Potensiell energi og Energibevaring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Advertisements

Induksjon.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Kapittel 2: Sammensatte system
Formelmagi 29-1 Begrep/fysisk størrelse
Kapittel E Termokjemi.
Elektrisk ladning / felt
Grunnleggende dosimetri –
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Gauss lov.
Leksjon 8 - mekanikk - s. 179– 196 Friksjonskrefter mellom glidende flater
Arbeid - Kinetisk energi
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Dimensjonsanalyse og modelllover II
Elektrisk potensial.
Magnetfelt.
Kap 13 Periodisk bevegelse
Vektorfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Kap 05 Newtons lover.
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Kap 08 Massesenter.
Likevekt og Elastisitet
Gravitasjon.
Parameteriserte kurver
Kap Magnetisme Oppsummering
MagnetfeltkildeMagnetfeltkilde P. Magnetfeltkilde Magnetfelt generert av en ladning i bevegelse v q r B P Magnefelt B i punkt P generert av ladning q.
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Laplace Transferfunksjon
ERGO FYSIKK 1 nettsted.
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
FRIKSJON G Institutt for maskin- og marinfag.
To krefter angriper i samme punkt
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 Kap 28 Magnetfelt. 2 Magnetfelt Elektrisk ladning Q i ro genererer et elektrisk felt E. Det elektriske feltet utøver en kraft F = qE på en ladning q.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Vibrations and second order systems
1 Kap 24 Elektrisk potensial. 2 Elektrisk potensiell energi Arbeid E a b Elektrisk potensiell energi a b h.
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Forrige gang lærte dere:
Energi og krefter.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Egenskaper til krefter
Utgangspunkt – Elastisk energi Strikkhopp Lite futt over strikkhopp med små kuler / dukker hopper noen få cm. Hvordan kan vi få dette til å bli litt mer.
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisk straum.
Arbeid, energi og effekt
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Andre ordens system og vibrasjoner
Newtons lover.
Andre ordens system og vibrasjoner
Naturfag.
Grafen til kvadratiske funksjoner
Eine og Andri på viktig oppdrag
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Potensiell energi og Energibevaring

Arbeid utført av tyngden Potensiell energi i gravitasjonsfeltet Arbeid utført av tyngden ved forflytning fra y1 til y2: Potensiell energi i gravitasjonsfeltet: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Arbeidet som tyngden utfører er lik minus endringen av potensiell energi i gravitasjonsfeltet:

Bevaring av mekanisk energi i gravitasjonsfeltet Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi. Arbeidet som tyngden utfører er lik minus endringen av potensiell energi i gravitasjonsfeltet: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Endring av mekanisk energi i gravitasjonsfeltet er lik det arbeidet som summen av alle andre krefter enn tyngden utfører Bevaring av total mekanisk energi i gravitasjonsfeltet når ingen andre krefter enn tyngden virker

Bevaring av mekanisk energi i gravitasjonsfeltet Eks En ball blir kastet vertikalt oppover med en starthastighet v1 = 20.0 m/s. Se bort fra luftmotstand. Hvor høyt kommer ballen? Kun tyngden virker på ballen. På toppen av banen er hastigheten (v2) lik null. Vi velger nullnivå for potensiell energi ved bakken (ballens startpunkt) Bevaring av mekanisk energi gir da: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

Arbeid og energi i gravitasjonsfeltet Eks En kasse med masse m = 12 kg skal flyttes opp en 2.5 m lang rampe som har en helning på 30 grader. Kassen får en startfart lik 5.0 m/s ved bunnen av rampen. Friksjon hindrer kassen å nå helt opp, den snur etter 1.6 m. Bestem friksjonskraften. Bestem kassens hastighet i det den returnerer til bunnen av rampen. Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

Arbeid utført av elastisk fjær Elastisk potensiell energi Arbeid utført på fjær ved forflytning fra x1 til x2: Arbeid utført av fjær ved forflytning fra x1 til x2: Elastisk potensiell energi: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Arbeidet som fjæren utfører er lik minus endringen av elastisk potensiell energi

Bevaring av mekanisk energi ved elastisk fjær Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi. Arbeidet som elastisk fjær utfører er lik minus endringen av elastisk potensiell energi Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Endring av mekanisk energi i elastisk fjær er lik det arbeidet som summen av alle andre krefter enn fjærkraft utfører Bevaring av total mekanisk energi i elastisk fjær når ingen andre krefter enn fjærkraft virker

Bevaring av mekanisk energi ved gravitasjon og elastisk fjær Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi. Arbeidet som tyngden / elastisk fjær utfører er lik minus endringen av potensiell energi i gravitasjonsfeltet / elastisk potensiell energi Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Endring av mekanisk energi i gravitasjonsfelt / elastisk fjær er lik det arbeidet som summen av alle andre krefter enn tyngden / elastisk fjær utfører Bevaring av total mekanisk energi i gravitasjonsfelt / elastisk fjær uten andre krefter

Bevaring av mekanisk energi Konservative krefter (kan uttrykkes ved potensial) Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi Arbeidet som konservative krefter utfører Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Endring av mekanisk energi er lik det arbeidet som summen av alle ikke-konservative krefter utfører Bevaring av total mekanisk energi når ingen ikke-konservative krefter virker

Kraft og potensiell energi Konservative krefter (kan uttrykkes ved potensial) Arbeidet utført av en konservativ kraft F er lik minus endring i potensiell energi Sammenheng konservativ kraft og potensiell energi 1-dimensjonal 3-dimensjonal Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. En konservativ kraft er lik minus gradienten til tilhørende potensielle energi funksjon

Kraft og potensiell energi Eks 1 En elektrisk ladd partikkel holdes i ro i posisjon x = 0. En annen partikkel med samme ladning kan bevege seg fritt langs x-aksen. Når den andre partikkelen befinner seg i posisjon x, er den potensielle energien til systemet bestående av disse to partiklene gitt ved: x hvor C er en positiv konstant avhengig av partiklenes ladning. Bestem et uttrykk for x-komponenten av kraften som virker på den bevegelige partikkelen som funksjon av dens posisjon x. Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

Kraft og potensiell energi Eks 2 En puck med koordinater (x,y) glir på en horisontal friksjonsfri isflate. Pucken blir påvirket av en konservativ kraft beskrevet ved følgende potensielle energi funksjon: Bestem kraften som virker på pucken. Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

END