IMT3102 Objektorientert systemutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Prosjektrettet systemarbeid Tema: introduksjon til systemarbeid
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Kan arbeidsmetodikken i IT-prosjekter overføres til rådgiverene ? VIANOVA Network Meeting 2013 Geir Andersen/Vianova Systems AS.
Forelesning IMT Februar 2011
Innføring i The Rational Unified Process
Forelesning IMT Februar 2006
Figur 1.1 Dag-til-dag-ledelse i et helhetsbilde i organisasjonen, hvor IT organisasjonen er dominert av virksomhetsperspektivet (Kilde: Bo Hjort Christensen,
Elementer av en utviklingsprosess
IMT OOSU 28.sept Dagens tema : forts. DESIGN PATTERNS ObjektOrientert Design = Bevissthet i tildeling/fordeling av ansvar til softwareklasser for.
Smidige metoder , SCRUM DAGENS : Smidige (agile) systemutviklingsmetoder Kort repetisjon av SU-modellene fra IMT2243-emnet Generelt om Smidige.
UML Distilled kap. 2 Kirsten Ribu
UML Distilled kap Kirsten Ribu
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
1 KravprosessenKravprosessen Noen sentral punkter.
Introduksjon til systemutvikling
Kryptografi og nettverkssikkerhet
IMT2243 Systemutvikling 24. Januar 2008 Tema : Estimering i SU-prosjekter n Estimering av innsatsbehov i SU- prosjekter Pensum : Sommerville 26.
OOSU PATTERNS (mønstre) Hva er et Pattern – opprinnelsen Mal for en Patternbeskrivelse Typer Pattern vi anvender innen systemutvikling Noen eksempler.
4/4/2017 IMT2243: 17.februar 2011 Domenemodellering / Konseptuelle Klassediagram Monopol- eksempel SSD : System Sequence Diagram Kort repetisjon av teknikken.
Patterns (mønstre) Patterns er erfaringer Patterns er best-practices Patterns er how-to Patterns er velkjent design Larman: ” ’new Pattern’ is an Oxymoron”
Hovedprinsipper i Rational Unified Process
Bendik Bygstad Høgskolen i Vestfold Innføring i The Rational Unified Process Bendik Bygstad NITH 1.time: Noen grunnproblemer i systemutvikling 2.time:
Bendik Bygstad Høgskolen i Vestfold RUP-prosjekt Sammenhengen med UML 1.Hovedstruktur i RUP-prosjekter 2.Faser og iterasjoner 3.Sammenhengen med.
Patterns (mønstre) Patterns er erfaringer Patterns er best-practices Patterns er how-to Patterns er velkjent design Larman: ” ’new Pattern’ is an Oxymoron”
Objektorientering i systemutvikling god organisering av kode UML som beskrivelsesspråk softwareprosesser.
Kirsten Ribu HiO Systemutvikling – LO 135A Høsten 2005 Kirsten Ribu.
Oppsummering av hovedområdene i kurset LO 135A Kirsten Ribu
Kirsten Ribu HiO Systemutvikling – LO 135A Våren 2005 Kirsten Ribu.
The Torvald Klaveness Group
UNINETT-konferansen 1. – 3. oktober 2013
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
A UML-based Design Environment for Interactive Applications Paulo Pinheiro Da Silva og Norman W Paton IEEE, Second International Workshop on User Interfaces.
Combining Compound Conceptual User Interface Components with Modelling Patterns - a Promising Direction for Model-based Cross-platform User Interface Development.
Ledelse av smidige prosjekter – gi slipp på kontrollen?
Velkommen Tema: Prosjektretrospektiver Johannes Brodwall
Tema: Test First Positivist: Det som ikke kan måles, eksisterer ikke! Reduserer sjanser for defekter! Gir en oppdatert ”TODO-liste” Gir trygghet til å.
Ledelse av systemutviklingsprosjekter Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
Tema: Prosjektretrospektiver
”Voksne funksjonshemmedes læring” - - Skandinavisk innsats i takt eller utakt?
J.G. Mæland, august Trygdemedisin – en oppdatering J.G. Mæland Seksjon for sosialmedisin Institutt for sammfunnsmedisinske fag.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Å omfavne forandringer med ekstrem programmering(XP) Brukt i In140 Skrevet av Ola Bø Bygger på Kent Becks artikkel "Embracing change with extreme programming."
Valgfag på Kastellet skole
PUG-NORWAY OKTOBER 2008 THOMAS SKJØRTEN, HILDE ANDREASSEN UML og OpenEdge OOABL.
Introduksjon til begreper, definisjoner former og rådgivningsprosessen
Utvikling og utnyttelse av virksomheters kunnskap DND Meetup, 11. sept Frank Lillehagen.
HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Hvordan høyne vår kompetanse innen yrkesrettet attføring? Studium i yrkesrettet attføring APS – konferansen 11.April 2005 Aage Støren Tøssebro.
Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Systemutviklingsmetoder Kravspesifikasjon Kirsten Ribu.
DRI2001 h05 - Forelesning 21.sept Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Hva er systemutvikling.
DRI2001 h04 - Forelesning Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning Hva er systemutvikling (SU)
Kirsten Ribu HiO Systemutvikling – og web- baserte systemer Høsten 2005 Kirsten Ribu.
FINF- H -04, 21 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 39 Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern som.
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 11 Sommerville kap 12 – del 1.
Perspektiver i sosiologien (Cuff, Sharrock, Francis, 1995) ”Strukturalisme” ”Mening og handling” Cuff, Sharrock og Francis’s skille.
Objektorientert design In 140 Sommerville kap 12 – del 1.
Introduksjon til in 140 Systemering. In 140 Systemering Forelesninger Rom 112 –Mandag –Torsdag Lærebok: –Sommerville, Ian. Software.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Kap. 23 – Software Engineering How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Rammer for og organisering av eForvaltningen
RUP-prosjekt Sammenhengen med UML
Utskrift av presentasjonen:

IMT3102 Objektorientert systemutvikling Faglærer : Tom Røise IMT3102 Objektorientert systemutvikling 10 studiepoeng – studieretning Programvareutvikling Emnet forutsetter IMT2242 Systemutvikling 6 timer pr uke : forelesning, diskusjon, case, mappearbeid Evalueringsform : mappeevaluering !!! Tre individuelle arbeider – to skal i presentasjonsmappa Tre gruppe arbeider – to skal i presentasjonsmappa Karakter settes ut fra presentasjonsmappa – ingen eksamen Utstrakt tilbud om veiledning gjennom semesteret, men IKKE retting underveis – kan forbedre arbeidene Et prosjektarbeid utføres mot en reell oppdragsgiver – dette inngår som enkelte av mappearbeidene 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005 IMT3102 - Objektorientert systemutvikling

Målformuleringen i emnebeskrivelse Studentene skal ha kunnskaper om inkrementelle og iterative systemutviklingsprosesser og kunne gjennomføre analyse og design basert på objektorientert modellering i modelleringsspråket UML. Videre skal de også ha kjennskap til bruk av Patterns ved design av programvare. 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Temaer Kursets hovedtemaer ”Vekt” Systemutviklingsmetodologier/ prosessrammeverk (30) Objektorientert analyse og design med anvendelse av Unified Modelling Language (40) Arkitektur og Design Patterns (30) Sitat fra pensumboka (Larman) : ”This is an introduction to OOA/D while applying the Unified Modeling Language (UML), patterns, and the Unified Process” s.4 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Repetisjon IMT2242 Systemutvikling: Tradisjonelle Systemutviklingsmodeller 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

forts. repetisjon Moderne tilnærminger til systemutvikling EXTREME PROGRAMMING : Verdigrunnlag : Communication, Simplicity, Feedback, Courage 12 pratices : On-site Customer Test før kode System Metafor Refactoring Små releaser Enkelt Design (DTSTTCPW) Planning Game Kontinuerlig integrasjon Par programmering Kode standard Felles eierskap 40 timers uke 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

forts repetisjon Systemutviklingsprosjekter bør alltid forankres i en utviklingsmodell. Denne danner rammeverket for hele prosessen, og gir oss den grunnleggende strukturen for arbeidet i prosjektet. Generiske aktiviteter som Spesifikasjon, Utvikling, Testing må ivaretas Det er ingen direkte føringer mellom det å drive objektorientert systemutvikling og bestemte utviklingsmodeller, men valg av modell og metodeverk må sees i sammenheng. Tendensen er en dreiningen mot utviklingsmodeller som ”dyrker” iterasjoner og inkrementell utvikling. 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Systemutviklingsmetoder Bruk av metodebegrepet I IMT3102 tillegges begrepet systemutviklingsmetode det faglitteratur omtaler som ”methodology” Noen definisjoner / beskrivelser : The American Miriam-Webster dictionary : “Methodology :1) a series of related methods or techniques; 2) the study of methods Avison & Fitzgerald – 95 “ A system of procedures, techniques, tools and documentation aids, usually based on some philosophical view, which help the system developers in their efforts to implement a new information system.” Cockburn - 99 “Methodology means the role definitions, job descriptions, activities and exchange deliverables of everyone on the project.” Koblinger mellom metodologi, modell, metode, teknikk, prosessrammeverk .. 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

The New Methodology Artikkelsamling, art.1, M.Fowler Det finnes ingen enerådende klassifisering av systemutviklingmetoder, men de senere årene har skillet mellom såkalte ”Heavy methodologies” og ”Agile methodologies” blitt stadig mer etablert. Fowler skiller mellom ”Predictive” og ”Adaptive” metoder. Aktuelle Agile metoder : XP Crystal, ASD, Scrum, FDD, DSDM Eksempler på Heavy metoder : Fossefall, rendyrket inkrementell utivkling Hvor plasserer vi for eksempel : RUP, Open Source 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

SCRUM http://www.controlchaos.com/about/ 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Myke metoder og teknikker Artikkelsamling, 2, Avison m.fl. Definering av prosjektspesifikke metoder der man selv ”syr” sammen sitt eget prosessrammeverk blir mer og mer vanlig. Her blir kjennskap til den ”flora” av komplementære metoder og teknikker viktig for å kunne sette opp et eget prosessrammeverk. Mykere metoder / teknikker omtalt i Avison : Ethics, SSM, Rike bilder, CATWOE 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Soft System Methodlogy Ser organisasjonen som helhet, ikke ”bare” funksjonene til fremtidig IT-løsning Menneskelig adferd det vanskelige i SU, ikke modellering av data og prosesser Benytter teknikker som Rike Bilder og Rotdefinisjon (CATWOE) En ”front end” for harde metodologier 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Soft System Methodlogy Rotdefinisjon : Client - mottaker Actor - den utførende Transformation - hva blir gjort Weltanschauung - perspektiv Owner - ansvarshavende Environment - omgivelser 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

ETHICS Menneskeorientert metodologi Fokus på sosio-tekniske forhold Teknologien må fungere i en sosial og organisasjonsmessig sammenheng Ikke ren SU, ser mest på Organisasjonsutvikling og Personalutvikling Medvirkning er det bærende element (konsultere, representere, konsensus) 15 steg der teknisk design inngår, men ikke er sterkt fokusert 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Methodology topics and samples (Artsaml. 4 : Cockburn – Fig. 1) / 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Methodology dimentions (Cockburn – Fig. 2) 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Valg av metodologi Har man reell valgmulighet i vanlige SU-prosjekter ? På organisasjonsnivå På prosjektnivå På prosjektets livssyklus-nivå Kan uansett påvirke arbeidprosessen innen en ”definert metodologi” Kunnskap om alternative metodologier og deres styrker og svakheter blir viktig for for å løse problemet på en hensiktsmessig måte (”optimal” vil være å sikte for høyt !) 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005

Strategier for metodevalg Faglærer : Tom Røise Strategier for metodevalg Velge i liste over metodologier (Davis, 1982) Velge ut fra problemsituasjonen (Avison & Taylor, 1997) Ha innsikt i metodeklassifiseringer og dermed økt bevissthet rundt valg (Cockburn, 1999, Kroll, 2003) Velg en adaptive og menneskeorientert prosess ved uklare krav, motivete utviklere og deltagende kunder (Fowler, 2003) 18.Aug 2005 Forelesning 1 i IMT3102 høst 2005 IMT3102 - Objektorientert systemutvikling