Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett Marianne Hagen Rettighetsrådgiver Redd Barna

Barnekonvensjonen artikkel 2 1. ”De stater som er part i denne konvensjonen skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske, eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.”

Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen Hva er diskriminering? Hvem er vernet? Vernet mot diskriminering gjelder i forhold til de andre rettighetene i barnekonvensjonen. Diskrimineringsgrunnlagene: rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. Forhold ved barnet eller foreldrene/verge.

Om diskrimineringsgrunnlagene (…)annen stilling; forbud mot diskriminering på grunnlag av alder, seksuell legning og helsestatus. Grunnlagene ikke nærmere definert; norsk lovgivning, barnekomiteens uttalelser og andre konvensjoner bestemmer det konkrete innholdet. Barnekomiteens generelle kommentarer.

Særlige problemstillinger Aldersdiskriminering Forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere. Diskriminering av barn på bakgrunn av etnisk tilhørighet. Nedsatt funksjonsevne Språk Forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene.

Statens forpliktelse Respektere og sikre rettighetene i konvensjonen uten hensyn til de nevnte diskrimineringsgrunnlagene. Staten: lovgiver, domstoler og alle nivåer i forvaltningen (statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor). Barnekonvensjonen artikkel 4: Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre rettighetene i konvensjonen.

Diskrimineringsvernet i norsk rett Barnekonvensjonen er tatt direkte inn i norsk lov ved inkorporering. I tillegg er flere rettigheter i konvensjonen synliggjort i nasjonal lovgivning. Ikke et eget diskrimineringsvern for barn i nasjonal lovgivning.

Diskrimineringsvernet i dag: Likestillingsloven, Lov mot etnisk diskriminering, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven, Boliglovgivningen og Straffeloven. NOU 2009:14, Forslag til en samlet diskrimineringslov. Innføring av et grunnlovsvern mot diskriminering.

Håndheving av diskrimineringsvernet Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda). Ombudet har funksjon som objektiv lovhåndhever. I tillegg veilederrolle, en kompetansefunksjon og en pådriverrolle for å fremme likestilling og likebehandling. Ombudet skal søke å oppnå at partene retter seg etter uttalelsen. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan ombudet forelegge saken for nemnda, som har myndighet til å gi rettslig bindende pålegg. Domstolene

Overvåking av FNs barnekonvensjon Statene forpliktet til å rapportere hvert femte år til FNs barnekomité. Barnekomiteens avsluttende merknader til Norge i 2005 om diskriminering. Barnekomiteen ber Norge om å videreføre og intensivere arbeidet med å hindre og eliminere alle former for faktisk diskriminering av barn. Særlig bekymret for etnisk og religiøs diskriminering.