3. seminar i “Grunnlagsprobblemer i statsvitenskap” Carl Henrik Knutsen, 9/ Karl Popper: The Logic of Scientific Discovery

Strukturen i LSD 1) A survey of some fundamental problems 2) On the problem of a theory of scientific method 3) Theories 4) Falsifiability 5) The problem of the empirical basis 6) Degrees of testability 7) Simplicity 8) Probability 9) Some observations on quantum theory 10) Corroboration, or how a theory stands up to a test

Sitat s.3 A scientist, whether theorist or experimenter, puts forward statements, or systems of statements, and tests them step by step…it is the task of the logic of scientific discovery… to give a logical analysis of this procedure

Noen hovedpoenger Demarkasjonskriterier for vitenskap Kritikken av de logiske positivistene, den empiriske basis og induksjonsproblemet Falsifiserbarhet og logiske slutninger Falsifiserbarhet og vitenskapens progresjon Viktigheten av “det gode problemet”. Psykologiske faktorer. “Normative implikasjoner” for forskere, ad hoc hypotesen, kritisk rasjonalitet Enkelhet, presisjon, universalitet og generalitet i teorier. Hvordan relaterer disse seg til falsifiserbarher Subjektive vs objektive sannsynlighetsteorier, frekventisme. Sannsynligheten av hendelse vs sannsynligheten av hypotese eller teori Korroborering av eksisterende teorier og teorivalg, mengde tester vs type tester

Induksjon og vitenskap De tidlige empiristene og logiske positivistene. Det atomistisk-empiriske grunnlaget for kunnskap og vitenskap. Syntetisering av beksrivelser av enkeltobservasjoner. Protokollsetninger. Induksjon og Humes problem Poppers aksept av Hume Hvordan omgå Humes problem? Skillet mellom de psykologiske aspektene relatert til hypoteseutvikling, og den stringente vitenskaplige metode knyttet til testing av hypotesene

Falsifikasjon “Theories are nets we cast to catch what we call ‘the world’…Den beste indikasjonen på om teoriene er korrekte er hvorvidt vi får fisk eller ikke. Kausalitet som metafysisk postulat. Forklaring: Universelle lover og initialbetingelser. Vitenskaplige teorier som universelle påstander Modus tollens (singular statements can falsify universal statements..) Ultimate sannheter i vitenskap, psykologisk overbevisning. Beviser og empirisk vitenskap Viktigheten av inter-subjektiv testbarhet Vitenskap som metode Sjekk logisk konsistens teori (alt kan utledes fra en inkonsistent teori, forteller oss ingenting) Sjekk om empiriske implikasjoner kan utledes Sammenlikn med andre teorier. Har vi en forbedring (mer empirisk innhold, dvs enklere å falsifisere, som igjen stammer fra f.eks at teorien er mer generell, universell, enklere) Test empirisk Falsifisering av probabilistiske hypoteser som problematisk/umulig. Vær forsiktig. Kriterier for testing. Forsøk på å omgå problemet. Sannsynlighetsbeskrivelser og kunnskap om initialbetingelsene.

Noen poenger Grader av testbarhet, og diskusjoner rundt “Class of potential falsifiers” (=0 for metafysiske påstander og tautologier) Viktigheten av universalitet og presisjon for falsifiserbarhet (presisjon: planeter går i ellipseformede baner vs planeter går i sirkelformede baner) Enkelhet og falsifiserbarhet (kurver som eksempler, antallet parametere) Generalitet og falsifiserbarhet Viktigheten av kvantifisering og presise mål Universelle vs spatio-temporalt begrensede påstander. Ulike påstander som gir seg ut for å være universelle. Vitenskaplige lover som rene, universelle påstander Teorier som aksiomatiske systemer Falsifisering og historsik progresjon innen vitenskapen. Sjelden vi har bottom-up discoveries, ifølge Popper

Innvendinger falsifikasjonskriteriet Hva hvis vi observerer en hendelse som falsifiserer en veletablert teori, falsifisering av enkelthypoteser og systemer Popper: Forventede og reproduserbare falsifiseringer… Teoriladethet av observasjoner Vitenskapshistoriske kritikker