Kap 08 Kontinuerlige stokastiske variable

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
G-U-L Unternährer Modell-Bilder © Copyright by G-U-L Unternährer.
Advertisements

Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Kap 07 Diskrete sannsynlighetsfordelinger
Introduksjon til Samkjøringsmodellen
Kap 10 Estimering.
Hvordan får man data og modell til å passe sammen?
Kap 09 Kontinuerlige fordelingsfunksjoner
Teknologi og samfunn 1 Innspill fra Kenneth Andresen, Vest-Agder: Hva bruker vi Panda til?  Uthenting av statistikk  Befolkningsprognoser.
En Utradisjonell Forretnings Modell En fantastisk mulighet for den ”lille mann i gata” til å sikre seg en meget god økonomi og unngå tidsklemma!
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO
Kapittel 14 Simulering.
Om semesteroppgaven Krav til den avhengige variabelen
HVA ER REGRESJONSANALYSE?
Diverse signalegenskaper
UFLP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Kap 08 Massesenter.
Convolution System Def x(t)y(t) S System:Et system S transformerer input til output ved å utføre et sett av veldefinerte operasjoner x(t):Input til system.
Kvifor kompetansekartlegging? Iver Kåre Mjelve Maria Ryan Tanem
STRATEGIPROFILEN VED NHH
LÆREPLANEN Matematikk Vg2 – hovedprinsipper. Struktur (fra
Buskerud Fotballkrets 4 kraftsentre i forhold til spillerutvikling i Buskerud Strømsgodset Mjøndalen Hønefoss BK Hallingdal FK.
Repetisjon ● Prøven på mandag kl. 08:15-09:35 ● Åpen bok – Husk økonomibok, arbeidsbok o.s.v. ● Kapittel 2, 3, 4 og 5.
ERISK på 1, 2, 3… Risikovurdering for å redusere omfang av byggefeil i elektriske og tekniske installasjonsleveranser mot boligmarkedet
D EN DIGITALE DIMENSJONEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER.
Diskrete stokastiske variable
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Stjernøutvalget Debattmøte Åse Løkeland rektor.
Forelesning i mikroøkonomi.
Kap 04 Sannsynlighetsregning
Prosjektledelse In 140 Forelesning Nr 18 a Sommerville kap
Enkel Keynes med endogene skatter
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Enhver frosk kysser en prinsesse som alle riddere elsker  x(F(x)   y (P(y)  K(x,y)   x (R(x)  E(x,y))))
Statistikk 1, Nye begreper
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.
TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.
Økonometri 1: Den multiple regressionsmodel1 Økonometri 1 Den multiple regressionsmodel 17. februar 2006.
Forelesning 4 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Regresjon Petter Mostad
UFLP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Operasjonsanalytiske emner
Spenning i lufta Kap. 4. Den spennende elektrisiteten Har du opplevd å få elektrisk støt når du har tatt i et dørhåndtak, eller har du hørt det knitre.
Operasjonalisering: målenivå for variabler
Skolen som arbeidsplass Einar M. Skaalvik. Følelse av tilhørighet Utbrenthet Trivsel Psykosomatiske plager Motivasjon for å slutte som lærer.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Stoffenes byggesteiner og modeller
Vitenskapelig usikkerhet Er det lett å se hva pH- verdien er? Hvilke andre metoder kan brukes til å måle pH? Foto: Cappelen Damm.
Ny forsikringslov Presentasjon av masteroppgave Prising av avkastningsgarantier i livsforsikring 17. september 2009 Amund Hilstad.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Masterprogram i matematikk Masterprogram i statistikk
Asker - mulighetenes kommune
Regresjonsforutsetninger i STATA
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
Kapittel 11 Kategoriske variabler og normaltilnærmelsen
forventning og varians
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Eksempel på problemformulering
Utvalgsfordelinger (Kapittel 5)
Utskrift av presentasjonen:

Kap 08 Kontinuerlige stokastiske variable I de to foregående kapitlene så vi på såkalte diskrete stokastiske variable. Dette er variable hvor verdien x til en stokastisk variabel X kan anta diskrete verdier, dvs verdimengden Vx til X antar diskrete separate verdier. For kontinuerlige stokastiske variable derimot, vil verdimengden Vx til en stokastisk variabel typisk være et intervall.

Eksempel - Rulettpil 1 - Diskret modell 3 2 VX = {1,2,3,…,n} P(X=x) = 1/n x = 1,2,3,…,n 1 n Vi tenker oss at vi har en sirkelrund skive delt inn i n nummererte sektorer 1,2,3,...,n. Vi kaster piler mot denne skiven og antar at sannsynligheten for treff innenfor en sektor er lik for alle sektorene. Vi lar X være den stokastiske variable som angir nummeret for truffet sektor. Verdimengden Vx til X vil da være Vx = {1,2,3,...,n} og sannsynligheten P(X=x) for treff innenfor hver av disse sektorene vil være P(X=x) = 1/n. Forventet sektortreff E(X) vil da være (n+1)/2.  = E(X) = xP(X=x) = 1P(X=1) + 2P(X=x) + … + nP(X=n) = (n+1)/2

Eksempel - Rulettpil 2 - Kontinuerlig modell Sirkel med omkrets 10 2.5 VX = <0,10] P(X=x) = g/m = 0 x <0,10] x 5.0 Sannsynlighetsfordelingen er uhensiktsmessig ved kontinuerlige stokastiske variable. I stedet benytter vi oss av fordelingsfunksjonen. 7.5 La oss nå tenke oss at vi istedet for inndeling i sektorer 1,2,3,...,n setter av et mål x fra 0 til n langs buen. Med n=10 får vi x-verdier som vist på figuren. Ved å la den stokastiske variable X være x-verdien ved et treff, ser vi at x kan anta alle reelle verdier mellom 0 og n (her 0 og 10). X vil nå være en kontinuerlig stokastisk variabel og verdimengden Vx til X vil være intervallet Vx = <0,10]. Hvis vi betrakter alle x-verdier som like sannsynlige og benytter sannsynligheten som gunstige på mulige, så vil jo sannsynligheten for treff for en gitt x-verdi alltid bli null (antall mulige vil jo være uendelig, det finnes uendelig mange reelle tall mellom 0 og 10.) Til beregning av sannsynligheter for kontinuerlig stokastiske variable vil sannsynligheten P(X=x) være lite hensiktsmessig å benytte siden denne alltid vil være lik 0. Istedet vil det være mer hensiktsmessig å benytte fordelingsfunksjonen F(x) = P(X<=x). Fordelingsfunksjon

Eksempel - Rulettpil 3 - Kontinuerlig modell VX = <0,10] Sirkel med omkrets 10 2.5 x Fordelingsfunksjon 5.0 Ved å benytte fordelingsfunksjonen F(x) = P(X<=x) ser vi av figuren at følgende gjelder: F(2.5) = P(X<=2.5) = 1/4 F(5.0) = P(X<=5.0) = 1/2 F(7.5) = P(X<=7.5) = 3/4 F(10.0) = P(X<=10.0) = 1 Med bruk av fordelingsfunksjonen ser vi at vi kan beregne sannsynligheten for at et treff gjelder en x-verdi som er mindre enn eller lik en oppgitt verdi. 7.5

Eksempel - Rulettpil 4 - Kontinuerlig modell 2.5 Sirkel med omkrets 10 x VX = <0,10] Fordelingsfunksjon 5.0 7.5 F(x) Fra betraktningene på forrige side ser vi raskt at F(x) er proporsjonal med x, dvs F(x) = P(X<=x) = kx. k kan nå beregnes ved innsetting av en gitt x-verdi, f.eks. x = 5.0. Dette gir k = 1/10 og vi får fordelingsfunksjonen F(x) som vist på figuren. Legg merke til at fordelingsfunksjonen blir en kontinuerlig funksjon i motsetning til fordelingsfunksjoner for diskrete variable. 1 10.0 x

Kontinuerlig stokastisk variabel - Def Fordelingsfunksjon En stokastisk variabel X er kontinuerlig dersom fordelingsfunksjonen F(x) er en kontinuerlig funksjon. Med betraktningene fra forrige side kan vi si at en stokastisk variabel X er kontinuerlig dersom fordelingsfunksjon F(x) = P(X<=x) er en kontinuerlig funksjon. Det kan nå være av interesse å bestemme P(a<X<=b) hvor a<b, dvs det kan være av interesse å bestemme sannsynligheten for at et treff gir en x-verdi i et gitt intervall <a,b]. Vi har P(X<=b) = P(X<=a) + P(a<X<=b) som er det samme som: F(b) = F(a) + P(a<X<=b). Herav får vi: P(a<X<=b) = F(b) - F(a) Konklusjon: Sannsynligheten for at en kontinuerlig stokastisk variabel antar en verdi i et intervall<A,B] F(a). Fortsatt har vi P(X=x) = 0 og betaktninger omkring eventuelle endepunkter er uten betydning. F(x) = P(X<=x)

Sannsynlighetstetthet - Def Fordelingsfunksjon For en stokastisk variabel X med fordelingsfunksjon F(x) definerer vi sannsynlighetstettheten til X som den deriverte av fordelingsfunksjonen: Til videre beregninger av sannsynligheter er det hensiktsmessig å definere hva vi kaller sannsynlighetstettheten til en kontinuerlig stokastisk variabel X: Sannsynlighetstettheten til X er definert som den deriverte til fordelingsfunksjonen: f(x) = F'(x)

Sannsynlighetstetthet Fordelingsfunksjon F(x) Sannsynlighetstetthet f(x) x Fra forrige side her vi: F(x) = P(X<=x) f(x) = F'(x) Herav får vi at fordelingsfunksjonen F er integralet av f fra minus uendelig til x. Videre følger at integralet av f fra minus uendelig til pluss uendelig er lik 1. Sannsynligheten for at x ligger i et intervall<A,B] b. Analogt med diskrete variable er forventning og varians definert som henholdsvis integralet av xf(x) og integralet av (x-E(X))^2f(x) fra minus uendelig til pluss uendelig Forventning Varians

Eksempel - Rulettpil 5 - Kontinuerlig modell F(x) f(x) 1 1/10 10.0 x 10.0 x Sannsynlighet for treff mellom 2.5 og 7.0 Varians For vårt kontinuerlige rulettpil-spill med F(x) = 1/10*x og f(x) = F'(x) = 1/19 får vi sannsynligheten for at et treff gir en x-verdi i intervallet <2.5,7.0] som integralet av 1/10 fra 2.5 til 7.0. Videre får vi at forventning og varians blir henholdsvis 5.0 og 2.89^2. Forventning

Oppsummering Diskret / Kontinuerlig modell VX={x1, x2, …} Kontinuerlig VX=[a,b> x1 x2 ... a b 1 F(x) x1 x2 ... a b x Punktsannsynlighet Sannsynlighetstetthet f Figuren viser en oppsummering og en sammenligning av diskrete og kontinuerlige stokastiske variable. Diskrete stokastiske variable: - Diskret verdimengde - Grafen til fordelingsfunksjonen F er en trappefunksjon - Punktsannsynligheten vil grafisk være stolpediagram med sum høyde lik 1 - Uttrykkene for forventing og varians vil inneholde summering Kontinuerlige stokastiske variable: - Verdimengden vil typisk være et intevall - Grafen til fordelingsfunksjonen F er en kontinuerlig funksjon - Sannsynlighetstettheten vil grafisk være en funksjon med areal lik 1 - Uttrykkene for forventning og varians vil inneholde integraler

Oppsummering Diskret / Kontinuerlig modell Sammenligning diskret og kontinuerlig modell: Diskret - Kontinuerlig ----------------------------- Punktsannsynlighet P - Sannsynlighetstetthet f Fordelingsfunksjon som sum - Fordelingsfunksjon som integral Sannsynlighet for en hendelse som sum - Sannsynlighet for en hendelse som integral Sum av punktsannsynlighet = 1 - Integral av sannsynlighetstetthet lik 1 P som differens av F - f som derivert av F Forventning om sum - Forventning som integral Varians som sum - Varians som integral

END