Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bioenergiens plass I det norske energibildet
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Smartnett og muligheter
Smarthusteknologi.
Multifakultært studium i Geomatikk. Hva er Geomatikk? l Geomatikk er en vitenskapelig betegnelse som omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring,
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Agenda Hvorfor elbil? - Miljø / luftforurensning - Energi
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Styr Smart I Smarte Nett
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
Konsekvenser ved samlokalisering av IKT-systemer
Studieretning Bygg og anlegg
1 Multifakultært studium i Geomatikk. 2 Et multifakultært studium... Hva betyr det at geomatikkstudiet er multifakultært? Det betyr at studenter med ulik.
Nearly Zero energy Neighboorhoods ”ZenN” Demonstrasjonsprosjekt under EUs 7. Rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Dr.ing. Jan Tore Pedersen
1 Multifakultært studium i Geomatikk. 2 Et multifakultært studium... Hva betyr det at geomatikkstudiet er multifakultært? Det betyr at studenter med ulik.
NTNU 19/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Det digitale nettsamfunnet og helse. Kan vi skape morgendagens helseplan med gårsdagens løsninger?
FORUM PRODUKTUTVIKLING OG DESIGN MÅLSETNING Møtested for alle som arbeider med problem- stillinger knyttet til produktutvikling og design Utveksling.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Gruppe 5 Problemeiere: Ola Listhaug –Prof. I Statsvitenskap ved ISS Thomas Nilsen –Mastergradsstudent i Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Klima, teknologi og politikk: Hvem gjør hva? Jon Olav Alstad NAF PS! Du kan sette inn bilder fra NAFs bildegalleri via verktøylinjen som heter «NAF-bilder».
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Noen erfaringer fra NTNU ?
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Skråblikk på bilbransjen Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Mulige konsepter og kriterier for faglig organisering – oppspill til gruppearbeid Møte i arbeidsgruppen 28. mai 2015 Thor Bjørn Arlov, Per E. Kjøl, Morten.
Trøndelagsrådets AU Håvard Belbo, NTE og Ståle Gjersvold, Trønderenergi.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
Energibruk til transport
Norsk energipolitikk mot 2030
NTNUs organisasjon NTNUs organisasjon.
Dialogkonferanse Ruter
NTNUs organisasjon NTNUs organisasjon.
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Student Exchange to Japan
Statnett og prosumenter
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
SAMSPILL  SUKSESS.
C-krav for opptak til master
Digital elektrisk energi
Landsbyen har ca. 30 studenter og er oppdelt i fem grupper,
Wenche Teigland,
Plusshus i kalde klima.
Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Utskrift av presentasjonen:

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU – Institutt for elkraftteknikk

Det eksisterende elektriske energisystemet er kåret til Den største ingeniørbragden i det 20. århundre! Av National Academy of Engineering (USA) Se: greatest engineering achievements of the 21st century Men basert på et paradigme med sentralisert, storskala kraftgenerering i den ene enden, og passive forbrukere i den andre enden:

En ny tid krever et nytt paradigme Ny fornybar energi og distribuert generering i stor skala Dermed mismatch mellom tidspunkt for maksimal generering og tidspunkt for maksimalt forbruk Bedre utnyttelse av samfunnets totale ressurser Aktive kunder som kanskje også selv genererer elektrisitet Elektriske biler som skal lades og spille sammen med elnettet Elektrifiseringen av fattige land Klimautfordringene → Smart Grid

Fagområder Smart Grid engasjerer mange fagområder, både tekniske og ikke-tekniske. Ved NTNU er det etablert et ”kjerneteam” innen Smart Grid og listen nedenfor viser hvilke institutt som interesserer seg for fagområdet: IME - Institutt for elkraftteknikk SVT og CenSES -Institutt for industriell økonomi HF - Institutt for tverrfaglige kulturstudier SVT - Institutt for sosiologi og statsvitenskap IME - Institutt for teknisk kybernetikk IME - Institutt for elektronikk og telekommunikasjon IME - Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap IME - Institutt for telematikk IVT- Program for industriell økologi SVT- Institutt for industriell økonomi NT - Institutt for materialteknologi I denne landsbyen er perspektiver fra alle disse fagområdene velkommen, men se også nærmere spesifikasjon på siste side.

Forskjellige definisjoner av Smart Grid avhengig av perspektiv: Fra elkraft, kanskje : Et fleksibelt elektrisitetsnett hvor nye anvendelser* integreres «plug and play» med eksisterende infrastruktur. Fra IKT, kanskje: Et elektrisitetsnett hvor alle komponenter har en IP-adresse og kan kommunisere toveis med hverandre, en del av «Internet of things». Fra økonomi, kanskje: Et elekrisitetsnett som sikrer et fritt, transparent marked for omsetning av elektrisk energi. Fra samfunnsfag, kanskje: Et middel for å realisere en visjon om en bærekraftig fremtid. *Med anvendelser menes her for eksempel integrasjon av fornybare, stokastiske og distribuerte elektrisitetskilder, både små og store; lagring av elektrisk energi; forvaltning og styring av komponenter på lastsiden; styring av aktiv og reaktiv effekt; intelligent integrasjon av elektriske biler; monitorering og styring av elektrisk energiflyt for maksimal stabilitet og pålitelighet.

Mulige temaer for denne landsbyen Solenergi og Smart Grid – en visjon for år 2050-2100 Tverrfaglig perspektiv, men kompetanse fra elkraftsiden er viktig EUs 20:20:20-mål og Smart Grid – and beyond ; inkludert Norge vs. EU Kan ha et politisk eller teknisk utgangspunkt avhengig av gruppesammensetning. Elkraft bør være representert Smarte strømmålere & Smart Grid – hva og hvorfor, samt personvern Kan ha samfunnsfaglig, økonomisk eller teknisk perspektiv. Elkraft bør være representert Annen tematikk Hvordan kan Smart Grid teknologier bidra til energieffektivisering? Er det smart å bruke vaskemaskinen om natten? Hvordan skal vi få med kundene på laget (bedrifter, husholdninger) slik at de blir mer energibevisste – hvordan vil de respondere å få mer informasjon om energibruk og priser? Hvilke muligheter er det for ”lokal, småskala” produksjon (solceller, vind…) og hvor smart er det å utnytte kortreist kraft? Hvordan kan elbilen integreres? Hvordan kan vi estimere kost/nytte/miljøgevinster av ulike smart grids teknologier? Hvilke former for kommunikasjon er de smarte? Hva med datasikkerhet og personvern? Hvordan kan Smart Gridteknologier være til nytte for kraftnettet?

Eksternt samarbeid Landsbyen samarbeider med The Norwegian Smartgrid Centre – www.smartgrids.no Her er bl.a. følgende bedrifter med: