FAØ/VB LU/HiO 2006 Nettsider som sjanger A05 – våren 2006 Fred-Arne Ødegaard, ALU (på basis av materiale fra Vibeke Bjarnø og i samarbeid med Mette E Nergård)

FAØ/VB LU/HiO 2006 Mål for forelesningen Bidra til bedre forståelse av –Hva internett og nettsider erinternetter –Hvordan nettet fungerer fungerer –Hva som er godt og dårlig (eller se her)godt og dårligher –Forstå litt av dynamikken i utviklingen av internett utviklingen

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hvorfor denne forelesningen? Dere skal selv lage nettsiderlage nettsider Dere skal bruke internettbruke Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk

FAØ/VB LU/HiO 2006 Sjangre (i) Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger –MusikkMusikk –Maleri/bildende kunstMaleri –LitteraturLitteratur –Sjangre handler om å dele inn/kategorisere dele inn/kategorisere

FAØ/VB LU/HiO 2006 Sjangre (ii) Eksempel – litteratur –Sakprosa/fakta – fiksjon –Fiksjon: Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk –Sakprosa (eller her)Sakprosaeller her Artikkel, referat, rapport, avhandling, forelesning, intervju, notis, manual, bruksanvisning –I grenseland Essay, nekrolog, dagbok,reiseskildring, reklametekst

FAØ/VB LU/HiO 2006 Sjangre (iii) Wikipedia: Genre is originally a French word meaning "kind", "sort" or "type".French In general there are three types of genre: Those of setting, such as westerns or science fiction;settingwesternsscience fiction Those of mood, such as comedy or horror;moodcomedyhorror Those of format, such as musicals or non-fiction.musicalsnon-fiction Genres are often divided into sub-genres. In literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire. literature Poetryepiclyric dramaticprose fictionnon-fiction comedytragedymelodramafarce comedy of mannersburlesquesatire

FAØ/VB LU/HiO 2006 Sjangre på nettet Litt historikk En skisse til oversikt Karakteristiske trekk Statistikk Kvalitetskrav Flerkanalstrategi Fremtiden Nettutfordringen: Betalingsmodeller

FAØ/VB LU/HiO 2006 Historikk Visjonen: Vannevar Bush – As we may thinkAs we may think Trinn 1: Nettets grunnlag – tilgang til regnekraft, behovet for kommunikasjon (ARPANET)Trinn 1 Trinn 2: Flere tjenester, en stor struktur (GOPHER) Trinn 3: WWW Trinn 4: Flerkanalstrategier Gjennom nettet skapes det nye former og det brytes grenser.

FAØ/VB LU/HiO 2006 En skisse til oversikt over nettsjangre Nettsteder Portaler e-post Nyhetsgrupper og konferanserNyhetsgrupper Aviser Startsider Leksika/oppslagsverkerLeksikaoppslagsverker Søkemotorer (og denne)Søkemotorerdenne Chat Blogs (eller Wired)BlogsWired Fagstoff Utdanning og læring på nett Litteratur og fortellinger på nett (se også her)Litteraturfortellingerher Nettspill Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent

FAØ/VB LU/HiO 2006 Leksika og oppslagsverker Kampen om norsk leksikon på nett Encyclopedia Britannica ( Fenomentet Wikipedia (

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om nettsteder og portaler Det klassiske informasjonsstedet Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when openedinternet browser Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors.

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om e-post Vår tids korrespondanse? De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva? Hvordan skriver vi e-post Hvem skriver e-post Fenomenet SPAM Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse? Foretrekker ungdommen SMS og chat? Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an address. I’d used since about 1975, and it seems to me that 15 years of is plenty for one lifetime. Computing Reviews April 2004 ( faculty.stanford.edu/~knuth/em ail.html)

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om nyhetsgrupper Hva er ”news”? Verktøy/alternativer for Internett/programmer/ Nyhetsgrupper etc For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om aviser og nyhetsmedier Se for eksempel : om/ eller eller eller eller alle de norske avisene om/ Hva betyr denne nettilgangen? Papirutgavene får reduserte opplagstall? Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om startsider Se for eksempel Eller mepage.com som et helt nytt fenomen mepage.com

FAØ/VB LU/HiO 2006 Søkemotorer Fenomentet Google ( Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv? Det norske Fast!

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om Chat mIRC – chat’ens mor MSN – Når Microsoft kom inn Og ”alle” aviser har det

FAØ/VB LU/HiO 2006 Blogs Hva er blogging? Erik Newth om blogging blogging

FAØ/VB LU/HiO 2006 Fagstoff

FAØ/VB LU/HiO 2006 Utdanning og læring på nett

FAØ/VB LU/HiO 2006 Litteratur og fortellinger på nett Se her, for eksempel: Eller her:

FAØ/VB LU/HiO 2006 Nettspill Her? Eller her? Eller her?

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hva er de viktigste karakteristika ved nettet? Hyperstrukturer Tilfanget – ”information at your fingertips” Personlig publisering – alle kan være leverandører Universell tilgang Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget”

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hyperstrukturer – typisk struktur Hvordan leser og forstår vi denne figuren?

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hyperstrukturer – lineær struktur Hvordan leser og forstår vi denne figuren?

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hyperstrukturer – klassisk feedback Hvordan leser og forstår vi denne figuren?

FAØ/VB LU/HiO 2006 Hyperstrukturer – LCPP* *LCCP: Learner Controlled Parallell Path Branching

FAØ/VB LU/HiO 2006 Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons Konstruktivisme (Piaget) – stimulering og valg Sosial konstruktivisme (Vygotsky) – veiledning og valg

FAØ/VB LU/HiO 2006 Statistikk Tilgang: –Hvem har tilgang? Bruk: –Hvor mye tid bruker folk på nettet? –Hva brukes nettet til? Innhold –Hva finnes? –Betalingsmodeller?

FAØ/VB LU/HiO 2006 Kvalitetskrav – hva karakteriserer gode nettsteder? Kildekritikk –Produsent? –Oppdatert? Forhold til målgruppe Universell tilgang Skolens rolle i forhold til kvalitetsvurdering og kildekritikk (kan skolen supplere ”gutteromskompetansen”?) Poeng: Det er helt avgjørende at det er mulig å vurdere kvaliteten og at leseren vet hvordan kvalitet kan vurderes

FAØ/VB LU/HiO 2006 Kvalitetskrav(ii) Hentet fra: (Saint Louis University, USA) Eight basic types of website purposes: –Personal with biographic data, often called "vanity pages" –Promotional to sell a product –"Current" to provide extremely up-to-date information, as for newspapers' sites –Informational to share information on a particular topic or hobby –Advocacy/persuasive as propaganda to convert you to particular point of view –Instructional to teach a unit or course of study; –Registrational to register for courses, information, and/or products, accumulate a database of, and simplify communication with, registrants –Entertainment!

FAØ/VB LU/HiO 2006 Kvalitetskrav(iii) Characteristics of 5 types * (outside links): personal –Hvem er ansvarlig, autoritet, kvalifikasjoner, verifiserbarhet, objektivitet, oppdatert, ferdig eller ”under construction” business/marketing news informational advocacy *Samme kilde som foran

FAØ/VB LU/HiO 2006 Flerkanalstrategi Ikke bare PC: –Mobilen – internett er i ferd med å få konkurranse –TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser

FAØ/VB LU/HiO 2006 Fremtiden Se for eksempel her: Om semantisk web Om topic maps Vi er ikke ferdig!