Morfologi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kombinatorikk for lærerstudenter
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Samhandling: Metonymi, metafor og aspekt
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Tekstutvikling.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Trinn 7 Lage en skriveplan for skolen - Hva velger vi?
Leselos Ordforråd/metakognisjon
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
IS-102 Klassedefinisjoner
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Lingvistikk på biblioteksfag
Velkommen, språkeksperter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Språksystem og språkbruk
Leddenes semantiske roller
Morfologi.
Språklig norm og variasjon
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Morfologisk utvikling
Forskjeller på tale og skrift
GLSM Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutformingen
Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Tekstkompetanse og skriveutvikling
Bokpresentasjon Bergen
Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark, foredrag Midtveiskonferanse Felles læreplan i norsk og aksjonsforskning Lise Iversen Kulbrandstad.
Strategier og kompetanse
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Lage en skriveplan for skolen
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
Framtida nå – les og forstå!
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Avledning med suffiks ADJEKTIV
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
ROT Ei rot er et usammensatt ord uten bøynings- og avledningsaffiks.
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Morsmålsopplæring Fjell skole, Drammen
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Trinn 7 Lage en skriveplan for skolen - Hva velger vi?
Morfologi ALU1.
Sammenheng i tekst Trinnforelesning A
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Morfologi LUB
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Morfologi Astrid Granly
Morfologi A1A.
Morfologi.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
A1a: Sammenheng i tekst Hva en tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening.
MORFOLOGI A1B, Morfologi:  Formlære. Læren om morfemer.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan.
Språkarbeid I overgangen fra barnehage til skole.
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Utskrift av presentasjonen:

Morfologi

ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

ORD??? (forts.) ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Kuldbrandstad: Språkets mønstre s.59)

ORD??? (forts.) ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Kulbrandstad: Språkets mønstre s.59)

ORD??? (forts.) I arbeidet i norskfaget med elever som har et annet morsmål enn norsk, er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GULEST GULERE RØDERE GUL Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 2. Hvilket kort skal ut? SØPPEL ERE GRAMMATIKK KENGURU Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 3. Hvilket kort skal ut? ING ELSE HET AN Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 04.04.2017

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 4. Hvilket kort skal ut? DRONNING PRINSESSE DRONNINGEN JENTE Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 5. Hvilket kort skal ut? PUSLESPILL KJØLESKAP POTETGULL USPISELIG Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Hva er et ord? Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

Begrepet ’ordform’ I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

Morfemer Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer.   Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e |    Frie morfem kan opptre som ordform alene Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

Grammatiske morfemer Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: den utrolig fine bilen fritt bundne

Leksikalske morfemer Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- Leksikalske morfemer er vanligvis frie Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

Betegnelsene prefiks, suffiks og affiks Prefiks : Foranstilte grammatiske morfemer   Suffiks : Etterstilte grammatiske morfemer   Affiks : Fellesbetegnelse på pre- og suffiks utrolig beklagelig prefiks suffiks (affiks) (affiks)

Bøyingsmorfemer Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: løp+er (tempus) gutt+er (numerus) hus+et (bestemthet) fin+ere (komparasjon)

Avledningsmorfemer Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

Begrepet stamme Det som er felles for alle ordformene i et paradigme, kaller vi stammen. Vi finner altså stammen i en ordform ved å fjerne bøyingsmorfemene: gutt| spill|e gutt|en spill|er gutt|er spill|te gutt|ene spill|t

Begrepet rot Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. norsk+opp+gave+r rot rot rot

Trediagram ordform stamme stamme avl.m avl.m rot bb avl.m     stamme   stamme  avl.m avl.m rot bb avl.m u for stå e lig