Statens Arbeidsmiljøinstitutt Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt kristian.gould@stami.no

Forelesningsplan 1 2 3 4 Mandag 29.3 Tirsdag 30.3 830- 0915 Innføring i ergonomi. Definisjon, omfang, bruksområder. Observasjon som metode. Praktisk observasjonsmetodikk. 2 0930- 1015 Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager. Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser. Presentasjon av observasjonsdata. 3 1030- 1115 Norske lover og forskrifter relatert til arbeidsmiljø og ergonomi. 4 1145- 1230 Metoder for arbeidsplassvurderinger og risikoanalyse.

Ergonomi – Teori og praksis Kristian Gould, M.Sc Arbeidsmedisinsk seksjon, STAMI

Hva er ergonomi?

Hva er ergonomi? Det vitenskapelige studiet av forholdet mellom mennesket og arbeidsmiljøet - International Ergonomics Association

Hva er ergonomi? Ergon = arbeid Nomos = lov

Andre bruksområder

Utvidet begrep Ergonomi utvikler og anvender kunnskap og teknikk for å forbedre menneskets interaksjon med produkter, utstyr, miljøer og systemer. Haslam (1999)

Hvordan kan ergonomi fremme helse, miljø og sikkerhet? Anvendt ergonomi: Reduserer potensialet for ulykker Reduserer potensialet for skade og uheldige belastninger Bedrer produktivitet og ytelse

Fysisk ergonomi Omhandler Relevante områder Funksjonell anatomi/Biomekanikk Fysiologi Antropometri Relevante områder Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsstillinger/mekaniske belastninger Komfort/brukervennlighet

Fysisk ergonomi

Kognitiv ergonomi Omhandler Relevante områder Mentale prosesser (hukommelse, motorisk respons, persepsjon) Interaksjon mellom menneske og teknologi Psykososiale faktorer (stress, jobbkontroll) Relevante områder Sikkerhet (mental belastning/feilhandlinger) Brukervennlighet Psykososialt arbeidsmiljø

Kognitiv ergonomi

Systemergonomi Omhandler Relevante områder Organisasjonsstruktur Organisasjonsprosesser Kunnskapsforvaltning Relevante områder Jobbdesign (skiftplanlegging, oppgaver) Kommunikasjon og gruppearbeid Endringsprosesser

Systemergonomi

Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

KUNNSKAP ANVENDELSE matematikk ingeniørteknikk design biologi organisasjon fysikk medisin helse psykologi

Involverte yrkesgrupper Fysioterapeuter Psykologer Ingeniører/yrkeshygienikere Leger Sykepleiere Industridesignere Arkitekter/interiørarkitekter IT-personell

Ulike nivåer for intervensjon kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

Ulike nivåer for intervensjon kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

Ulike nivåer for intervensjon kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

Ulike nivåer for intervensjon kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

Ulike nivåer for intervensjon kontekst bruker verktøy arbeidsplass miljø

Sammendrag av 1. time Ergonomi: er vitenskapen om forholdet mellom mennesket og miljø dreier seg om menneskets sikkerhet, tilfredshet, komfort og ytelse anvendes på flere nivåer involverer flere fagområder og yrkesgrupper er systemorientert

Pause til kl. 0930

Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Hva er et system?

Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Et system består av flere elementer som sammen utfører en funksjon. -Huczynski & Buchanan (2000)

Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet For eksempel: Solsystemet Sentralnervesystemet Det kommunale renovasjonssystemet

Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Hva har disse til felles? Alle komponentene i systemet er gjensidig avhengige av hverandre for å fungere som de skal. og Systemet må fungere i interaksjon med miljøet det eksisterer i

Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet rammer miljø Sosialt system amb.sjåfør sykepleiere leger kokker fysioterapeuter Teknisk system ambulanser datamaskiner operasjonsutstyr kjøkkenutstyr treningsrom input output prosesser f.eks. syke pasienter f.eks. friske pasienter f.eks. hente med ambulanse, registrere, undersøke, operere, fø, rehabilitere, gi diagnose

Sosio-tekniske systemer Tekniske systemelementer Sosiale systemelementer Materialer Teknisk utstyr Produksjonsledd Fysisk plassering Tidsbruk Vedlikeholdsrutiner Støttefunksjoner Menneskelig kapasitet Sosiale behov Psykologiske behov Mellommenneskelige forhold Kommunikasjon Læringsmuligheter Variert/meningsfylt arbeid Teknisk system Sosialt system Samfunksjon Det sosio-tekniske systemet

”Ulykke” Eksempel: ledelse opplæring individuelle handlinger planlegging kommunikasjon sikkerhetskultur påvirkning fra klient/kunde individuelle handlinger arbeids-oppgaver utstyr miljø ”Ulykke”

Allokering av funksjoner Mennesker og maskiner har ulike styrker: Mennesker Høy dømmekraft Jevn degradering av kvalitet Lav hastighet Evne til abstraksjon Evne til å utføre funksjon på flere måter Lav informasjonskapasitet Maskiner Lav dømmekraft Plutselig degradering av kvalitet Høy hastighet Ingen evne til abstraksjon Utfører funksjon på bare en måte Høy informasjonskapasitet

Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Eksempler på det motsatte

Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Konkurrerende hensyn: Estetiske faktorer Produktivitetsfaktorer Kostnadsbesparelser Tap av arbeidsplasser Tekniske begrensninger

Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Husk: Deres rolle er å ivareta de menneskelige interessene

Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

Prinsipp 3: Iterativ design Forskjellen på ”design” i ergonomi og i design: For en ergonom er design en prosess. For en designer er design en arbeidsoppgave.

Prinsipp 3: Iterativ design Iterativ design er syklisk oppgaveanalyse brukerkrav involver brukerne evaluer prototyp ferdig design evaluer prototyp

Prinsipp 3: Iterativ design Oppgaveanalyse (task analysis) Hva er bestanddelene i oppgaven(e) utført av de ansatte? Hva er rekkefølgen på disse bestanddelene? Brukertesting En eksperimentell utprøving av et representativt utvalg i et kontrollert miljø

Prinsipp 3: Iterativ design Viktig å prøve ut under reelle omstendigheter!

Prinsipp 3: Iterativ design Brukerorientert design (UCD) er: Empirisk Iterativ Deltagende Systembasert Pragmatisk Fokusert på individuelle forskjeller

Prinsipp 3: Iterativ design NB! Begrensningene skal defineres av den hypotetiske ”svakeste brukeren”

Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

Prinsipp 4: Empiriske data Hvordan definere problemet/intervensjonsområdet? Bruk validerte metoder så langt det er mulig Bruk alltid subjektive og objektive vurderingsmetoder Vær kjent med begrensningene i forskning Vær kjent med begrensningene i metodene som benyttes

Prinsipp 4: Empiriske data Potensielle feilkilder Ansatte ofte ikke i stand til å identifisere viktigste faremomenter ”Sterke” personligheter – ikke alltid representativ for alle brukerne Begrensninger i egne vurderinger

Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: Fokus på systemet som helhet At mennesket står i sentrum Bruk av iterativ design Bruk av empiriske data

Pause

Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager: Fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til nedsatt funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke eller arbeidsoppgaver.

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Betegnelse for et bredt antall typer inflammatoriske og degenerative plager i bevegelsesapparatet. Økende i omfang i den industrialiserte verden. Vanligste årsak til sykefravær og uførepensjonering i Norge. Uklart forhold mellom eksponering, symptomer og funksjonsvariabler.

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Liten sammenheng mellom symptomer og sykefravær Buckle & Devereux (2002) App Ergonomics 33:207-217

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Hvor stor del av problemet skyldes arbeidet? Beregnet til 30-40% i Norden Buckle & Devereux (2002) Opp til 50-90% for enkelte yrkesgrupper Hagberg & Wegman (1987)

Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Multi-faktorielle årsaker til symptomer: Mekaniske faktorer F.eks. arbeid med hendene hevet uten støtte, vedvarende muskelaktivering, segmental- og helkroppsvibrasjon, tunge løft. Psykososiale faktorer F.eks. lav jobbkontroll, høyt tidspress, lav sosial støtte, mobbing, utbrenthet. Interne faktorer F.eks. sosio-økonomisk bakgrunn, livsstil, genetiske faktorer, BMI, systemiske sykdommer.

Troup (1984)

Ulike typer intervensjon Primær intervensjon: Forhindre at problemet oppstår Sekundær intervensjon: Få pasienten tilbake i aktivitet etter problemet har oppstått Tertiær intervensjon: Hindre tilbakefall etter en periode med problemer

Samfunn Arbeidsplass Individ Nivåer for intervensjon Lovgivning Markedskrefter Samfunn Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Arbeidsplass Ekstern påvirkning Individ Intern påvirkning Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

Nivåer for intervensjon Lovgivning Markedskrefter Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Ekstern påvirkning Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Intern påvirkning Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

Nivåer for intervensjon Lovgivning Markedskrefter Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign organisasjons- rettede tiltak Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur tiltak rettet mot mekanisk belastning Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Ekstern påvirkning Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Intern påvirkning modifiserende tiltak Modifiserende faktorer Akutt respons Helsetilstand Westgaard & Winkel (1997)

Hva virker? Kriterier for effekt (”intervention impact”): Dokumentasjon Kontrollgruppe, statistiske analyser, randomisert utvalg. Compliance Etterfølging av råd/tiltak Intervensjonsvarighet Hvor lenge blir intervensjonen opprettholdt? Effektvarighet Hvor lenge varer effekten av intervensjonen? Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:463-500

Hva virker? Utfallsvariabler (mål på effekt): Symptomer Mekanisk belastning Tretthet/komfort Ytelse Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:463-500

Tiltak rettet mot mekanisk eksponering Inkluderer bl.a. bruk av ”ergonomisk” utstyr, tilrettelegging av arbeidsplass, jobbrotasjon, redusert oppgavevarighet og opplæring i arbeidsteknikk. Ansatte fra kontor, industri, pleiepersonell m.m. Som oftest ekspertbaserte intervensjoner

Tiltak rettet mot mekanisk eksponering Dokumentasjon: Mange laboratorieforsøk, tvil om overførbarhet til reelle arbeidssituasjoner. Dårlig dokumentasjon av compliance, intervensjonsvarighet og effektvarighet. Funn Størst gevinst der den mekaniske belastningen er høy Tvil om effekt der den mekaniske belastningen er lav Problemer med ekspertbasert intervensjon Ikke godt nok som enkeltstående primær intervensjon

Organisasjonsrettede tiltak Inkluderer tiltak på flere nivåer i organisasjonen Bruker metoder som kompetansebygging, ”teambuilding” og semi-autonome arbeidsgrupper Inkluderer ofte også tiltak rettet mot mekanisk eksponering Ofte ledelsesbaserte tiltak Involver brukerne i utformingen av tiltaket.

Organisasjonsrettede tiltak Dokumentasjon: Uklar beskrivelse av tiltak, små utvalg, ofte kort oppfølgingsperiode. Compliance avhengig av forankring i ledelse/ansatte. Funn Størst gevinst der tiltakene er rettet mot organisasjonskultur Suksess er avhengig av ledelsen og de ansattes deltagelse og eierskap Størst utfordring i å ”selge” tiltaket til ledelsen Kan gjerne involvere tiltak rettet mot mekaniske faktorer og modifiserende tiltak.

Modifiserende tiltak Tiltak som skal øke den ansattes kapasitet til å tåle arbeidsbelastningen Inkluderer fysioterapi, helseopplysning, trening, avspenningsøvelser og opplæring i arbeidsteknikk Oftest ekspertbaserte tiltak Involver brukerne i utformingen av tiltaket

Modifiserende tiltak Dokumentasjon: Funn Varierende kvalitet på dokumentasjon, ofte små utvalg. Funn Trening gir redusert risiko for muskel-skjelettplager (NB! Ikke sykefravær) Compliance ofte lav – de ansattes deltagelse og eierskap er essensiell Effekten av fysioterapi avhengig av innholdet i tiltaket Opplæring i avspenningsteknikk har svært liten effekt Opplæring i arbeidsteknikk nyttig i kombinasjon med andre tiltak der risikoen for skade er høy Modifiserende tiltak har liten effekt dersom de blir brukt alene

Primære intervensjoner -Konklusjoner (1) Tiltak rettet mot mekanisk belastning har liten nytte alene Disse tiltakene er mest effektive der den mekaniske belastningen er høy Tiltak av denne typen bør inngå i en større plan hvor brukerne er involvert Organisatoriske tiltak kan ha høy effekt Nytten er størst om tiltaket er forankret i ledelsen og involverer brukerne Disse tiltakene er ressurskrevende og tar lang tid Varigheten av disse tiltakene er avhengig av deltagelse og eierskap fra ansatte og ledelse

Primære intervensjoner -Konklusjoner (2) Trening kan redusere risikoen for arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Tiltakets effekt er avhengig av brukernes motivasjon og eierskap Modifiserende tiltak har liten verdi alene Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:463-500

Råd Involver ledelse og brukere i utforming av tiltak Legg fokus på helhetlige tiltak Presenter anbefalinger ut fra ledelsens premisser Dokumenter alt du gjør Ikke se ut som en fysioterapeut

Referanser Artikler (alle i kopieringspermen): Westgaard & Winkel (1997). Ergonomic intervention research for improved musculoskeletal health: A critical review. Int J Ind Ergonomics, 20:463-500 Zalk (2001). Grassroots ergonomics: Initiating an Ergonomics program utilizing participatory techniques. Ann Occup Hyg, vol 45, no 4, s 283-289 Linton & van Tulder (2001). Preventive Interventions for back and neck pain problems – What is the evidence? Spine, vol 26, no 7, 778-787 Buckle & Devereux (2002). The nature of work-related neck and upper limb musculoskeletal disorders. Haslam (2002). Targeting ergonomics interventions – learning from health promotion. Applied Ergonomics, 33: 241-249.

Referanser Bøker (ergonomi): Bridger (2003). Introduction to ergonomics. Taylor & Francis Kroemer & Grandjean (1997). Fitting the task to the human. Sanders & McCormick (1991). Human factors in engineering and design. McGraw-Hill Wilson & Corlett (1995). Evaluation of human work. Kroemer & Kroemer (2000). Office Ergonomics.

Referanser Bøker (helse, miljø og sikkerhet): Moen (2003). Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 3. Inst. for arbeidsmed., UiB Gustavsen m.fl. (1992). Grunnbok i arbeidsmiljøopplæring. Tiden Norsk Forlag National Research Council (1999). Work-related musculoskeletal disorders. Report, workshop summary, and workshop papers. National Academy Press

Referanser Ressurser fra internett: The Health and Safety Executive (Storbritannia). www.hse.gov.uk Arbetslivsinstitutet (Sverige). www.arbetslivsinstitutet.se National Institute of Occupational Safety and Health (USA). www.cdc.gov/niosh Idébanken for sykefravær. www.idebanken.org European Agency for Safety and Health at Work (EU). www.agency.osha.eu.int Arbejdsmiljøinstituttet (Danmark). www.ami.dk Statistisk Sentralbyrå. www.ssb.no