Språk i Norden, nordiske språk skandinavisk nabospråksforståelse Nordkurs Oslo juni 2007 Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Språk i Norden, nordiske språk og skandinavisk nabospråksforståelse

Opprinnelsen – urnordisk (ca. år 200-500) Her framfører HlewagastiR holtijaR noen strofer fra Attilankwiþô

Synkopetida: Den førnorrøne språkrevolusjonen Orda blir kortare ved at det skjer endringar i dei trykklette stavingane lange vokalar blir korte (golþee > golli) korte vokalar fell bort (ferhwa > fjQr) nasale konsonantar fell bort, men nasalerer vokalen framføre, som deretter blir avnasalert (kaupan > kaupã > kaupa) Og dessutan skjer det mykje anna!

Atlakviða på *urnordisk og norrønt (med finsk ortografi) *Attilankwiþoo (urnordisk, år 400) Fraagun frookinano if ferhwa wilði gotanoo þeuðanaR golþee kaupan. Atlakviða (norrønt, år 1200) Fraagu frööknan ev fjQr wilði gotna þjooðann golli kaupa.

Draumr Raghildar dróttningar Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra. Hon var spQk at viti. Sá var einn draumr hennar at hon þóttisk vera stQdd í grasgarði sínum ok taka þorn einn ór serk sér, ok er hon helt á, þá óx hann svá at þat varð teinn einn mikill, svá at annarr endir tók jQrð niðr ok varð brátt rótfastr, ok því næst var brátt annarr endir trésins hátt í loptit upp.

Árni Knútsson ór Holti les frå Heimskringla Hér skal segja frá draumi Raghildar dróttningar.

En svensk språkprofessors syn på nordisk språkforståelse Hjalmar Lindroth: De nordiska systerspråken 1942:14: Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann - när nu våra språk är så lika? [---] En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. [---] Efter denna rangordning skulle alltså inte ens alla de norrmän som talar var sitt skolspråk, ännu alltid utan svårighet förstå varann.

Og så begrunnelsen... Lindroth 1942:9: Denna (dvs. urnordiskan) började på allvar splittras om­kring 800. Det uppstod först en tveklyvning: i östnordiska och västnordiska. Till den förra räknas svenskan och danskan, till den senare norskan och dess dotterspråk isländskan. Detta betyder, att svenskan och danskan står varann närmare än någotdera av dem står norskan. Mina åhörare tycker kanske att detta är ett underligt påstående? Vi menar oss begripa norska bra mycket bättre än danska. Men detta beror därpå, att det norska s.k. "riksmål", som vi vanligen har att göra med, i tal och skrift, inte är en direkt arvtagare av den fornnorska, som motiverat att norskan förts till de västnordiska språken.

urnordisk vestnordisk østnordisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen

Hva skjedde så? Hanseatene kom! sútarinn talaði mjQk hratt skomakeren snakka veldig fort de schomaker snakte weldig fort skósmiðurinn talaði mjög hratt

Så mye nedertysk kan det være i en skandinavisk setning: Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt. De schrâder dachte dat die trôie vortreffelik paste, men de kunde klâgde und mênde dat die plagge kort was und dat tüg simpel und grof. Klæðskerinn hélt að skyrtan passaði fullkomlega, en viðskiptavinurinn kvartaði og taldi að flíkin væri stutt og efnið einfalt og gróft.

Språk i Norden i dag – språkfamilier og undergrupper indoeuropeisk uralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk…)

Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

Prøver på moderne nordiske språk Prøvene stammer fra boka Nordens språk med røtter og føtter, som er foreligger på alle nordiske språk, og som ligger på nettet; jf. Språkrådets hjemmesider.

Prøver på nordiske språk (1) Varför bokmål och nynorska? Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en »förnorskad« utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814). Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett »nationellt« alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska. Fra Nordens språk med rötter och fötter s. 44

Prøver på nordiske språk (2) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialekter som et »nationalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse træk til fælles med færøsk og islandsk. Frå Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

Prøver på nordiske språk (3) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimot et nytt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialektene som et »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til uttale! – mens nynorsken har visse trekk til felles med færøysk og islandsk. Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

Prøver på nordiske språk (4) Kvifor bokmål og nynorsk? Grunnen til at ein har to norske målformer i Norge, medan ein greier seg med éi form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei »fornorska« utgåve av det danske skriftspråket som har vore i bruk i Noreg sidan landet var i politisk union med Danmark (frå ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca. 1850 på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk– i skrift, men ikkje i uttalen! – medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk. Oversatt fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44

Eksempler på at nynorsk ”har visse drag sams med islandsk og færøysk” jag vet att han kommer hem jeg ved at han kommer hjem jeg vet at han kommer hjem eg veit at han kjem heim eg veit at hann kemur heim ég veit að hann kemur heim

Prøver på nordiske språk (5) Hví bókmál og nýnorskt? Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nóg mikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgáva av tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá ið landið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml. 1400 til 1814). Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml. 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum – í skrift, ikki í framburði! – meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt. Frå Norðurlandamál við rótum og fótum s. 44

Prøver på nordiske språk (6) |Hvers vegna bókmál og nýnorska? Ástæðurnar fyrir því að til eru tvö norsk málform í Noregi, á sama tíma og hægt er að komast af með aðeins eitt form af bæði dönsku og sænsku, eru sögulegar og pólitískar. Bókmál er sögulega séð „norsk“ útgáfa af danska ritmálinu sem var notað í Noregi frá þeim tíma er landið var í stjórnmálasambandi við Danmörku (frá u.þ.b. 1400 til 1814). Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur” valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku. Fra Norðurlandamálin með rótum og fótum s. 44

nordisk øynordisk skandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk sørskandinavisk nordskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske språk basert på innbyrdes forståelighet

Hvorfor er øynordisk og skandinavisk ikke innbyrdes forståelige språkformer? Konan talaði við manninn sinn um bílinn. Kona talte med mannen sin om bilen. Kerlingin mætti tröllinu á fjallinu. Kjerringa møtte trollet på fjellet. Sjónvarpið bilaði þegar ég var að horfa á fréttirnar. Fjernsynet gikk i stykker mens jeg så på nyhetene.

Hva er hovedforskjellene mellom de skandinaviske språka? Forskjellene mellom sørskandinavisk (= dansk) og nordskandinavisk (= norsk og svensk) ligger i uttalen. Det betyr at norsk og svensk ligger hverandre svært nær som talespråk, mens dansk er veldig forskjellig. Forskjellene innenfor nordskandinavisk (= mellom norsk og svensk) ligger i ordforrådet. Det betyr at dansk og norsk (spesielt bokmål) er ganske like i skrift (dansk skrift ser nesten ut som norsk bokmål!), mens svensk skiller seg sterkere ut fra både norsk og dansk i skrift.

Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering 2003-2004

Prosjektledelse: Doc. Lars-Olof Delsing Fil. Dr. Katarina Lundin Åkesson ved Institutionen för nordiska språk, Lunds universitet Testen ble utarbeidet i samarbeid med Professor Inge Lise Pedersen, København Førsteamanuensis Arne Torp, Oslo De enkelte testene ble gjennomført av 18 feltarbeidere rundt om i Norden. Sluttrapporten ligger her: http://www.norden.org/pub/sk/showpub.asp?pubnr=2005:573

Språktestene Testene på begge nabospråkene har samme opplegg. Videoinspilling Nyhetsopplesning Avistekst Innholdsspørsmål Ordspørsmål

Noen problemstillinger i prosjektet 1. Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk? Hvor gode er minoritetsspråklige i Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka? Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til å forstå de skandinaviske språka? 4. Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk?

Undersøkelsesstedene m Undersøkelsesstedene m. antall informanter (røde søyler: antall testpersoner i nabospråk; blå søyler: antall testpersoner i engelsk) København Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik 150 147 199 82 96 74 44 37 48 42 Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Tórshavn Akureyri Nuuk 118 110 104 47 41 79 48 31 42 19 53 51 16 29

Samla resultat for nabospråksundersøkelsen 3,87 4,38 6,14 4,20 Svenskfinland Danmark Sverige Norge 2,14 7,01 4,00 4,19 Finland Færøyene Island Grønland

Resultat for de enkelte nabospråka Svenskfinland Færøyene Grønland Sverige Finland Norge Island 3,80 6,07 3,64 1,54 8,28 5,36 6,61 Dansk Færøyene Danmark Grønland Finland Norge Island 3,53 6,21 3,24 5,75 3,34 2,23 Svensk Svenskfinland Færøyene Danmark Grønland Sverige Finland Island 4,15 4,97 4,76 1,63 7,00 3,40 Norsk 3,73

Majoritets- og minoritets- språklige i Skandinavia røde søyler: majoritetsspråklige blå søyler: minoritetsspråklige 4,01 4,75 6,65 Danmark Sverige Norge 3,70 3,63 4,59

Nabospråksforståelse på de forskjellige stedene 4,19 3,85 5,02 Helsingfors (sv) Mariehamn (sv) Helsingfors (fi) Jyväskylä (fi) København Stockholm Reykjavík Vasa (sv) Vasa (fi) Akureyri Tórshavn Malmö Bergen Århus Oslo Nuuk 4,50 6,32 6,84 3,56 5,10 4,58 2,21 1,85 2,07 4,10 4,61 7,01

Bokmål og nynorsk røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk 5,33 5,96 5,89 5,57 6,74 8,09 Svenskfinland Danmark Sverige

Norske skoleelevers syn på nynorsk og svensk Hva heter samfunn på nynorsk? Svar fra en del norske skoleelever: samhelde Rett svar: bokmål og nynorsk: samfunn! Svensk: samhälle

Resultatet av engelskundersøkelsen røde og blå søyler:engelsk grå søyler: nordiske språk 3,87 4,38 6,14 4,20 Svenskfinland Danmark Sverige Norge 2,14 7,01 4,00 Finland Færøyene Island 5,70 7,08 7,09 7,66 6,02 7,60 7,17

Nabospråksundervisning Har du fått undervisning i dansk/svensk/norsk på skolen? 60 61 25 53 46 26 56 40 København Stockholm Malmö Århus Bergen Oslo Sv No Da

Nabospråksforståelse med tretti års mellomrom 6,13 7,90 3,41 4,64 Maurud 1972 INS 2003 Sv No Danmark 6,43 Da No 5,17 7,42 3,87 Sverige Maurud 1972 INS 2003 Da 8,33 6,62 9,10 8,05 Sv Norge Maurud 1972 INS 2003

Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er lett?

Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er pent?

Medelsvenssons syn på norsk språk. (jf. http://www. skrattnet Svensk ord bajs chips grodyngel lingon banan hjärta läppstift ekorre tandsköterska Antatt/påstått norsk ord bæsj potetgull rumpetroll tyttebær gulebøj blopump trynemaling tallefjant protestant

Tilbake til problemstillingene Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk? Nordmennene er best, svenskene og (særlig) danskene betydelig dårligere. (Men færøyingene er best av alle i skandinavisk språkforståelse!) Hvor gode er minoritetsspråklige i Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka? De er klart dårligere enn de majoritetsspråklige, men de norske minoritetsspråklige er bedre enn de danske majoritetsspråklige! Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til å forstå de skandinaviske språka? Færøyingene er suverene, grønlendinger og islendinger bra, finnene er svake. Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk? De er gode; det er bare færøyinger og nordmenn som har tilnærma like god (og til dels bedre) forståelse av skandinaviske språk.

Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda.

Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget – og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Lund, Jørn 1990: «Dansk og norsk» I Språk i Norden s. 103