1: Korrelasjon, kovarians (at variablene ’spiller sammen’)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å forklare sosiale fenomener
Advertisements

Forholdet mellom variabler: Kausalitet og korrelasjon
Sammenheng mellom flere variabler – Bivariat Analyse
Kap 12 Korrelasjon / Regresjon
Enhalet og tohalet hypotesetest
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Tolkning av resultatene fra logistisk regresjon
Eliteutdanninger i Norge?
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
1 JFRYE2005 1: Vanlige 2: Kurvelinjære 3: Samspill (ikke-addivitet) 4: Dikotomier 5: Dummy-variabler.
Regresjonskritikk I Den beste modellen – men hvor god er denne modellen? God nok? Regresjonsanalysens forutsetninger – oversikt over mulige problemer 1:
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
3: Samspill (ikke-addivitet) 4: Dikotomier 5: Dummy-variabler
Om semesteroppgaven Krav til den avhengige variabelen
HVA ER REGRESJONSANALYSE?
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Uni-, bi- og multivariate analyser
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Korrelasjon Frode Svartdal UiTø 2014.
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Eksempel (forenklet versjon): Hva påvirker norske gårdbrukeres tilfredshet med inntekten fra gårdsdriften? Datasett: Trender i norsk landbruk 2004 (N:1712)
Å forklare sosiale fenomener
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Fire problemer Operasjonaliseringsproblemet (måling/begrepsvaliditet)
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Eksperimentell metode - I
Eksperimentelle design Ikke-eksperimentelle design
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Regresjonsanalyse Del 2
1 Bidrar far mer hjemme når mor er i jobb? Ragni Hege Kitterød og Silje Vatne Pettersen Statistisk sentralbyrå.
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Korrelasjonelle metoder
Regresjon Gjennom punktsvermer (scatter plots) kan en ofte (men ikke alltid) med rimelighet trekke en rett linje. En slik linje heter en regresjonslinje.
Mål for sentraltendens:
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
 Vi ønsker å tilpasse en rett linje gjennom dataskyen  Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Operasjonalisering: målenivå for variabler
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Studiebarometeret 2013 Regresjonsanalyser HiST-avdelinger Utført av Norfakta på oppdrag fra HiST Basert på rådata stilt til disposisjon av NOKUT.
M&L2 Kap. 4 - ver.1 Markeds- undersøkelser Oslo, sept 2010.
Modell av problemstilling: Kausalitet- årsakssammenhenger I forrige del av leksjon 2 ble en modell av problemstillingen presentert som en måte å visualisere.
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Skriv inn prosjekttittelen her Navn Lærerens navn Skole
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Forskningsdesign: eksperiment
Regresjonsforutsetninger i STATA
Kontrollerte forsøk med brukerrespons – forsøksdesign og resultat
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Korrelasjonelle metoder
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Figur 5.1 Måling av tilfredshet på ordinalt målenivå.
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
Tester med SPSS prosedyrer og utskrifter
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
Kapittel 12: Korrelasjon
Oppsummering fra forrige gang
Katalase – enzymkonsentrasjon og reaksjonshastighet
Utskrift av presentasjonen:

1: Korrelasjon, kovarians (at variablene ’spiller sammen’) HVA ER FORSKJELLEN PÅ: 1: Korrelasjon, kovarians (at variablene ’spiller sammen’) 2: Multikollinaritet 3: Å kontrollere for effekten av andre X-variabler (og dermed sjekke for spuriøsitet) 4: Samspillsledd JFRYE2005

1: Korrelasjon, kovarians (at variablene ’spiller sammen’) Variablene samvarier med hverandre (når X1 øker, så stiger også X2, eller motsatt) NB: I regresjonsanalyser forutsetter vi at samvariasjonen reflekterer et kausalt forhold mellom X’ene og Y Derimot ingen hypotese om kausalt forhold mellom X’ene JFRYE2005

X1 Y X2 JFRYE2005

Eks.: Perfekt MK Sterk MK X1:Om du er kvinne X1:Tilfredshet 2: Multikollinaritet Hvis stor kovarians mellom X’ene, så har X’ene overlappende effekter på Y. Da blir det vanskelig å bestemme hvilken X som effekten på Y skal tilskrives. Eks.: Perfekt MK Sterk MK X1:Om du er kvinne X1:Tilfredshet X2:Om du er mann X2:Livskvalitet JFRYE2005

2: Multikollinaritet forts. Ved perfekt MK er det teknisk umulig å gjennomføre regresjonen. Hvis det er sterk MK (men ikke perfekt) blir estimatene ikke ’efficient’ – (dvs. store SE) Men ikke skjeve estimater for b og SE Mål for MK: Tolerance, VIF Beregnes ved å regrere Xk på alle de andre X’ene (Se Hamilton s. 113) JFRYE2005

X1 Y X2 JFRYE2005

3: Å kontrollere for effekten av andre X-variabler Ikke det samme som MK! Helt annen problemstilling! Målet er å se effekten av X1 når man kontrollerer for X2, X3 osv. Selve poenget med multivariat regresjonsanalyse Når alt annet holdes likt, hva er effekten av X1 på Y? ’Hva er den unike effekten’? Jfr. Eksperimentets logikk NB: Hvis ingen korrelasjon mellom X’ene, så er de bivariate og multivariate effektene de samme JFRYE2005

3: Å kontrollere for effekten av andre X-variabler Implisitt: Man kontrollerer også for spuriøse sammenhenger (Storkeeksemplet: Når man kontrollerer for urbanitetsgrad, så forsvinner effekten av storker på barnefødsler…) JFRYE2005

X1 Y X2 JFRYE2005

Helt uavhengig av kovariasjonen mellom X’ene 4: Samspillsledd Helt annet spørsmål enn både MK og det å kontrollere for andre variabler Samspillsledd: Når man ønsker å se om effekten av en X er avhengig av verdien på en annen X. Helt uavhengig av kovariasjonen mellom X’ene Eks.: Effekten av alder kan være ulik for de to kjønnene JFRYE2005

X1 X1 * X2 Y X2 JFRYE2005

ET EKSEMPEL P1-lytting, Dagblad-lesing og sans for RBK JFRYE2005

1: Hva er korrelasjonen mellom P1 og Dagblad-lesing 2: Er det multikollinaritet når man regrerer RBK på P1- og Dagbladet-variablene? 3: Hva skjer når man kontrollerer for den andre variablen? 4: Samspill mellom P1 og Dagbladet-variablene? JFRYE2005