Fjernsyn, radio, dagspresse Barn og massemedier Hva er spesielt med massemedier? organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon Budskap som produseres og spres slik at store grupper mottar samme budskap på tilnærmet samme tid. (Basert på Pax, 1993) De tre "viktigste” Fjernsyn, radio, dagspresse

Hva er spesielt med massemedier (forts.) Felles kjennetegn: Når ut til omtrent hele befolkningen hver dag. Forforståelse v.s. Forskningen Når det gjelder barns forhold til masesmedier: Alle har oppfatninger de er sikre på Hva sier forskningen? Et viktig hovedtrekk - at medienes påvirkning ikke er entydig

Modeller for mediepåvirkning Stimulus - Respons Stimulus - "organisme" - Respons Modeller m. fler mellomliggende faktorer. 2-stegshypotesen Mediepåvirkning virker bedre dersom budskapet formidles videre via "opinionsledere” Egenskaper v. mottaker eller innhold svekker eller forsterker virkningen Grunnlag for (perseperer) hva vi legger merke til, hva vi oppfatter ved det vi hører, ser, leser Ulike sosiale erfaringer, hvem vi er, omgivelsene rundt oss Slike forhold gjør at vi f. eks. ser hendelser på forskjellige måter (tolker verden på forskjellige måter, konstruerer verden på forskjellige måter)

Kritikk av den lineære modellen Sjelden påvist direkte sammenhneng Reflekterer en forutinntatt modell Naturvitenskaplig tenkemåte Som innen medisin eller ernæringsfysiologi Holder derfor ikke når det gjelder beskrivelser av massemediers påvirkning på barn.

En holistisk (helhetlig) tilnærming Grunnlaget. Generell sosialiseringsgteori "Litt etter litt å involvere seg i en kultur" (Werner, 1994: s. 17, forenklet). Handler om forholdet mellom individ og samfunn Barnehagen: At vi overtar ideer, arbeidsmåter som er vanlige Gjelder barn og voksne (hele livet)

En holistisk (helhetlig) tilnærming (fig.) Werner (1994)

Barn og medier? tenk sosialiseringsteori! Innhold, Instans, Prosess Mead vektlegger prosessen (feedback (interaksjon) og identitetsproduksjon). Det "sosiale selvet". Selvoppfatningen dannes ved andres oppfatning av oss. Trevarthen Personlig kommunikasjon langt mer effektiv enn via TV-skjermen Når blikkontakten (gjensidigheten) manglet - fungerte kommunikasjopnen barn-mor dårligere

3 virkeligheter?

Mot en mediediedaktikk?

To hovedmodeller i forskningen Modell som legger vekt på effekter og bruk Hva gjør medier med menneskene? Hvordan påvirker mediene menneskene Hva gør menneskene med mediene? Hvordan påvirker menneskene sin egen kommunikasjonssituasjon Modell som legger vekt på produksjon av mening Ulike tolkninger, ikke påvirkning Illustrasjon av de to modellene

Mediebruk og passivitet. Er barna mer passive i dag p. g. a Mediebruk og passivitet. Er barna mer passive i dag p.g.a. ny medieteknologi?

(Forts. -fig.)

Kommentarer "Hva slags medier?", heller enn "passive barn?” I stedet for frykt for endring fra aktive til passive barn, må vi heller se nærmere på endringer i mediebruken! (Tabell - mediebruk)

Litt mediestatistikk Internett: SSB-artikkel om informasjonssamfunnet http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa42/art-2001-03-26-01.html SSB-artikkel om informasjonssamfunnet http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2001-04-03-02.html

Forts. Norsk mediebarometer http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa53/oversikt.html http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa42/art-2001-03-26-01.html

Barns tidsforbruk og ulike massemedier - gammel statistikk - viser den fortsatt gyldige tendenser?

Barns tidsforbruk - TV (småbarna)

Konsekvenser av økt medietilbud (og variasjon)? Virker økende på forskjellen mellom generasjoner? Økt forskjell mellom de som mestrer teknologien og de som ikke gjør det?

Kjønn og medier Idrett Boklesing Mindre grad av kjønnsforskjell Større grad av kjønnsforskjell I tradisjonelt kjønnsrollemønster, er dette et klassisk skille mellom jenter og gutter (Guttene glade i teknologi)

Kjønn og medier (forts.) Jentene leser bøker

Andel boklesere og minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn 1991-1995. Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, i % http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/tab.html

Undersøkelse fra 1970-åra Jo mer barna så på T.V, desto mer tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger utviklet de. Senere svenske undersøkelser: T.V. virker motsatt på jenter og gutter Virker negativt på jenters selvfølelse Positivt på gutters

Undersøkelse fra 1970-åra (forts.) Antatt forklaring Mennene fortsatt nesten alltid ledende roller eller hovedroller Både i film og i samfunnet generelt

Det kommersialiserte barnet http://www.pageantwin.com/ Det arbeidende barnet Barneprostitusjon Barnepornografi Linker til skjønnhetskonkurranser

(forts.) Det postmoderne barnet? Hvor ble det av skillet mellom voksen og barn http://www.universalroyalty.com/photogenic_contest.htm http://www.pageantcenter.com/pageantsopening.html