Utdanningsveier til ei karriere i helse- og omsorgstjenestene Jeg heter Hanna Gjesdal, og jobber som rådgiver ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, seksjon for drift og utvikling. Jeg har jobbet med realkompetanse og voksenopplæring siden 2002, og fagskoleutdanning siden januar 2007. Utdanningsveier til ei karriere i helse- og omsorgstjenestene Hanna F. Gjesdal

EIN KARRIERE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Videregående opplæring Utdanningsprogram for Helse- og sosialfag Generell studiekompetanse Fagskole Helse- og sosialfag Høgskole og universitet Som dere ser av figuren er det mange mulig utdanningsveier inn i pleie- og omsrogstjenestene, på flere utdanningsnivå. Det gule ligger på videregående nivå (sekundær nivå), mens det røde er fagskole, universitet og høgskole (tertiær nivå). Jeg vil først si litt om utdanningsprogram for Helse- og sosialfag i videregående skole. Dette kan nok for noen bli en repetisjon eller bekreftelse på ting dere allerede vet. Jeg vil i hovedsak snakke om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, og håper det kan vekke nysgjerrigheten deres for denne, ofte ukjente, utdanningsveien. Helse- og sosialutdanningene på høgskole/universitet er nok heller ikke min sterke side, men de vil bli nevnt.

UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG SOSIALFAG 1 år / VG 1 2 år /VG 2 3 år /VG 3 4 år Ambulansefag Barne- og ungdoms-arbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Hudpleie Helseservicefag Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Fotterapi Ortopediteknikkfaget Helsearbeiderfaget Tannhelsesekretær Helsesekretær Apotekteknikk Hudpleier Helse- og sosialfag Utdanningsprogram for Helse- og sosialfag er delt i tre ulike nivåer: Videregående trinn 1, 2 og 3. De gule rubrikkene på figuren er undervisning i skole, det grønne er opplæring i bedrift. Utdanningsprogrammet tilbyr 4 fagbrev og 5 yrkesutdanninger. De fleste utdanningene gir mulighet til å arbeide i helseforetak eller kommunal pleie- og omsorgstjenestene, men en del jobber også i private organisasjoner, bedrifter, klinikker og lignende. I flere av fagene stilles det formelle krav som politiattest og autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Personlige egenskaper som å bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker er viktig for de som velger Helse- og sosialfag. I arbeidssituasjonen kreves bl.a. gode kommunikative evner og evne til samhandling for å kunne arbeid med mennesker i alle livssituasjoner. Etter Vg2 el. Vg3 kan man ta Vg3 Allmennfaglig påbygging som gir generell studiekompetanse og mulighet til å søke høgskole/universitet. Vg3 Ambulansefag / 2 år læretid = Fagbrev/yrkestittel krever autorisasjon Vg3 Barne- og ungdomsfag / 2 år læretid = Fagbrev/ utøving av faget krever politiattest Vg3 Foteterapi / 1 år skole = Yrkeskompetanse/ yrkestittel krever autorisasjon Vg3 Ortopediteknikk / 2 år læretid = Fagbrev Vg3 Helsearbeiderfag / 2 år læretid = Fagbrev (tidligere hjelpepleie + omsorgsfag) Vg3 Apotekteknikk / 1 år skole = Yrkeskompetanse/yrkestittel krever autorisasjon Vg3 Helsesekretær / 1 år skole = Yrkeskompetanse/yrkestittel krever autorisasjon Vg3 Tannhelsesekretær / 1 år skole = Yrkeskompetanse/ yrkestittel krever autorisasjon Vg3 Hudpleie / 1 år skole = Yrkeskompetanse/ikke autorisasjon

HVA ER FAGSKOLEUTDANNING ? Korte, yrkesretta videreutdanninger som bygger på fullført videregående opplæring Studietid på 6-24 måneder, gjennomført som heltids- el deltidsstudium, eller fjernundervisning. Reguleres av Lov om fagskoleutdanning og godkjennes av NOKUT. Kan tilbys av stiftelser, private tilbydere, av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller stat. –Samme lov gjelder alle. www.fagskole.info el www.hordaland.no/fagskule Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Udanningene har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimum to studieår, og kan gis som heltids- eller deltidsstudier eller som fjernundervisning. I det norske utdanningssystemet er fagskoleutdanning plassert på tertiær nivået som en praktisk og yrkesretta parallell til høgere utdanning (akademisk og forskningsbasert). At fagskoleutdanningen er korte, praktiske og yrkesrett vil si at den skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fagskoleutdanninger kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller stat. Samme lov gjelder for alle tilbydere. Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i 2003 og revidert i 2008. Forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i 2007. Akkurat som høgskole- og universitetsutdanninger skal alle fagskoleutdanninger godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, forkorta til NOKUT.

FAGSKULEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG Administrasjon for helse- og sosialpersonell Kreftomsorg og lindrende pleie Miljøarbeid innen rus Veiledning Tverrfaglig miljøarbeid Spesialrenhold Rehabilitering Psykisk helsearbeid Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Eldreomsorg Barsel – og barnepleie Miljøarbeid innen habilitering Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten, og det er av avgjørende betydning at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Arbeidet med å utvikle fagplaner for videreutdanninger i helse- og sosialfag for personer med videregående opplæring har vært et sentral tiltak i handlingsplaner siden 1998 (Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001, Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003-2006 og Kompetanseløftet 2015). Fram til i dag har Helsedirektoratet publisert 12 ulike fagplaner. – så vidt meg bekjent. Planene har blitt utprøvd ved ulike utdanningsinstitusjoner, evaluert og publisert. Planen anbefales som grunnlag for søknad til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag De første NOKUT-godkjente fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag forelå høsten 2005. Videreutdanningene har som overordna må å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standart som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Videreutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Videreutdanningene er tverrfaglige og et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring og eventuelt andre utdanningsprogram, for eksempel aktivitør fra Design og håndverk. Generelle opptakskrav til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves minimum et år med relevant yrkespraksis etter videregående skole. Innenfor disse rammene bestemmer studiestedet selv inntakskravene og regler for vurdering av realkompetanse. Planene har studieomfang på 1. år på heltid (38 uker) og består av en felles modul (9 uker), to eller flere faglige moduler og en fordypningsmodul. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal utgjøre minst 10 uker. Studenten skal ha faglig veiledning i praksisperiodene og hver periode vurderes som godkjent/ikke godkjent. I de øvrige modulene avlegges det eksamen med karakter og modulbevis. Den felles innholdsdelen skal gi studentene en felles referanseramme, felles holdninger og ferdigheter. Dette bl.a. for å legge godt grunnlag for samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og omsorgssektoren. Felles innholdsdel tar opp tema som etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing, Stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og psykologi. NOKUT har godkjent i ca. 100 fagskoleutdanninger i helse- og sosialfag fordelt på omtrent 30 utdanningsinstitusjoner. Ikke alle er i ”drift”. De fleste utdanningene er knyttet til fagplaner innen Eldreomsorg, demensomsorg og alderspsykiatri (25), Psykisk helsearbeid (21), Kreftomsorg og lindrende pleie (16) og Helseadministrasjon (11). Barsel- og barnepleie (2), Miljøarbeid innen rus (4), Rehabilitering (7), Tverrfaglig miljøarbeid (3) og Veiledning (4). Mange tilbydere er private utdanningsinstitusjoner som AOF og Folkeuniversitetet. Fagskoleutdanningene koster her mellom 35-40 000 kr. Fagskoleutdanninger i regi av Hordaland fylkeskommune er gratis. Fusa har det eneste godkjente tilbudet i Psykisk helsearbeid i Hordaland. Fitjar har det eneste godkjente tilbudet i Eldreomsorg i Hordaland. AOF har søkt godkjenning og satser på å starte høsten 2009.

HELSEFAGSKULE I HORDALAND Eldreomsorg – Fitjar vidaregåande skule Stedbasert, deltid over 2 år Mer info: http://fiv.hfk.no Psykisk helsearbeid – Fusa vidaregåande skule Nettstøtta, deltid over 2 år Mer info: http://fuv.hfk.no Hordaland har lang tradisjon for teknisk, maritim og petroliumsteknisk fagskole, og disse fagene har kring 400 studenter. Gjennom Handlingsplanen Kompetanseløftet 2015 fikk to videregående skoler i Hordaland støtte til å utvikle fagskoletilbud i helse- og sosialfag våren 2007. Våren 2008 godkjente NOKUT fagskoleutdanning i Eldreomsorg ved Fitjar vidaregåande skule og Psykisk helsearbeid ved Fusa vidaregåande skule. Som et spleiselag mellom Kompetanseløftet 2015, Hordaland fylkeskommune og (forhåpentligvis) Kunnskapsdepartementet (de har fortsatt ikke svart på våre brev) ble de to fagskoleutdanningene satt i gang høsten 2008 som et tidsavgrensa prosjekt. Nå venter vi spent på den nye tilskuddsordninga for fagskoleutdanninger i Helse- og sosialfag, slik at vi kan sette i gang fagskoleutdanning i Eldreomsorg og Psykisk helsearbeid ved de to skolene også høsten 2009. Tilskuddsregelverket blir trolig klar til 1. mars. Fitjar vidaregåande skule har fagskoleutdanning i Eldreomsorg Utdanninga blir gitt som stedbasert deltidsstudium over 2 år. De har undervisning 2 hele dager i uka, totalt 14 timer. Innlevering av prosjektoppgaver og annet hjemmearbeid skjer elektronisk på nett (It’s learning). Skolen har 10 studenter, i hovedsak fra offentlig sektor, nærmere bestemt Stord -, Fitjar - og Bergen kommune. Og en student fra en privat sjukeheim. Noen av studentene får fri med lønn, men ikke alle. De melder ellers at de tar fagskoleutdanning for å få økt kompetanse og egenverdi, høyere status og holde ut i yrket Inntakskrav er fullført videregående opplæring innen helsearbeiderfag, omsorgsarbeiderfag, hjelpepleiefag el. aktivitør + 1 års relevant praksis. Skolen har klar søknad til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanning i Miljøarbeid retta mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Søknaden vil bli sendt så snart NOKUT åpner sitt elektroniske søknadssystem igjen 2 mars (det ble stengt 26. januar). Utdannelsen blir stedbasert, deltid over 2 år. (studentene er positive/føler seg trygge med denne undervisningsformen). Når tilbudet kommer i gang avhenger av behandlingstiden i NOKUT. Den har vært ganske lang tidligere. Inntakskravet vil være Ambulansefag, Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ortopediteknikkfaget, Helsearbeiderfag el. Aktivitør + 1 års relevant praksis. Fusa vidaregåande skule har fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid. Utdanninga blir gitt som nettstøtta deltidsstudium over 2 år. De har undervisning 1 dag i uka i starten, seinere blir det mer periodevise samlinger. Innlevering av prosjektoppgaver og annet hjemmearbeid skjer elektronisk på nett (It’s learning). Studentene får ellers veiledning på nett etter behov, men studentene har faste tider de kan kontaktes på. Skolen har 7 studenter fra både privat og offentlig sektor, noen for å skifte arbheidsfelt, noen for å spesialisere seg innenfor helsearbeid i kommunen. Inntakskravet er fullført videregående opplæring inne helse- og sosialfag el. aktivitør + 1 års yrkespraksis. –Eller tilsvarende realkompetanse. Skolen har i januar 2009 sendt søknad til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanning i Kreftomsorg og lindrende pleie. Skolen håper å få tilbudet i gang seinhøstes 2009. Tilbudet vil bli organisert på samme måte som Psykisk helsearbeid; altså deltid, over 2 år, nettstøtta med periodevise samlinger. Inntakskravet vil være helsearbeiderfag, hjelpepleie eller omsorgsarbeiderfag + 1 års relevant praksis Begge de to skolene har godt samarbeid med omliggende kommuner mht. praksisplasser for fagskolestudentene. Det er også viktig at kommunene som arbeidsgiver ”leverer” studenter, forutsatt at dette er kompetanse kommunen som arbeidsgiver ønsker! Høgskoleutdanning Fagskoleutdanning gir ikke studiepoeng, og man må fortsatt skaffe seg generell studiekompetanse for å søke på høgskole/universitet. På høgskolen i Bergen kan man bl.a. utdanne seg til ergoterapeut, sykepleier, fysioterapeut, og vernepleier. De tilbyr også videreutdanninger som bygger 3 årig Helse- og sosialfaglig utdanning på høyere nivå og relevant praksis. Karriere i helse- og omsorgstjenestene? Om fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag fører til nye karrieremuligheter i Helse- og omsorgstjenestene er litt tidlig å si ettersom det er en ganske ung utdanningsvei. Det vil på mange måter bli opp til arbeidsgiver hvordan de verdsetter personell med denne kompetansen. Da tenker jeg ikke bare på økt lønn, men også stillinger med økt ansvar og utfordringer. (eller hva det nå er som kjennetegner en karriere…). Fagskoleutdanning blir av sentrale politikere og myndigheter, betraktet som et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Muligheten for videreutdanning uten å ta lange studier ved høgskolen kan bety mye for både ferske og godt erfarne arbeidere i helsesektoren. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og sosialfag (NUFHS) ble opprettet i 2006. Det er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører inne helse- og sosialfagene, og skal være et organ for samhandling mellom tilbydere oav fagskoleutdanning, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for å utvikle, beholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag.