”Varietet” ”Med varietet meiner vi eit fullstendig språksystem som ligg så nær andre fullstendige språksystem at dei kan ”reknast inn under” ein hatt, som vi da kallar eit språk” (Omdal/Vikør 1996) Legg merke til at varietet går på fullstendige språksystem, mens begrepet variant går på enkeltdeler i systemet, for eksempel enkeltformer) Bokmål og nynorsk er varieteter Dialekter er varieteter
Begrepene norm og normal Til grunn for begrepet normal ligger begrepet norm Normer kan vi definere som formelle eller uformelle retningslinjer for hva som blir oppfatta som akseptabelt i alle livets forhold Språknormer blir derfor normer som forteller oss hva som er ”riktig” språk.
To slags normer To slags normer: Internaliserte Fastsatte
Internaliserte normer Internaliserte språknormer lever i oss uten at vi tenker på det, og gir oss muligheten til å skille mellom ”rett” og ”galt” i språket Vi vet for eksempel at det ikke heter gå – gådde til tross for at det heter nå - nådde
Fastsatte normer De fastsatte normene er de normene som blir formelt fastlagt i grammatikker, lærebøker og ordlister De kan være historisk utvikla og ha blitt sanksjonert av godkjenningsmyndighetene eller de kan være formulert og fastsatt av de samme myndighetene Slike normer kan internaliseres dersom de blir gjennomført i bruken
Skriftnormal Et sammenhengende system av fastsatte normer for en språkbruksvaritet kaller vi en skriftspråknormal. Til en slik er det vanligvis også knyttet en talenormsnormal. De internaliserte språknormene følger ikke nødvendigvis de fastsette språknormene
Hvem normerer? lægmand arbejdspladsen tekstbehandling takt og tone-bøger sprogpolitiske interessegrupper skolen reklame, annoncering forlag journalister freelance-konsulenter kommunikationskurser Radioens Sprogudvalg Statens Informationstjeneste sprogbrevkasser sprogbeskrivelse terminologigrupper Dansk Sprognævn
Noen språknormeringsinstanser Accademia della Crusca (1582) Italia L’Académie Française (1635) Real Academia Española (1713) Svenska Akademien (1786) I Storbritannia (Oxford), USA (Webster) og Tyskland (Duden) har de store ordbøkene spilt rollen som normgiver