Status nasjonale laksefjorder Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Stortingsvedtaket 2003 Nasjonalt ble det vedtatt innført 21 nasjonale laksefjorder og 37 nasjonale laksevassdrag. Totalt ca 50 laksestammer Ordningen blir sluttført med denne runden

Ferdigstilling Ca 13 vassdrag med tilhørende fjordområder skal vernes. Det er m.a.o. hvilke vassdrag som velges ut som avgjør hvilke fjordområder som berøres.

Status Møre og Romsdal

FHL havbruks arbeid FHL havbruks standpunkt og argumentasjon presenteres i alle fora der det er aktuelt. Møter med relevante statsråder/politisk ledelse og stortingspolitikere. Flertallsregjering → endret måten å jobbe på Møter med villaksinteressene. Bygger videre på allianser med LO, Fellesforbundet, NHO sentralt samt kommune- og fylkespolitikere. Bruke nettverket en har i sentrale og lokale media. Bl.a. i samarbeid med berørte parter. Godt samarbeid FHL havbruk og distriktslagene.

Videre saksgang Har skjedd: Skal skje: DN sendt bruttoliste på høring samt anbefalt 16 vassdrag. FHL gitt høringssvar. Saken forbredt i MD, FKD og OED. Skal skje: Politiske avklaringer i Regjeringen. Fremlegge Stortingsproposisjon, høst 2006. Behandling i E&M komiteen Vedtak i Stortinget

Se verneprosessene i sammenheng Det pågår mange parallelle verneprosesser langs kysten Nasjonale laksefjorder Marine verneområder Kystverneplaner Nasjonalparker (12-13% av areal målsetning) Kommunale verneplaner m.v. Mangler helhetlig politisk behandling

Statistisk sentralbyrå: Auka laksefiske i elvane

Villaksens påvirkningsfaktorer Antall vassdrag påvirket 2003 Antall vassdrag påvirket 2004 Vassdragsregulering 109 85 Andre fysiske inngrep i vassdraget 53 40 Forsuring 48 39 Jordbruksforurensning 36 24 Annen forurensning 15 Gyrodactylus 22 28 Lakselus 44 Andre fiskesykdommer 2 1 Overbeskatning 16 7 Ukjent påvirkningsfaktor 5 4 Andre forhold 25 31 En får inntrykk av at det er oppdrettsnæringen som utrydder villaksen, så er heller ikke tilfellet. Her er igjen informasjon hentet fra DN. Vassdragsregulering viktigst. Lakeparasitten Gyro, som ikke har noe med kommersielt oppdrett å gjøre, er et økende problem. Gledelig å se at lakselus, som har sammenheng med oppdrettsnæringen, har gått kraftig ned bare det siste året fordi mage virkningsfulle tiltak er iverksatt Kilder: ”Bestandsstatus for laks i Norge 2003”, Direktoratet for Naturforvaltning, juni 2004 ”Bestandsstatus for laks i Norge 2004”, Direktoratet for Naturforvaltning, juni 2005.

Samsvar mellom årsaker og tiltak Til grunn for vernet må det ligge at vi setter inn tiltak mot de påviste truslene mot villaksen. Tiltakene må samsvare med truslene og tiltakene må settes inn mot alle trusler.

Merket oppdrettslaks sluppet ut ved Bersagel Merket oppdrettslaks sluppet ut ved Bersagel. Røde og svarte prikker er gjenfanget laks i henholdsvis elv og sjø. Kilde: Lars P. Hansen, NINA.

Tiltak fra havbruksnæringen Handlingsplan mot lakselus Avlusing FoU Handlingsplan mot rømming Sertifiseringsordning for utstyr (NYTEK) Kurs mot rømming Internkontroll (IK Akvakultur) Ønsker havarikommisjon Rømmingsutvalg Slike tiltak fungerer – de retter seg mot målet om å sikre villaksen

Ikke grunnlag for ytterligere vern Vern må baseres på oppdatert kunnskap og nyere forskning Nyere forskning har vist at innføringen av nasjonale laksefjorder ikke er basert på oppdatert kompetanse. Lokalisering av oppdrett inne i fjordene er ikke nødvendigvis i konflikt med villaksen.

FHL havbruks løsning FHL har pekt ut 13 vassdrag med tilhørende fjorder som ikke rammer havbruksnæringen på en helt utilbørlig måte. Klar forutsetning om at grensene i Beiarfjorden, Ranafjorden og Vefsnfjorden justeres. Ikke behov for ytterligere vern i Møre og Romsdal.

Aktivt laksevern fremfor passivt arealvern

Takk for oppmerksomheten! Photo: Jon Arne Grøttum