Swaps Kapittel 7.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Hvordan vinne på auksjonene? Ingen fasit, men mange gode triks.
Del 2: Personlig økonomi.
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/10
Hvordan er den økonomiske situasjonen i dag sammenlignet med for ett år siden? Base: 2012: N= 1000, 2011: N = 1000, 2010: N = 1000, 2009: N = 1001, 2008:
Sparebankforeningens årsmøte 2008 Pressekonferanse 8.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes.
Ny AFP NHO – Forsikringskonferansen / Stein Stugu
Vinnerne i laksemarkedet Agenda – Prisene for 2011 og 2012 nå – Hva avgjør prisene? – Spot eller kontrakter best? – Forsikring mot.
Hedging Strategies Using Futures
Markets for Factor Inputs
Markeder med asymmetrisk informasjon
Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 5 The Foreign Exchange Market.
Prosent og forhold - repetisjon
Mechanics of Futures Markets Chapter 2. Eksempel - introduksjon  På 1800 tallet utviklet Chicago området seg til hovedområdet for omsetning av landbruksprodukter.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Kap 5 Appendix Compounding and discounting
Kapittel 4: Renteregning
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring
Landkreditt Boligkreditt AS Presentasjon pr
Kap 5 The discounted cash flow approach
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
Verdsetting av obligasjoner
Matendo Kreativ Ungdom (MKU)
Finansrådgiver Steinar Olsen Høgskolen i Oslo 30. januar 2007 Kommunal finansforvaltning.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Bedriftsøkonomisk analyse 1 Høstsemesteret 2012
Determination of Forward and Futures Prices
Interest Rates Chapter 4.
Realopsjoner Hva er en opsjon?
Kapittel 6: Lagermodeller
Module 11: International Financial Management
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Module 9: Company Capital Structure
Module 8: Company Dividend Policy
Binomiske trær Chapter 12.
Opsjoner på aksjeindekser og valuta
Valuing Stock Options:The Black-Scholes-Merton Model
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 6: Lagermodeller
Kapittel 8: Gjeldsgrad og verdi
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Fra byggeboom til byggedepresjon på rekordtid….. Norske Rørleggerbedrifters Landsforening 15. oktober 2008 Fra byggeboom til byggedepresjon på rekordtid…..
Landkreditt Boligkreditt AS 1. 2  Etablert med konsesjon gitt av Finanstilsynet  Heleid datterselskap av Landkreditt Bank AS med.
Landkreditt Boligkreditt AS Presentasjon pr
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
Regional transportplan Agder Agder Kollektivtrafikk AS Siv Wiken
1 Thor Hægh 2011Slide 1 The Rotary Foundation’s Future Vision Plan ET FUNDAMENT FOR FREMTIDEN UTTESTING VED 100 DISTRIKTER.
Siste forelesning er i morgen!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 8 Kapitalkostnad.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 8 Beregning av avkastningskrav.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 5 Lånekostnad og viktige låneformer.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Simulation of counterparty risk in the Norwegian financial market
Kapittel 3: Renteregning
AMORTISERT KOST Temaguide.
Kapittel 6: Transaction Exposure
Det internasjonale valutamarkedet
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Kapittel 4: Renteregning
Bedriftsøkonomisk analyse I
Kapittel 4: Renteregning
Renterisiko I finans er det svært ofte aktuelt å beregne nåverdier av kontantstrøm Nåverdien påvirkes av rentesatsen som benyttes i diskonteringen og renten.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Utskrift av presentasjonen:

Swaps Kapittel 7

Hva er en swap? En swap er en avtale om å “bytte” kontantstrømmer på bestemte tidspunkt i fremtiden, etter en nærmere fastsatt plan Vi skal se på renteswapper og valutaswapper

SWAP fra Nordea

Global Foreign Exchange Market Turnover, 1989-2007 (daily averages in April, billions of U.S. dollars)

Et eksempel på en enkel eller “Plain Vanilla” renteswap En avtale hvor Microsoft skal motta 6-mnd LIBOR og betale Intel en fast rente på 5% pr. år hver 6 mnd i 3 år på et tenkt lån på $100 millioner Flytende rente (LIBOR) er kjent ved inngangen til hvert halvår men betales etterskuddsvis halvårlig

Kontantstrøm til Microsoft (See Table 7.1, page 159 ---------Millions of Dollars--------- LIBOR FLOATING FIXED Net Date Rate Cash Flow Mar.5, 2010 4.2% Sept. 5, 2010 4.8% +2.10 –2.50 –0.40 Mar.5, 2011 5.3% +2.40 –0.10 Sept. 5, 2011 5.5% +2.65 +0.15 Mar.5, 2012 5.6% +2.75 +0.25 Sept. 5, 2012 5.9% +2.80 +0.30 Mar.5, 2013 6.4% +2.95 +0.45 Options, Futures, and Other Derivatives, 7th Ed, Ch 7, Copyright © John C. Hull 2010

Hvorfor bruke renteswap? Endre egenskapene på et lån Fast rente til flytende rente Flytende rente til fast rente Endre egenskaper på en plassering

Microsoft – fra flytende til fast Anta at Microsoft låner til en flytende rente lik LIBOR + 0.1 % fra en bank Samtidig skal Microsoft motta LIBOR fra Intel og betaler en fast rente på 5 % til Intel Dette gir Microsoft en renteutgift på 5.1 %, som er en fastrente

Intel – fra fast til flytende Anta at Intel låner til en fast rente lik 5.2 % fra en bank Samtidig skal Intel betale Microsoft LIBOR og få 5 % fra Microsoft Dette gir Intel en renteutgift på LIBOR + 0.2 %, som er en flytende rente

Quotes By a Swap Market Maker (Table 7.3, page 163) Maturity Bid (%) Offer (%) Swap Rate (%) 2 years 6.03 6.06 6.045 3 years 6.21 6.24 6.225 4 years 6.35 6.39 6.370 5 years 6.47 6.51 6.490 7 years 6.65 6.68 6.665 10 years 6.83 6.87 6.850

Renter og komparative fortrinn (Table 7.4, page 166) AAACorp ønsker å låne til flytende rente BBBCorp ønsker å låne til fast rente Fast Flytende AAACorp 4.0% 6-mnd LIBOR - 0.10% BBBCorp 5.2% 6-mnd LIBOR + 0.6%

Komparative fortrinn AAA kan låne billigere enn BBB i begge markeder siden kredittverdigheten er høyere 1.2 % lavere rente i fastrentemarkedet 0.7 % lavere rente i markedet for flytende rente AAAs rentefordel er størst i fastrentemarkedet, dermed bør AAA låne der – komparativt fortrinn BBBs ulempe er minst i markedet for flytende rente og har komparativt fortrinn i det markedet Det er i begges interesse å utnytte sine komparative fortrinn

En god avtale for begge parter AAA låner fast til 4 %, BBB flytende til LIBOR + 0.6 %, men problemet er at AAA ønsker flytende rente og BBB fastrente AAA går med på å betale LIBOR til BBB BBB betaler AAA 4.35 % fast Rentekostnad for AAA er 4 % - 4.35 % + LIBOR = LIBOR - 0.35 % (0.25 % lavere enn man kunne oppnådd alene) Rentekostnad for BBB blir LIBOR + 0.6 % - LIBOR + 4.35 % = 4.95 % (0.25 % gevinst)

Verdsetting av renteswapper Renteswapper kan verdsettes som forskjellen i verdi mellom obligasjoner med fast og flytende rente, eller som en portefølje med flere fremtidige renteavtaler (FRAs). En renteswap har nåverdi 0 når avtalen inngås, men dette kan endre seg underveis. Verdsetting som obligasjon gir:

Eksempel 7.4 side 172 Betale 6-mnd LIBOR og motta 8 % p. a. (halvårlig betaling) på $100 millioner, dvs. rentebetalinger på 4 mill Gjenværende løpetid er 1.25 år LIBOR renter for 3-mnd, 9-mnd og 15-mnd er 10%, 10.5%, og 11% (kontinuerlig rente) 6-mnd LIBOR på siste betalingsdato var 10.2%, rente 10.2 mill/2 = 5.1 mill

Diskonteringsfaktorer i swappen

Verdsetting som obligasjon(page 172) Time Bfix cash flow Bfl cash flow Disc factor PV Bfix Bfl 0.25 4.0 105.100 0.9753 3.901 102.505 0.75 0.9243 3.697 1.25 104.0 0.8715 90.640 Total 98.238

Verdsetting som FRA Hvert rentebytte er å se på som en fremtidig renteavtale FRA En FRA kan verdsettes under forutsetning av at dagens terminrenter faktisk blir realisert Vi skal se på det samme eksemplet som foran, og husk at vi bruker kontinurtlig rente når vi diskonterer, men ellers ikke

Flytende betalinger

Verdsetting som FRA (page 173) Time Fixed cash flow Floating cash flow Net Cash Flow Disc factor PV Bfl 0.25 4.0 -5.100 -1.100 0.9753 -1.073 0.75 -5.522 -1.522 0.9243 -1.407 1.25 -6.051 -2.051 0.8715 -1.787 Total -4.267

Et eksempel på valutaswap IBM betaler 5% på et pundbeløp på £10,000,000 til BP og mottar 6% på et US$ beløp på $18,000,000 hvert år i 5 år fra BP Ved en renteswap betales ikke hovedstol (lånebeløp), men ved en valutaswap skal også dette beløpet swappes ved start og slutt Dette kan øke kredittrisiko ved en valutaswap

Kontantstrøm til IBM(Table 7.5, page 176) Dollar Pund $ £ År ------millioner----- 2007 –18.00 +10.00 2008 +1.08 –0.50 2009 +1.08 –0.50 2010 +1.08 –0.50 2011 +1.08 –0.50 2012 +19.08 −10.50

Swaps og komparative fortrinn (Table 7.6, page 176) General Electric ønsker å låne AUD Qantas ønsker å låne USD USD AUD General Electric 5.0% 7.6% Qantas 7.0% 8.0% Potensiell gevinst 2 % - 0.4 % = 1.6 %, kommisjon 0.2 %, som gir en rentefordel på 1.4%/2 = 0.7 % på hver

Eksempel valutaswap Japansk LIBOR/swaprente (Yen) er nå 4% og amerikansk LIBOR/swaprente (USD) er nå 9%, begge kontinuerlig beregnet En bank har inngått en swap hvor 5% mottas på yen og 8% betales på dollar. Årlige betalinger Hovedstol er $10 million og 1 200 millioner yen Swapen skal vare 3 år til Nåværende spotkurs er 110 yen pr. dollar

Kontantstrøm i Yen (1000)

Kontantstrøm i USD

Kredittrisiko En swap har nåverdi lik 0 ved avtaleinngåelsen, men hvis de bakenforliggende variablene endres under veis (for eksempel renter eller spotkurs), kan swapen blir en eiendel for en part og en gjeld for den andre parten Parten som taper på avtalen kan ha insentiver for å gå fra avtalen, og denne kredittrisikoen blir større jo nærmere man kommer forfall