Investigating the Lucky Loser Cultural Contigency or Political Model? The Case of Sogn og Fjordane at the Crossroads of Regional Politics and Educational Performance Jon P Knudsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon Unversitetet i Agder

Utgangspunkt: Case Sogn & Fjordane Observasjon: – S&F skårer meget høyt på: Utdanningsdeltakelse og -resultater Sysselsetting Helse Levekår – S&F skårer middels på: Verdiskaping Inntekt – S&F skårer svært lavt på: Befolkningsutvikling Urbanisering Innovasjon Polariseringen mellom sterke verdier for levekår og utdanning p.d.e.s og svake verdier for sosioøkonomiske indikatorer p.d.a.s. fremstår som uforklart i h. h. t. gjengse teorier om regional utvikling.

Forskerspørsmål Hovedspørsmål: Hva forklarer de svært sterke utdanningsresultatene for S&F? Underspørsmål: – Er det en egen utdanningskultur i fylket og hva forklarer i så fall eksistensen av denne? – Med tesen om kunnskapssamfunnet i bunn: Hvorfor skaper de gode utdanningsresultatene så lite regional vekst? – I hvilken grad kan S&Fs utdanningserfaringer overføres til andre regioner?

Teoritilfang 1 – Først: … må vi se kritisk på teorier om sammenheng mellom kunnskap og regional utvikling: – Gjengs: Mainstream OECD og PISA. Kunnskap og sosioøkonomisk utvikling står i et én-til-én-forhold – Kritikk: Teorier om modernisering som differensierte forløp: Moderniseringens økonomisk spor (Den anglo-amerikanske tradisjon: liberalisme, plan og pragmatikk) Moderniseringens politiske spor (Den franske tradisjon: politisk institusjonalisering og motkultur) Moderniseringens kulturelle spor (Den tyske tradisjon: utvikling av allmenn lesekyndighet og dannelse) Teoretiske implikasjoner av kritikken: – Et land eller en region kan være mer eller mindre modernisert på disse tre aksene – Det er mye litteratur på at moderniseringen ikke er synkron aksene i mellom – Det er uklart hvor mye utvikling på en dimensjon kan smitte til en annen Det er usikkert hvor mye overføring det er mellom de ulike moderniseringsformene

Teoritilfang 2 - Dernest: … må vi bake disse tre teoritradisjonene sammen: Teori om variasjoner i rammeverk (Variety of Capitalism) gir inntak til å lage modeller for ulike nasjonale og regionale konfigurasjoner på moderniseringsvariablene Teori fra historisk demografi kan forklare (re-) produksjon av ulike regionale moderniseringsformer Teori om nasjonale og regionale utdanningsideologier (i kamp) kan belyse hvorfor ulike regioner aksepterer/avstøter utdanning

Noen foreløpige observasjoner 1 (kulturell modernisering) S&F fremstår som sterkt modernisert kulturelt: Denne moderniseringen er bl.a. tuftet på: – Særegen familieinstitusjonalisering. Historiske ekstremverdier for forekomst av flerfamilier (tregenerasjonshushold) – Teoretisk går slikt demografisk hegemoni sammen med sterk kulturell modernisering (Todd) – Språk (nynorsk helt dominerende) – Aksept langt over gjennomsnittet for skole og utdanning som veien fram, også som yrkesvalg for unge – Den kristvikse tenkning danner basis for en sterkt slekts- og bygdebasert utdanningsideologi.

Noen foreløpige observasjoner 2 (politisk modernisering) S&F fremstår som sterkt politisk modernisert – Sammen med resten av Vestlandet danner fylket den klassiske motpolen i norsk nasjonsbygging – Språket er S&F fremste politiske moderniseringsuttrykk – Utdanningskanalen er antakelig den viktigste instrumentelle ressursen til mobilitet og innflytelse – Den politiske moderniseringen har gjort fylket til vinner i det regionalpolitiske fordelingsspillet

Noen foreløpige observasjoner 3 (økonomisk modernisering) S&F fremstår som svakt modernisert økonomisk – Fylket har lav urbaniseringsgrad og svak næringsvekst – Fylket har (tidvis) dårligst relativ befolkningsutvikling av norske fylker – Høy sysselsetting oppnås gjennom utstøting av overflødig arbeidskraft – Fylket skårer dårlig på nasjonale innovasjonsindikatorer – (Men: Hva er problemet dersom dette ikke skaper dårlige levekår?)

Noen forsøksvise teser om hva vi kan slutte Utdanningsfokuset i S&F er innvevd i og videreføres av ulike former for regional institusjonalisering Det synes å være begrenset overførbarhet mellom utdanningssuksessen og det sosio-økonomiske feltet Det er usikkert hva andre fylker kan lære av S&F. «Best practice» er ofte et kulturblindt konsept Dersom regional institusjonaliseringen er viktig, må kanskje hver region oppfinne sin vei fram. Altså trenger vi mer regionaliserte modeller for skoleutvikling Det er neppe noe én-til-én-forhold mellom (formelt ervervet) kunnskap og økonomisk modernisering

S&F vs Aust-Agder Et spørsmål uten vitenskapelig støtte (så langt): Kan Aust-Agders svake prestasjoner forklares ved at fylkets/landsdelen kultur ikke reflekteres i nasjonal skoleideologi, at man ikke opplever skolen som sin? Den vestlandske tradisjonen er ikke vår. Den Oslo-baserte, evidensbaserte pedagogikken er ikke vår. Må Agderskolen oppfinnes som form i refleksjon med landsdelens egne behov og samfunnspraksiser? Må vi rett og slett oppfinne vår egen skole?