppgavene vil ofte være tilknyttet forskningsprosjekter!

Cerealier: Kvalitet i korn til mat og fôr Bygg og havre til mat Gener for kvalitet Betydning av klima og dyrkingsmiljø Bygg og havre til mat Helserelaterte stoffer i korn: Fiber, sporelementer, antioksidanter mm. Nisjeproduksjoner: Spelt, emmer, einkorn, gamle sorter Norske genressurser innen korn Oppgavene kan vinkles mot: Dyrking og dyrkingsmåter i felt eller veksthus Effekter av genotype og miljø Hele verdikjeden – i samarbeid med produsent eller mølle/bakeri Analysearbeid

Oljevekster: Raps og rybs Kvalitet i raps og rybs - mat, fôr eller energi Effekt av sortsvalg og dyrkingsmetoder Analysering av helseriktige innholdsstoffer (fettsyrer, stereoler, vitaminer, fiber) Høstemetode og lagring

Frukt og bær Blomsterknopper hos epletre – en betingelse for avling Jordbær med kvalitetsegenskaper som både forbrukerne og dyrkerne ønsker Variasjon innen artene Stikkelsbær – kan vi få et oppsving på denne kulturen? Nye bærslag - et nisjeprodukt?

Bær med naturlige konserveringsmidler Flere forslag på frukt og bær (egnet for forskjellige studieretninger): Bær med naturlige konserveringsmidler Bæraronia: Dyrking, produktutvikling, forbrukeraksept Skogsblåbær: Variasjoner i planteegenskaper, bærstørrelse, kvalitet og lagringsevne Solbær: Sorter, høstetidspunkt, modningsgrad, antioksidanter Bærarter og sorter: Innhold av vitamin C (L- og dehydro-ascorbinsyre), metodestudier Pæresorter: Kvalitetsegenskaper, innhold av antioksidanter

Grønnsaker Dyrking av orientalske grønnsaker: Det er en økende etterspørsel asiatiske grønnsaker, og vi må lære å dyrke slike grønnsaker i Norge. Minigrønnsaker: Utprøving av ulike sorter blomkål og/eller brokkoli Betydningen av plantetetthet og høstetidspunkt på størrelse og kvalitet Innhold av vitamin C i brokkoli: Under dyrking: fra tidlig knopp til fullt utviklet hode Effekt av lagring på brokkolihoder høstet på forskjellig utviklingstrinn Jordskokk - gammel grønnsak frem fra glemselen. Aktuell vekst med tanke på innhold av inulin. Dyrking, lagring, anvendelse.

Matplanter: Mat og helse Cellelinjestudier: Effekter av ekstrakter fra matplanter (f.eks. eple, grønnkål, bringebær) på cellevekst hos humane celler Effekter av helserelaterte innholdstoffer i planter (flavonoider, glukosinolater) på genuttrykk i humane celler QTL (quantitative trait loci) -studie: Genetisk variasjon av antioksidanter (flavonoider) i eple Hvilke gener regulerer innholdet av antioksidanter (flavonoider) i eple?

Noen konkrete eksempler: Effekt av temperatur i kornfyllingsfasen for kvalitet av havre til mat og fôr Veksthusforsøk i havre med kontrollert temperatur i kornfyllingsfasen Analysering av stivelse, protein, fett, fiber, beta-glukan Variasjoner i fettinnhold og fettsyresammensetning i raps og rybs dyrket for produksjon av olje Samarbeide med Norsk Matraps AS Innsamling av prøver fra forsøk og praktisk dyrking. Analysering av fett og fettsyresammensetning

Noen konkrete eksempler: Bakekvalitet i hvete, variasjoner på grunn av variasjoner i klima og jordforhold Veksthusforsøk med kontrollert temperatur i kornfyllingsfasen Analyser av prøver fra feltforsøk med hensyn på bakekvalitet Studier av kornet utvikling i kornfyllingsfasen Genressurser hos kornarter Gamle sorter og arter av ulike kornarter: Karakterisering av nye og viktige kvalitetsrelaterte egenskaper

Noen konkrete eksempler: Økt verdiskapning i norsk kornproduksjon – samarbeide med Frogn Korn Muligheter for dyrking og omsetning av spesialkvaliteter designet for ulike formål. 6. Økologisk produksjon av matkorn Dyrkingssystem, og betydning for variasjoner i kornstørrelse, innholdsstoffer og kvalitetsegenskaper Proteinvekster for norske forhold Dyrkingsstabilitet, avlingsnivå, proteininnhold og andre agronomiske egenskaper