Forelesning om etnisk segregasjon og gentrifisering SGO3100 høsten 2004 Per Gunnar Røe

Forelesningens innhold Etnisk segregasjon og integrasjon av innvandrere Begreper Integrasjon av etniske minoriteter Etniske grupper tilpasning Etnisk segregasjon Gentrifisering Definisjon(er) Gentrifisererne (idealtype) ”Rent Gap”-teorien (Neil Smith) David Leys teori Andre synspunkter (Hamnett og Warde) Studie av bebeoere i Manchester (Wynne m.fl.)

Etnisitetsbegrepet Statistisk bruk: Objektiv egenskap ved grupper (nasjonalitet, rase, kultur, språk, religion) Kulturanalytisk bruk: Intersubjektive oppfatninger av forskjeller/grenser (etnisk identifikasjon) Krever kontakt mellom gruppene Kan utvikles av gruppens medlemmer eller pådyttes utenfra (myndigheter, majoritetene, andre minoriteter, forskere, etc.) Kan utvikles lagvis (innvandrere vil ofte utvikle lag på lag av flere etniske identiteter)

Integrasjon Integrasjonsformer: Utdanning, arbeid, inntekt/formue, bosetting, sosiale nettverk Prosessene: Sosial mobilitet: Flere tar høyere utdanning og får middelklasseyrker, eller gruppen øker sin økonomiske velferd på andre måter (nordmenn i NY og indere i London) Sosiale kontakter: Gruppen danner nettverk, inngår ekteskap, etc. med majoriteten (karibiere i London) Tradisjonelle antagelser: Segregasjon avhenger av kulturell avstand Segregasjon avtar med økende botid

Ghetto-begrepet Blom: Slum-aktige byområder der en etnisk gruppe eller kulturell minoritet har majoritet Slum-definisjoner: Områder preget av fysisk forfall, arbeidsledighet, sosialhjelpsavhengighet, kriminalitet, rusproblematikk, enslige mødre, etc. Eksklusjonsperpektivet: Undertrykking leder til sosioromlig eksklusjon (av stigmatiserte grupper) Sammenhengen mellom fattigdom og ”ghettoisering” snus (ghettoene ”skaper” fattigdom) Ghettoene har et eget annenrangs sett av institusjoner

Tidlig studie av norske enklaver i NY (Jonassen) Studerte norske bosettinger på Brooklyn i perioden 1850-1947: Nordmenn reagerte primært på de sidene ved NY-miljøet som ga mening i deres verdisystem De bodde i frivillige enklaver De flyttet fra sted til sted (i mots. til italienere og jøder) på bakgrunn av omgivelseskrav (tetthet, kriminalitet, helse og befolkningssammensetning) Ecological man –perspektivet (konkurranse om fysiologiske behov) er ikke tilstrekkelig til å forklare nordmennenes bosettingsmønster Menneskene i undersøkelsen ble også ”styrt av ” kulturelt definerte mål gjennom kulturelt bestemte vaner og levemåter

To hovedteorier om integrasjon (i følge Peach) Assimilasjonsskolen: Bortfall av sosiale og økonomiske særtrekk ved minoriteten – sosial og økonomisk integrasjon Pluralistisk modell: Økonomisk integrasjon, men opprettholdelsen av sosial distinksjon (lukkethet og særtrekk) og dermed romlig segregasjon

Ulikhet i tilpasning mellom ulike grupper i London Karibisk minoritet Indisk minoritet Bengalsk minoritet Lokalisering Indre by Ytre by Spredning X (X) Sosial mobilitet Selveie Sosial integrasjon

Hvorfor kinesiske innvandrere er fattigere i NY enn i LA (Zhou) New York Los Angeles Historisk bakgrunn Første bølge og familiegjenforening Andre bølge (eliten som flyktet i 1949) Geografisk lokalisering Avstand til Asia har liten betydning for arbeiderkl. Nærhet til Asia er viktig for rike kinesere Lokalt arbeidsmarked Kineserne arbeider i klesindustrien Kineserne er eiere i klesindustrien Transportinfrastruktur Transportsystemet er tilpasset de fattige Bilavhengigheten gjør det vanskelig for fattige Sosial infrastruktur Gode velferds-institusjoner Dårlige sosiale ordninger Selvsysselsetting og etniske nettverk Segregert arbeids-marked (rest./kles.-ind.) Etniske nettverk for ulike sektorer Kapitalmarked ”Mismatch” mellom kapitaltilgang og –behov ”Match” mellom lokale og internasjonale konjunkt.

Konklusjoner Integrasjon (også geografisk) tar lang tid (f.eks. nordmenn i NY) Det er ingen klar sammenheng mellom geografisk integrasjon og andre typer integrasjon Etnisk segregasjon samvarierer grovt sett med ”kulturell avstand” (jf. Blom) For de fleste minoritetsgrupper avtar etnisk segregasjon med økende botid

Gentrifisering – hva er det? Sosial endring: Middelklassen og grupper med høy inntekt flytter inn i tidligere arbeiderklassestrøk eller lavstatusstrøk (har oftest vært middelklassestrøk) Markedsbaserte endringer i boligmassen: Rehabilitering (ev. riving/nybygging) og overgang fra leie til eie (kan skyldes byfornyelse) Økonomiske endringer: verdiøkning – høyere bolig- og eiendomspriser (kan skyldes offentlig tilrettelegging) Andre vanlige endringer: Redusert aldersgjennomsnitt Endret næringsliv (restauranter, butikker og annen service) Opprustning av det bebygde miljøet Endringer i konsum (gentrifiserere har en annen type konsum enn middelklassen

Gentrifisererne Typiske gentrifiserere: Andre grupper: Enslige eller samboende/gifte uten barn Personer med høy utdanning Personer med høy inntekt ”Unge voksne” Andre grupper: Barnefamilier Velstående pensjonister og 50+ Ulike grupper utenfor ”mainstream society” (kunstnere, homofile, ulike typer ”avantguarde”)

Neil Smith (Rent Gap -teorien) Beskriver andre teorier (som Ley’s) som forbruker- og preferanseorienterte Hevder at gentrifisering er et resultat av investeringer og disinvesteringer i økonomien: Forbrukerpreferansene har en underordnet betydning Gentrifisering skapes gjennom bevisste framstøt av private investorer, utbyggere og eiendomsutviklere Hevder at gentrifisering dreier seg om: En revitalisering av profittraten En tilbake-til-byen bevegelse for kapital heller enn mennesker Har utviklet teorien om ”rent gap”: Gentrifisering utløses av forskjellen mellom kapitalisert og potensiell grunnrente

Om Davis Leys teori Bygger på forestillingen om den postindustrielle økonomi (restrukturering) Tillegger offentlige myndigheter en viktig rolle i den postindustrielle økonomien (politisering avinteressegrupper) Argumenterer for at individualitet og estetikk har fått større betydning: Dannelsen av en ny middelklasse bl.a. gjennom forbruk og valg av bosted – disse kan bli gentrifisererne

Hamnetts krav til en teori En teori om gentrifisering bør forklare: Hvorfor gentrifisering skjer i noen byer (særlig i enkelte storbyer) og ikke i andre Hvorfor gentrifisering skjer i noen områder og ikke i andre, hva er disse områdenes karakteristika? Hvorfor noen blir grupper gentrifiserere Hvorfor gentrifisering skjer i bestemte perioder

Hamnetts vurderinger av Leys teori Sterke sider: Man kan si hvilke byer som preges av gentrifisering ved å se på næringsstrukturen Teorien har en god tilnærming til de aktuelle gruppene (”gentrifiers”) Teorien redegjør overbevisende for tidsaspektet Svake sider: Teorien kaster lite lys over hvilke områder i byene og hvilken boligmasse som endres

Hamnetts vurdering av Smiths teori Sterke sider: Teorien er elegant og enkel Den belyser ulikheter i investering og disinvestering innenfor byene Svake sider: Teorien overser endringer i den sosiale lagdelingen Overser enkeltindividenes Preferanser framstilles i et feilaktig lys Overser at potensiell grunnrente delvis er et resultat av etterspørsel Belyser ikke hvorfor gentrifisering forekommer i noen byer og andre byer

Smiths integrerete teori om gentrifisering Forekomst av rent gap Intet rent gap Ingen potensielle Gentrifiserere Ingen gentrifisering Tilbud på potensielle gentrifiserere Ingen etterspørsel i indre by En del av den nye klassen prefererer indre by Gentrifisering

Wardes synspunkter Man må skille mellom individers kollektive handling og store selskaper Gentrifisering foregår ofte i faser dominert av ulike grupper Gentrifisering skjer samtidig med at kvinner (fra middelklassen) trer inn i arbeidslivet De kan kombinere yrkes- og husmorrollen, arbeidsplasser for kvinner er ofte konsentrert i byene De kan delta i kulturaktiviteter

Studie av beboere i indre Manchester (Wynne og O’Connor) Kan ikke se framveksten av en ny klassefraksjon Størstedelen av de spurte har ingen høy kulturell kapital (er ikke så opptatt av det) Mange sikter mot et middelnivå av kulturell kapital (og har fordommer mot ”avantguarde”): popkultur De gruppene gentrifiseringsteorien peker ut (japper, de nye husholdningene, ”inner city ”bohemia””, ”lost generetions” og post-68 –grupper er vage og ofte motsetningsfulle Det er vanskelig å finne de strukturelle fellestrekkene ved disse gruppene