©TNS 2013 Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

©TNS 2013 Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av fra Helse- direktoratet og brev fra statsrådene for Kunnskaps- departementet og Helse- og omsorgsdepartementet til landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Brevet varslet en kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern og barns skolemiljø. Oppgaven er videre omtalt i embetsoppdraget for 2013 til fylkesmennene. 2 Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet forventer at den kommende kartleggingen vil gi et bedre og mer oppdatert handlingsgrunnlag for både virksomhetene (skolene, skoleeiere og- ledere) og myndighetene som har ansvar og oppgaver iht utdannings-, arbeidsmiljø- og helselovgivningen. Det utarbeides blant annet fylkesvise oversikter over skolenes godkjenningsstatus som skal benyttes i dialogen mellom myndighetene og virksomhetene.

©TNS 2013 Metode og målgruppe Webskjema Denne undersøkelsen er gjennomført ved utsendelse av webskjema til alle landets kommuner. Undersøkelsen ble sendt kommunene ved postmottak. I tekstfeltet framgikk: Hvem som skulle svare Kommuneoverlegen eller enhet for miljørettet helsevern antas å være rette instans. Hvilke skoler som var inkludert Det ble presisert at alle skoler fysisk tilhørende i kommunen, også videregående skoler, skulle vurderes mhp. godkjenningsstatus. 3 Viktig informasjon om utfylling av skjema Det ble lagt opp til at kommunen skulle fylle ut undersøkelsen sentralt, at man tok en og en skole i tur og orden. Informasjon om spørsmålene Spørsmålene i undersøkelsen er alle relatert til krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv av 1. desember 1995, og de anbefalte faglige normene etter opplæringsloven §9a-2.

©TNS 2013 Ytterligere informasjon til kommunene Spørsmålene skal bidra til å bringe klarhet i hvorvidt skolene er endelig godkjent, videre hvorvidt relevante virkemidler er tatt i bruk for å avdekke mangler og/eller hvordan man sikrer at kvaliteten ved godkjente skoler opprettholdes. Kommunene ble informert om at det ville bli utarbeidet en oversikt for alle landets skoler. Signering Følgebrevet (e-post) var signert ved Bjørn Guldvåg, Helsedirektør og Dag Thomas Gisholt, Utdanningsdirektør 4 Informasjon om formål Det ble videre informert om at kartleggingen fulgte opp de tidligere undersøkelsene om skolenes godkjenningsstatus. Det forventes at man denne gangen vil få et bedre grunnlag for oppfølging og handling, som kan resultere i en mer målrettet innsats for å bringe alle skoler i samsvar med gjeldende regelverk.

©TNS 2013 Utvalgsbase og gjennomføring Webskjema - besvarelsen Kommunene svarte ved å klikke på skoler oppgitt i webskjemaet. Utvalgsbase Utvalget ble trukket fra PedLex. I alt ble det tilrettelagt 3472 grunn- og videregående skoler. Tilbakemeldinger fra kommunene viser at oversikten har vært god, men for en kommune manglet det flere skoler. Gjennomføring - påminnelser Undersøkelsen ble sendt ut 24. juni med frist 5. august. Det ble sendt ut to påminnelser, hhv 7. august og 26. august med endelig svarfrist 5. september. 5 I tillegg ble kommunene påminnet indirekte ved at de fikk et postalt skjema vedlagt e-post den 4. juli som kunne benyttes til forberedelser for å svare. Kommunene ble også påminnet i sluttfasen om undersøkelsen gjennom Fylkesmennene og via dialogen mellom disse og Helsedirektoratet. Feil i data for Oslo gjorde at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved å benytte et papirskjema. Dette kan ha ført til færre svar fra Oslo uten at vi kan si noe sikkert om dette. Det foreligger en egen oversikt fra Oslo for alle skoler når det gjelder spørsmålet om godkjenningsstatus.

©TNS 2013 Brutto- og nettoutvalget og svarprosent  I alt 377 kommuner har svart på undersøkelsen som tilsvarer 88 prosent av landets kommuner.  Ved avslutning av feltarbeidet var det gitt opplysninger for 2603 skoler (75 prosent) av i alt 3472 skoler.  Hedmark oppnådde høyest svarprosent (96 prosent av skolene).  Nordland og Oslo* har lavest (hhv 60 og 53 prosent).  De 2603 skolene har vel elever eller 66 prosent av alle elever i grunn- og videregående skoler i Norge (om lag elever). *Det vises her til problemer med lagring av data for Oslo og at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved bruk av et papirskjema. 6 BruttoutvalgetNettoutvalget Fylke Antall skolerProsentAntall skolerProsent Svarprosent Hedmark 1504,3 1445,5 96 Telemark 1353,9 1204,6 89 Sør Trøndelag 1925,5 1686,4 88 Møre og Romsdal 2447,0 2128,1 87 Vestfold 1404,0 1194,6 85 Sogn og Fjordane 1373,9 1114,3 81 Rogaland 2938,4 2359,0 80 Vest Agder 1313,8 1054,0 80 Buskerud 1584,6 1234,7 78 Nord Trøndelag 1233,5 933,6 76 Akershus 3108,9 2349,0 75 Total , ,0 75 Aust Agder 842,4 602,3 71 Troms 1594,6 1094,2 69 Hordaland 38411, ,0 68 Østfold 1564,5 1044,0 67 Oppland 1464,2 963,7 66 Finnmark 942,7 612,3 65 Nordland 2376,8 1435,5 60 Oslo 1975,7 1054,0 53

©TNS Resultater brutt ned på fylker og type skoler

©TNS 2013 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) 8 I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent.

©TNS 2013 Flest barneskoler er godkjente og tilfredsstiller forskriftens krav (63 prosent) Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) 9 Blant ungdomsskolene er det 57 prosent som er godkjente og tilfredsstiller forskriftens krav. 55 prosent av videregående skoler og kombinerte barneskoler er godkjent og tilfredsstiller krav Skoler som er lagt ned/ikke finnes er her ekskludert. Andel godkjente skoler er derfor 59 prosent totalt mot 58 prosent inkludert skoler som er lagt ned/finnes ikke.

©TNS 2013 Antall elever som går i skoler som ikke er endelig godkjent anslås til på landsbasis Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) 10 Tabellen til venstre viser antall elever som går i godkjente skoler og ikke godkjente skoler. Tabellen under viser prosent- fordelingen etter antall elever. Mens 59 prosent av skolene er godkjente og samtidig tilfreds- stiller forskriftens krav, går nær 61 prosent av elevene i godkjente skoler som tilfredsstiller forskriftens krav. Basert på denne kartleggingen som omfatter 2603 skoler og elever, og SSBs tall at det går om lag elever i norsk grunn- og videregående skole, anslås antall elever som går i skoler som ikke er godkjent til elever på landsbasis. Disse fordeles med om lag elever i grunnskoler og elever i videregående skoler. SSB: I alt ble det registrert elever i norske grunnskoler høsten Antall elever i videregående skoler, per 7. mai 2013 er Godkjenningsstatus (i antall elever) Type skole Total grunn- skoler Total grunn- skoler og videre- gående Barne- skole Ungdoms- skole Kombinert barne- /ungdomss kole Videre- gående skole Ja, godkjent Ja, godkjent men tilfredsstiller for tiden ikke forskriftens krav Nei, ikke (endelig) godkjent Vet ikke Total Godkjenningsstatus Type skole Total grunn- skoler Total grunn- skoler og videre- gående Barne- skole Ungdoms- skole Kombinert barne- /ungdomss kole Videre- gående skole Ja, godkjent64,260,161,155,862,660,9 Ja, godkjent men tilfredsstiller for tiden ikke forskriftens krav 8,910,39,110,59,39,6 Nei, ikke (endelig) godkjent25,828,027,027,526,526,8 Vet ikke1,11,62,86,21,62,7 Total100

©TNS 2013 Vel 9 av 10 skoler er offentlige, flest i Finnmark (97 prosent) færrest i Oslo (83 prosent) Er skolen offentlig eller privat? 11

©TNS 2013 Flest private skoler finner vi blant de videregående skolene (24 prosent) Er skolen offentlig eller privat? 12

©TNS av 10 skoler er barneskoler Type skole? 13 5 av 10 skoler er rene barneskoler. 15 prosent er ungdomsskoler. 2 av 10 er kombinerte berne-/ungdomsskoler. Vel 1 av 10 er videregående skoler. Vestfold har flest rene barneskoler. Finnmark har flest kombinerte barne- /ungdomsskoler etterfulgt av Nordland.

©TNS 2013 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) foreligger det en vedlikeholdsplan Foreligger vedlikeholdsplan for skolen? 14 Størst andel skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Telemark (9 av 10 skoler). Deretter kommer Østfold, Aust-Agder, Buskerud og Troms med vel 7 av 10 skoler. Færrest skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Finnmark (2 av 10), Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hedmark (om lag 3 av 10).

©TNS 2013 Kommunene har i liten grad kunnskap om videregående skoler har vedlikeholdsplaner Foreligger vedlikeholdsplan for skolen? 15

©TNS 2013 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? 16 Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10).

©TNS 2013 Det føres minst tilsyn med videregående skoler Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? 17

©TNS 2013 Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet systemrevisjon ved vel 4 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Oslo, Vest Agder, Møre og Romsdal, Telemark, Sogn- og Fjordane benytter mest systemrevisjon (69 – 64 prosent). Oppland og Østfold benytter minst (5-7 prosent). 18

©TNS 2013 Systemrevisjon synes å være mest brukt overfor kombinerte barne-/ungdomsskoler, men det er relativt små forskjeller Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? 19

©TNS 2013 Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet inspeksjon/befaring ved 7 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? Inspeksjon/befaring benyttes mest i Oppland, Troms, Vestfold og Telemark (90 – opp mot 100 prosent). Inspeksjon/befaring benyttes minst i Vest Agder (3 av 10 ganger) og Østfold (4 av 10 ganger). 20

©TNS 2013 Inspeksjon/befaring synes å benyttes mest overfor kombinerte barne-/ungdomsskoler, men det er relativt små forskjeller Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? 21

©TNS 2013 Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet egenmelding ved nær 2 av 10 skoler Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? I første rekke benyttes egenmelding av Østfold, Troms og Buskerud (ved om lag 5 av 10 skoler). 22

©TNS 2013 Egenmelding synes å benyttes minst overfor videregående skoler, men det er relativt små forskjeller Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? 23

©TNS 2013 Av skoler det er ført tilsyn med, oppgis «annet» tilsyn ved knappe 1 av 10 skoler. Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? I første rekke er det kommuner i Akershus, Sør- Trøndelag og Finnmark som har vist til andre typer tilsyn. 24

©TNS 2013 Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? 25 Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust-Agder (27 prosent). Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler.

©TNS 2013 Ved utført tilsyn, synes det å være noe mindre påvist avvik fra forskrift blant videregående skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? 26

©TNS 2013 I 9 av 10 tilfeller hvor det er påvist avvik fra forskrift, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting? 27 I Oppland og dels Vestfold og Oslo er avvik fulgt opp i mindre grad enn i øvrige fylker.

©TNS 2013 Avvik synes i størst grad å bli fulgt opp med vedtak/krav om retting overfor videregående skoler Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting? 28

©TNS 2013 I vel 4 av 10 tilfeller (42 prosent) hvor avvik er fulgt opp med vedtak/krav om lukking, er avviket lukket Er avviket lukket? 29 Avviket er ikke lukket i 47 prosent av tilfellene I 1 av 10 tilfeller (11 prosent) er det ukjent for kommunen om avviket er lukket. Nord Trøndelag har størst andel skoler hvor avviket ikke er lukket (83 prosent). Østfold har størst andel skoler hvor avviket er lukket (88 prosent).

©TNS 2013 Det rapporteres om noe mindre lukking av avvik blant ungdomsskolene. Er avviket lukket? 30