EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Byggavfall – fra problem til ressurs
Advertisements

Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Krav til dokumentasjon i kap
Meeting 8th of September 2004
Avsluttende prosjekt-oppgave på 10. trinn
Dimensjonering av vedkløyver
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ “Miljø-SIP”: IKT og miljøeffektivitet i norske virksomheter På jobb og hjemme Tap av ressurser Bruk av IKT Drift.
LCC Basiskurs Dette kurset er opprettet med bakgrunn i et ønske om å bidra til økt kompetanse om livssykluskostnader innen bygg, anlegg og eiendom. Difi.
Faktor 10 © ØkoBygg – et program i GRIP.
Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Energieffektivisering av bygg mot en riktig investering! -
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
KLIMANYTTE AV GJENVINNING
Byggavfallskonferansen 2009 Hvor vil byggenæringen? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø og energi BNL.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt
Byggherreforskriften
L97 kunst og håndverk tradisjon og fornyelse
Organisering med oppgave- og ansvarsfordeling på prosjekt
1 Roger Iversen, statssekretær KRD BE-dagene 30.mars 2005, Storefjell Nu går alt meget bedre Men fortsatt mye igjen å gjøre.
Lavere byggekostnader og bedre bygg! Siri Legernes Adm.dir. i RIF
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Energieffektivisering av bygg mot viktigere enn noensinne! -
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.
LokMR og musikklokaler – registrering og utbedring av romakustikk.
Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
en jernbane for fremtiden
Hvorfor og hvordan invitere arkitekten med på laget? arkitekten – problemet eller løsningen?
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Kunnskaps- og ressursmangel i næringen? Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør BackeGruppen
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
Kan plan- og gjennomførings- prosesser ved sykehusutbygging forbedres?
Foto: Geir Hageskal Fysisk miljø- Bygningstatus MILJØENHETEN sept 2014 – Rolf Erik Hoaas.
Felles sak/arkiv til 9-k 1 v/ kommuneelsker konsulent Lars Fremstad, LarvikIT as.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Prosjekt i faget SIB 3010 Studieobjekt: Barnehage i område RIT
SOFTWARE Arild Jansen AFIN, UiO 1 Rammer for og organisering av €forvaltningen Politikk – styring og prioritering Ledelse, juss og organisering.
1. samling, MEVIT4000 Om emnet og arbeidsprosessene.
SIB 5005 Miljøteknikk Introduksjon Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk.
IK Bygg, et verktøy for kommunene
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Markedsføring og medieeksponering av HiØ-ITs samarbeid med bedriftene om prosjekter og gjesteforelesninger PGF HiØ. Adv. board den
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Resultater fra delprosjekt 1:
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Faglig ledelse, hva er det?
Nytt i ny utgave av standarden for ledelsessystem for miljø: NS EN ISO 14001;2015 Resertifisering i 2017 av Kiwa TI AS Møte klinikkenes miljøkoordinatorer.
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Institutt for kjemisk prosessteknologi
TVM4100 BM 2 – miljø- og resursteknikk Undervisningsopplegg våren 2004
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
Bærekraftig boligbygging
Ingeniørfag Energi og miljø i bygg
Bygg21-styret Det nye styret består av:
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Utskrift av presentasjonen:

EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL OG INNHOLD Høgskoleingeniøren skal kunne påta seg og på sikt lede arbeid med indre og ytre miljø i tilknytning til bygg. Han/hun skal beherske metoder for å ivareta hensyn til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter i hele byggets forskjellige faser fra ide til bygging, drift, rivning og gjenvinning

Generelt Studenten skal kjenne til hva som menes med miljøeffektivitet i bygg og eiendomssektoren. Hva er miljøpotensialet og hvordan utløse det? Hvordan påvirke byggeprosessen slik at miljøriktige valg tas med på linje med andre tekniske og økonomiske krav

DELEMNER Miljøpåvirkninger i bygg og eiendomssektoren Aktører i bygg og eiendomssektoren Potensial for å øke miljøeffektiviteten Miljøindikatorer Mikrobiologi; rettet mot sopp i bygninger. Myndighetenes virkemidler Ansvar og muligheter i industrien selv Samspill og konflikter i byggeprosessen. Program og skisseprosjekt Studenten skal kunne vite hvordan man fanger opp signaler fra politikken og hvilke konkrete konsekvenser dette får for byggenæringen

Metode for miljøriktige mål og prioriteringer Studenten skal kjenne til miljøstyring av byggeprosjekter, hvordan dette bør organiseres, hvilke momenter som bør tas med og bakgrunn for valgene. Studentene bør også kjenne til hvilke arkitektoniske og tekniske løsninger som sikrer et rent bygg under byggefase og driftsperiode. De bør også kunne legge opp en plan for avfallshåndteringen

Prosjekteringsfase Miljøriktig prosjektering Integrert miljøstyring i rådgivning og prosjektering Miljøriktig valg av materialer Livsløpskostnader for bygg Forebyggende helsevern i bygninger Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall Byggefase

Byggefase Miljøeffektiv byggproduksjon Byggherreforskriften Byggforvaltning

Driftsfase Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger Økoprofil for bygninger Miljøregnskap for forvaltning av bygg Inneklima Sopp i bygninger

Rivningsfase Rivning/gjenvinning Avfallsplan for bygg og anleggsavfall

ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Prosjektarbeid, forelesninger, laboratoriearbeid og ekskursjoner ARBEIDSKRAV: Levert og presentert prosjektoppgave, levert ekskursjonsrapport(er), godkjent deltagelse på laboratoriet

PENSUM Generelt: Bramslev, Katarina Th., "Miljøeffektivitet i bygg- og eiendomssektoren. Hva er miljøpotensialet og hvordan utløse det?", GRIP/Økobygg. Juni 2000 "Samspill og konflikter i byggeprosessen" (BNL, NPA, RIF og TELFO) Mikrobiologi: Oppgis ved kursstart Program og skisseprosjekt: Rellsve, Tom m.flere, "M3P-prosjektet: Metode for miljøriktige mål og prioriteringer. RIF.

Prosjektering: Veilederen "Miljøriktig bygg- prosjektering", GRIP, Statsbygg og Åke Larson Construction AS. 1998. Veilederen "Miljøriktig valg av byggevarer" Statsbygg 2001. Veilederen "Livsløpskostnader" RIF, NPA; TELFO og Statsbygg. Veilederen "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" GRIP, 1997 Dataprogrammet "Integrert miljøstyring I rådgivning og prosjektering. Håndboken "Rent bygg. Forebyggende helsevern i bygninger" RIF, NVEF. 3.utgave 2000

Byggefase CD-rom "Miljøeffektiv byggproduksjon- en entreprenørpakke. Byggforsk. Byggherreforskriften. Byggforvaltning: Veilederen "Bygg-fdvu". GRIP. 1997 Pettersen, Trine Dyrstad, "Økoprofil for bygninger" Byggforsk. 2000. Økstad, Elin og von Krogh, Lars "Miljøregnskap for forvaltning av bygg" Ref Stiftelsen, Østfoldforskning. 2000 Veilederen "Nøkkeltall for bygningsforvaltning" RIF. 2000. Rivning og gjenvinning. Veilederen "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" GRIP, 1997

VURDERING: Mappevurdering hvor alle prosjekter studentene gjennomfører danner grunnlaget for vurdering. Både prosessen, kollegavurdering, rapporter og muntlige presentasjoner teller med. Vektlegging vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med de ulike prosjektoppgavene. Vanlig karakterskala