MULTIMODAL ANALYSE VISUELL ANALYSE BILDEANALYSE MSD-seminar 15. April 2009 ME

Position statement Den multimodale analysen må baseres på innsikt i hver enkelt modalitets meningspotensial og sjangerhistorikk – samt i forståelse for det multimodale samspillet. De ulike visuelle modalitetene er underlagt ulike tolkingstradisjoner; bilder, film/video, layout (og animasjon). MM-analytikere bør ha bred kjennskap til disse Få autoritative teorier omkring prinsipper for multimodalt samspill. Gir rom for kreativ forskning Denne presentasjonen er sterkt influert av Handbook of visual analysis (van Leeuwen & Jewitt [ed.] 2001)

Tilnærminger til bildeanalyse Sosialsemiotikk for eksempel Kress, van Leeuwen, Jewitt Visuelle kulturstudier for eksempel Lister & Wells Etnometodologi for eksempel Goodwin Bilderetorikk for eksempel Kjeldsen Visuell semiotikk: R. Barthes Ikonografi: Panofski

Sosialsemiotikken Ikke fokus på faste koder, men på ressurser for meningsskaping og sosial handling Vil beskrive og forklare hvordan semiotiske ressurser er brukt Kun et redskap for bruk innen kritisk analyse Representativ mening: Hvem/Hva? Narrative/ konseptuelle mønstre? Vektorer? Interaktiv mening: Avstand, kontakt, perspektiv. Kompositorisk mening: Informasjonsverdi, framing, fremheving, modalitet (realisme)

Visuelle kulturstudier vektlegger: Avsenders kontekst Primært dokumentasjon eller konstruksjon? Betrakterens kontekst Hvor finner vi bildet? Hvorfor ser betrakteren på bildet? Produksjonskontekst Hvordan havnet bildet her? Form og innhold Hvilke fotografiske konvensjoner er i spill her?

Etnometodologi Studerer situasjoner der fortolkninger av tekster/hendelser er gjenstand for interaksjon og forhandling Hvordan struktureres relevant visuell informasjon i jobbsammenheng eller i hverdagsliv? Hva er det vi ser på bildet? Hva er bildemotivet uttrykk for/symptom på?

Bilderetorikk Hva er den retoriske situasjonen? Hva slags sjanger inngår bildet i, og hva er dets funksjon? Hvordan fungerer bildet som ethos/pathos/logos-ressurs? Uttrykker bildet kontrollert polysemi? Spiller bildet på ressonans/gjenklang? Oppnås retorisk fortetning gjennom kombinasjoner av estetisk og argumentativ påvirkning? konvensjonell mening (symbolsk eller tropologisk) og motivert (ikonisk) mening. (Forener det konkrete og det generelle)

Visuell semiotikk (R. Barthes) Ikke primært opptatt av å studere den kulturelle konteksten - den tas for gitt. Mer opptatt av HVA som kan representeres enn sosialsemiotikerne, mindre opptatt av bildets syntaks, mønstrene for å danne større helheter. Fokus på bildets denotasjon og konnotasjon - ”layering of meaning” Står personene frem som individer eller som representanter for en gruppe? Hva slags verdier eller ideer står de avbildede objektene for - i seg selv eller gjennom måten de er avbildet på? (f.eks kroppsholdninger)

Ikonografi (E. Panofski) I ikonografien avdekkes tre lag av mening - Representativ mening (Hva, hvem, hvor) - Ikonografisk symbolisme (verdier, mytologier) - Ikonologisk symbolisme (mer skjulte ideologier, gjerne helt ubevisst fra produsentens side, symptomer)

Bildet gir mening for betrakteren En synsmåte som overgriper alle de teoretiske perspektivene: Bildet gir mening for betrakteren gjennom ulike former for kontekstualisering

Motivkontekst Gjenkjennelse av bildets motiv, kjennskap til motivkonteksten Gjenkjenne mennesker,steder og ting Individer eller grupperepresentanter? Gjenkjenne aktiviteter, handlinger Teoretisk forankring finnes i: Sosialsemiotikk Visuell semiotikk (R. Barthes) Etnometodologi - om fortolkningsforhandling

Ko-tekstuell kontekst Oppfattelse og fortolkning av bildets samspill med kotekstuelle elementer Hva er bildets rolle og posisjon i helheten? Hvordan kontekstualiseres bildet av andre modaliteter, andre meningsenheter? Sier bildet det samme, noe annet, noe mer, noe kontradiktorisk - i forhold til de andre modalitetene? Sosialsemiotikk

Situasjonskontekst - Hvem viser bildet til hvem, og hvorfor? Visuelle kulturstudier Bilderetorikk Den retoriske situasjon Sjanger som retorisk handling Bildet som ethos/pathos/logos-ressurs

Psykologisk kontekst Hvilke assosiasjoner og emosjoner vekker bildet hos betrakteren, pga hennes egne erfaringer og verdier? Bilderetorikk (leseren overbeviser seg selv gjennom bildets resonans med egne minner) Estetikk Fenomenologi

Kulturkontekst Hvordan spiller bildet på bestemte kulturelle fellesforestillinger, myter, historiske hendelser etc.? Visuell semiotikk (R. Barthes’ konnotative meningsnivå) Ikonologi (E. Panofskys ikonografiske og ikonologiske symbolisme)