JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advertisements

Finansieringsordninger
AKTUELT FRA KREDITTILSYNET - regnskaps- og revisjonsområdet Anne Merethe Bellamy.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
Det nye børslandskapet - hvordan sikre beste pris?
Advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Kredittilsynets krav til rådgivning om finansielle produkter
Forslag til endringer i verdipapirforskriftens bestemmelser om lydopptak Caroline Valmot Verdipapirseminaret 5. juni 2008 Høyres Hus.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
JUS5880 Finansmarkedsrett
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
Folketrygdfondets bidrag til næringslivet – eierskapsutøvelse og kapital DNB 27. januar 2014 Olaug Svarva 1.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
JUS5880 Finansmarkedsrett
Jus som ramme for beslutningssystemer i forvaltningen Aktøranalyse og systemavgrensing Dag Wiese Schartum.
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Eirik Bunæs BIs Høstkonferanse for Bank og Finans 23. oktober 2008
Oslo Børs i hverdagen…….
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
JUS102 Advokat Lars Baklund.
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
JUS5880 Finansmarkedsrett
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2014) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
Opplysningsplikt og opplysningsrett Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
VERGEMÅL OG REPRESENTANTORDNING HOVEDTREKK I NYTT REGELVERK
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
JUS5880 Finansmarkedsrett
Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 6 og 7 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo
Nytt og nyttig fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesforum i Trondheim – 18.sept 2014 Øystein Fosstvedt, seniorrådgiver.
Offentlige anskaffelser Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike.
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
Kredittinstitusjoner i krise Sjur Swensen Ellingsæter, stipendiat ved Institutt for privatrett.
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4.
Stiftelsers kapital, stiftelsesloven og nyheter fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesdag i Stavanger – 14.mai 2014.
Definisjonen av «innsideinformasjon» Når utgjør en opplysning innsideinformasjon? Morten Emil Eriksrud Bergan Vitenskapelig assistent
Dag Wiese Schartum, AFIN
Finansmarkedsrett Sparebanker/forretningsbanker
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Teknisk beskyttelse.
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Utskrift av presentasjonen:

JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)

Dagens tema Børser og andre regulerte markeder – Definisjon av regulert marked og børs – Regler om etablering, konsesjon og institusjonelle forhold – Opptak til notering og handel – Regler om handel, markedsovervåkning mv – Kort om MHF

Generelt om børsmarkedet Hva er en børs? Viktig infrastrukturforetak Aktører og roller Norske regulerte markeder Hvorfor børsnotering? Historisk utvikling

Viktigste kjennetegn Møteplass/markedsplass Handelssystem Økt informasjonstilgang Adgangskontroll – Utstedere – Handlende (medlemmer) Rammer for handelen (regelverk) Tilsyn, overvåkning og håndhevelse

Oslo Børs Eneste verdipapirbørs med konsesjon i Norge Markedsplass for aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner, sertifikater, derivater Opererer også – Oslo Axess (regulert markedsplass) – Nordic ABM (uregulert markedsplass for obligasjoner og sertifikater) – Oslo Connect (ikke-standardiserte derivater, MHF)

Motiver for notering Bedre tilgangen på ny lånekapital og ny fremmedkapital Ønske om å endre eierstruktur Oppnå et generelt kvalitetsstempel Bedre likviditeten i instrumentene Bli tilgjengelig som investeringsobjekt Innebærer et nytt og strengere regime – Informasjonskrav, avgivelse av kontroll, corporate governance

Rettslige virkninger av notering Viktig koblingsbegrep Medfører et strengere regime for utstedere og investorer Vphl. – mange regler kun knyttet til noterte finansielle instrumenter – Innsidehandel, markedsmanipulasjon (vphl. kap. 3) – Flagging (vphl. kap. 4) – Løpende og periodisk informasjonsplikt (vphl. kap. 5) – Overtakelsestilbud (vphl. kap. 6) – Prospekter (kap. 7 (både/og))

Oversikt over regelverket Børsloven 2007 (MiFID, opptaksdirektivet) Børsforskriften 2007 (Utfyllende regler) Børsens eget regelverk Rundskriv fra Finanstilsynet Forholdet til verdipapirhandelloven (kap )

Børsens egne regler Børssirkulærer Regler for utstedere Medlems- og handelsregler Derivatreglene Oslo Connect-reglene

Formål og hensyn Børsloven § 1: Lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.

Tillit til markedsplassen Integritet Likebehandling Klare og forutberegnelige regler Lik og samtidig tilgang til informasjon Gjennomsiktighet/transparens Tilsyn og markedsovervåkning

Effektivitet Rasjonell og kostnadseffektiv Kursdannelsen – Speile de reelle markedsforholdene best mulig – Krav til handels- og informasjonssystemer – Forbud mot markedsmisbruk – Likviditet (bl.a. omsettelighet og spredning)

Andre hensyn Velordnet Konkurranse

Definisjon av regulert marked Børsloven § 3 (1): Med regulert marked menes foretak med tillatelse etter § 4 som beslutter opptak til handel av finansielle instrumenter på markedet, og som organiserer eller driver et multilateralt system som legger til rette for regelmessig omsetning av noterte instrumenter i samsvar med lov, forskrift og objektive handelsregler fastsatt av markedet selv.

Definisjon av børs Børsloven § 3 (2) Med børs menes regulert marked med særskilt tillatelse etter § 33 § 33 – tilleggskrav til børser i kapittel 6

Krav om tillatelse Børsloven § 4 Virksomhet som regulert marked kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Børsloven § 33 Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. For begge varianter – beskyttet betegnelse

Organisering og ledelse Organisert som allmennaksjeselskap Krav til styre og ledelse (relevante kvalifikasjoner mv., jf. § 10) Etablere og følge opp regler om internkontroll, jf. § 11 Regnskap og revisjonsplikt § 13 – regler som skal sikre markedets funksjonsevne

Eier- og kapitalforhold For regulerte markeder – eierkontroll (§ 17) – Erverv av betydelig eierandel må meldes til Finanstilsynet – Finanstilsynet kan nekte erverv som dersom aksjeeier ikke egnet til å sikre god og fornuftig forvaltning For børser – 20 pst eierbegrensningsregel (§ 35) Krav til forsvarlig ansvarlig kapital og likviditet (§§ 20 og 21)

Generelle krav til virksomheten Børsloven kapittel 5 (de generelle kravene) – § 22 – tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling – God gjennomsiktighet, kursnoteringen skal speile de noterte instrumentenes markedsverdi – Krav til systemer - § 22 annet ledd – § 24 tredje til femte ledd «innrettet» Forholdet til utstedere Letter tilgangen til informasjon Skal påse at vilkårene for opptak til handel er oppfylt

Virksomhetsbegrensningsregler Kan bare drive tilleggsvirksomhet som har naturlig sammenheng med markedsplassvirksomheten og som ikke svekker tilliten, jf. § 23 – Bivirksomhet eller knyttet til verdipapirkjeden (men kan likevel være ulovlig) – Må vurderes konkret – Eksempel Oslo ABM

Notering og handel Opptak til notering og organisering av handel – kjernevirksomhet for regulert marked Krav om opptaksregler (børsloven § 24) Skal sørge for at finansielle instrumenter handles på en redelig velordnet og effektiv måte + fritt omsettelig Børsens egne regler Prospektkrav