Realismen og naturalismen HR/JBI 7. april 2011

Realisme og realismen … ”mimesis” (Aristoteles) Poetisk realisme Nyrealisme Sosialrealisme Skittenrealisme Magisk realisme Psykologisk realisme ”Subjektiv realisme” ”Ekstremrealisme”

Realismen: Forsøk på å gi en objektiv virkelighetsframstilling, dvs. uten vektlegging av forfatteren eller fortelleren som tilrettelegger, ”konstruktør” eller fortolker av virkelighetsframstillingen

Den franske litteraturforskeren Roland Barthes vektlegger i artikkelen ”Realitetseffekten” (1968) hvordan forfattere kan bruke små, ”overflødige” detaljer (f.eks. et barometer i et interiør) for å gi leserne en opplevelse av at det de leser er virkelighet Metonymi

Realistisk litteratur – bredt forstått – framstiller mennesket i en sosial sammenheng, som et samfunnsvesen, og slik at alle følelser og tanker, kriser og konflikter et menneske opplever, har nær sammenheng med det sosiale liv Mennesker avspeiler trekk ved det sosiale og politiske i samfunnsutviklingen

Friedrich Engels i 1888: “Den realismen som jeg snakker om, kan til og med vise seg på tross av forfatterens meninger [...] fra denne har jeg, til og med i de økonomiske detaljene (for eksempel den nye fordelingen av reelle og personlige eiendommer etter revolusjonen) lært mer enn av alle profesjonelle historikere, økonomer og statistikere fra denne tiden til sammen. [...] [at forfatteren] ble tvunget til å handle mot sine klassesympatier og politiske fordommer … – det anser jeg som en av realismens største triumfer og en av de mest storartete trekkene”

Den ungarske filosofen og marxistiske litteraturforskeren György Lukács utviklet på grunnlag av Engels’ synspunkter en teori om realismen som ble kalt ”realismens seier” (eller ”realismens triumf”)

Realismen: klassesamfunnet på 1800-tallet blir tydelig tematisert Nye maskiner og produkter Elektrisitet Bedre kommunikasjoner (jernbane, telegraf) Sterk befolkningsøkning Urbanisering

Alexander Kielland i et brev til den danske kritikeren Georg Brandes: ”Jeg mindre interesserer mig for det enkelte Menneske som saadant, men mere for Menneskene i Forhold til hinanden, og til en eller anden Last eller Daarskab. Jeg tænder ligesom et Baal i Midten, hvor jeg vil brænde et eller annet Samfundsonde, og rundt dette grupperer sig en Flok Personer, om hvilke Baalets Lys falder stærkere og svagere, men alltid kun Belysning fra Baalet; derfor blive mine Figurer ensidigt belyste eller – som man siger – overfladiske. Det er nu engang min Maade, og derfor – kan du vel vide – finder jeg den aldeles udmærket god.” (brev datert 6. november 1884)

Det litterære marked utvides og institusjonaliseres I Norge: J. W. Cappelen (1829), N. W. Damm (1843), Aschehoug (1872) Samlaget (1868)   Bokhandlere og bokhandlerkjeder I Norge: Den norske Bokhandlerforening (1851) Folkebibliotek I Norge: statsstøtte fra 1836

Forfatterforening (den norske grunnlagt 1893) Tydeligere opphavsrettigheter ”Litteraturens industrielle revolusjon”: Bedre skolegang for den unge befolkningen (synkende analfabetisme), damppresse og parafinlamper

Honoré de Balzac

Romanserien Den menneskelige komedie Pengenes og maktens forgreninger innen politikk, selskapslivet, kulturliv osv. Grådighet er drivkraften i samfunnsmaskineriet   Historiske personer og hendinger opptrer ofte i bakgrunnen for fiktive personer og hendinger Mange detaljer fra dagliglivet Et kolossalt tekst-nettverk som belyser ulike miljøer og sosiale klasser i samfunnet Intertekstualitet Marx’ yndlingsforfatter Romanserien Den menneskelige komedie

I forordet til Den menneskelige komedie skriver Balzac: ”Forfatterens rolle er å bearbeide det materialet og den dokumentasjonen som samfunnet gir ham. I sine romaner setter forfatteren opp et slags sosiologisk, antropologisk og psykologisk inventar: Han kartlegger forskjellige former for dyder og laster; han samler inn lidenskapens viktigste fakta; han beskriver menneskets karakter og mentalitet; ved hjelp av sitt materiale skaper han mennesketyper. Kort sagt, den moderne romanforfatter skriver den Historien som er glemt av så mange historikere, skikkenes historie.”

I begynnelsen av romanen Far Goriot (1835) skriver fortelleren: ”Ah I begynnelsen av romanen Far Goriot (1835) skriver fortelleren: ”Ah! once for all, this drama is neither a fiction nor a romance! All is true, – so true, that every one can discern the elements of the tragedy in his own house, perhaps in his own heart.” I et forord skrevet i 1842: “French society was to be the historian, I was to be only its secretary”

Over 100 romaner, noveller/fortellinger og essays Ca. 2000 romanpersoner og 460 av dem forekommer i mer enn én av romanene    I en av romanene er det 150 personer som også forekommer i andre bøker

Charles Dickens

Fjodor Dostojevskij   En kristen forfatter Russland: økonomisk tilbakestående og udemokratisk Motvilje mot Vesten Angrep på materialisme og nihilisme Menneskets opprør mot Gud Forbrytelse og straff (1866) Raskolnikov er først ateist Brødrene Karamasov (1879-80)

Sentimental litteratur Tendenslitteratur

Multatuli (psevdonym for Eduard Douwes Dekker) Max Havelaar: Or the Coffee Auctions of the Dutch Trading Company (1860)

Gustave Flaubert: Madame Bovary (1857)

En roman om ”ingenting” Det er alltid noen tilfeldigheter som stiller seg i veien for å realisere det gode liv, og mennesket står maktesløst overfor de fleste av de mange ydmykende situasjonene som livet byr på Enkeltmenneskets ulykke

Beundring for naturvitenskap + egen research Emma Bovary dør etter frivillig å ha tatt arsenikk Flaubert undersøkte nøye medisinske beskrivelser av hvilke virkninger denne giften har på menneskekroppen, og beskriver i romanen uhyggelig detaljert Emmas lidelser

Sainte-Beuve reagerte slik på Madame Bovary : ”Anatomikere og fysiologer, jeg gjenfinner dere overalt”

Naturalismen Joris-Karl Huysmans: ”Grønne kviser eller rosenrød hud spiller ingen rolle for oss; vi beskriver begge deler fordi begge deler eksisterer, fordi lømmelen fortjener like mye å bli studert som det mest perfekte menneske, fordi det kryr av fortapte jenter i våre byer og de har samme borgerrett som de anstendige jentene”

Menneskets drifter er sterkere enn etikken Livets grusomhet og tilfeldighet Menneskene er styrt av sin natur og bakgrunn, og er kasteballer for blinde krefter

Forløpere til naturalismen Nathaniel Hawthornes roman The House of the Seven Gables (1851) er “marked by an extreme determinism [...] for him [dvs. Hawthorne] the past was always near at hand, shaping the physical, moral, and spiritual texture of the present”

Den franske forfatteren og kritikeren Champfleury var på 1850-tallet redaktør for tidsskriftet Realismen ”[D]en diktning vi kaller realisme svarer til og er sprunget ut av vårt verdensbilde. […] Det avgjørende er den metode som følges, at også dikterne bygger på iakttagelser og erfaring. De stoler ikke lenger blindt på inspirasjonen, nei, de studerer grundig de ting de skal tale om, enten det nå er bestemte lag av samfunnet, kjøpmannsstanden, advokatstanden, bøndene, industriproletariatet, eller det er stedet, den vekslende skueplass for handlingen, kvistkammeret, rikmannsboligen, kontorene, rettssalen, fabrikken, overalt er de på ferde, ser alt, merker seg alle enkeltheter”

En sentral tematikk innen naturalismen er enkeltmenneskets mangel på egenverdi for andre mennesker Mennesker bruker hverandre, uten grunnleggende humanistisk hjertelag og respekt for menneskeverdet

Émile Zola Den eksperimentelle roman (1880) ”Litteraturen skal formulere sosiale og menneskelige lovmessigheter, virke inn på samfunnet, bevare det friske og foreslå hjelp mot det syke”

Naturalismen er en litterær ”parallell” til naturvitenskapen – idealer: objektivitet, nøyaktighet, mekanismer/lover Vise hvordan arv og miljø preger generasjon etter generasjon av mennesker Krefter som vi ikke kan unnslippe

Determinisme Den naturalistiske trekanten

Lars-Åke Skalin: Den bundna viljan: Till determinationens problem i skönlitterär naturalism (1983) genetisk determinisme sosial determinisme (miljøpåvirkning) biologisk determinisme (drifter)

Vi blir slik den biologiske arven og samfunnet gjør oss Mennesket er en (dyre-)art blant mange, uten noe særstilling i universet, ikke Guds utvalgte Dyret i mennesket Homo-homini-lupus-motivet

Destruksjonsmekanismer: hvordan noe ødelegges – prosessen, forløpet, stadiene i forfallet Fattigdom, alkoholisme og andre sosiale onder er i en viss forstand arvelig Onde sirkler

Rougon-Macquart: romanserie på 20 bøker En slekt med opprinnelse fra både borgerskapet og arbeiderklassen Forfall gjennom generasjoner En av romanene har tittelen Menneskedyret

Sjelelig tilfrysing og selvmord – livet blir umulig ”En gammel historie nok en gang” Element av ”case study”, et nytt tilfelle, et mønster

Naturalistenes tekster fungerer ofte som utforskning av et system, av funksjoner og lovmessigheter – dette kan for leseren virke som en “grusom analyse” (Zola)

Darwin fokuserte på livskampen i naturen, men også på utviklingen mot høyere, mer komplekse og bedre tilpassete former

”[M]ålet for naturalistiske forfattere er å skape en litteratur uten verken myter eller tabuer” skriver en fransk litteraturforsker (Chevrel 1982 s. 60)

Livet er likegyldig og tomt ”Gjenskriving” av Flauberts roman Henry Céard: En vakker dag (1881)

”Overflødige” kvinner i den naturalistiske litteraturen: (Gustave Flaubert: Madame Bovary) Amalie Skram: Constance Ring August Strindberg: Fröken Julie Henrik Ibsen: Hedda Gabler Theodor Fontane: Effi Briest

”Naturalismens historie er også, i stor grad, historien om rettssaker, beslagleggelser, debatter om sensur, om forbud … Eksemplene er tallrike […]. De ansvarlige for bibliotekene i Dresden ble i 1883 dømt for ha lånt ut Zolas bøker …” (Chevrel 1982 s. 184-185) Guy de Maupassants roman Bel-Ami (1885) ble sensurert og ble publisert uten noen avslørende dialoger om Frankrikes koloni-politikk som opprinnelig var i teksten ( Det var særlig anklager om usedelighet som førte til fellende dommer i rettssaker. Paul Bonnetain: Charlot morer seg (1883)

Poetokrati Forfattere/diktere styrer den offentlige oppmerksomheten, er moralske og politiske premissleverandører ”Spydspisser” i samfunnsdebatten Involverer seg i innen- og utenrikspolitiske saker (sosial lovgivning, rasisme, miljødebatt, rettssaker og lignende) Intellektuelle Vaktbikkje-funksjon Fokus på forfattere i mediene, deres uttalelser er viktige for opinionen Det progressive i kritikk, den kritiske samfunnsborger er nødvendig, ikke en pest og en plage