odd e. havik1 Velkommen til Dobbelkompetanseprosjektets nettverkseminar 2007

Dobbelkompetanseprosjektet: Bakgrunn og status Odd E. Havik Solstrand 15. –

odd e. havik3 Bakgrunn - rekrutteringsproblemer l Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse –Få psykologer med spesialistkompetanse og doktorgrad –Snitt år? Feil rekkefølge? –Svak rekruttering: NIFU rapport 5/1999 –Tidligere stimuleringstiltak: Program for klinisk psykologisk forskning, RSF/NAVF. Program for mental helse, Medisin og helse, NFR. MH-gruppe i klinisk forskning, Tromsø.

odd e. havik4 Bakgrunn - økt behov og utbygging av psykologutdanningen l Opptak økt med ca. 90% i løpet av i løpet av 90-tallet (oppstart UiTø og NTNU, økt opptak UiO og UiB). l Svikt i tilførsel av stipendiatstillinger l Opptrappingsplanen for psykisk helse –Økt antall psykologstillinger –Vekt på kompetanseutvikling og forskning l Møte mellom universitetsmiljøene og UFD & HD juni l Nasjonal gruppe (UiO, UiB, NTNU, UiTø, NPF, Helseforetak) avga utredning l UiB bedt å lede arbeidet med prosjektplan - ferdig

odd e. havik5 Hvem bidro inn i utredningene: l Hildegun Bomnes, Oslo HF l Odd E. Havik, UiB l Monica Martinussen, UiTø l Erik Rakoczy, Oslo HF l Bjørn Rishovd Rund, UiO l Audun Rivedal, UiB l Ole Johan Sandvand, Modum Bad l Ingunn Skre, UiTø l Anders Skuterud, NPF l Tore Stiles, NTNU –og mange samtalepartnere

odd e. havik6 Dobbelkompetanseløp - foreslått modell l 7 årige løp –4 år spesialistutdanning: Finansieres av HOD via SHdir og skjer ved et helseforetak –3 år doktorgradsstipend: Finansiert av UFD som øremerket del av stipendiatstillinger til universitetene l 28 stillinger fordelt slik: 2*9 (UiB, UiO) og 2*5 (NTNU, UiTø) l Prosjektorganisering: Leder og 4 lokale koordinatorer, NPF og Helseforetak l Driften av den kliniske delen av prosjektet forankres i randsonen ved UiB: Halos, Unifob.

odd e. havik7 Prosjektstyret og koordinatorer l Leder Odd E. Havik, UiB l Arild Gjertsen, Aker Universitetssykehus HF l Siri Gullestad, UiO l Gerd Kvale, UiB l Ingunn Skre, UiTø l Anders Skuterud, NPF l Tores Stiles, NTNU l Administrasjon: Anne Kristin Aanstad UiB/Unifob

odd e. havik8 Utfordringer: Hvordan sikre samarbeid?

odd e. havik9 Utfordringer - sikre samarbeid og felles forståelse av stipendiatstillingene ved universitetene l Bevilgninger til universitetene –Bevilgningsbrev til de fire universitetene »"For 2002 foreslås det etablert to kombinerte stillinger ved Universitetet i Bergen og Oslo og en kombinert stilling ved Universitetet i Tromsø og NTNU". –Gjenfinne de øremerkede stillinger og føre disse frem til miljøene.

odd e. havik10 Utfordringer – samarbeid mellom universitetene l Stipendiatstillingene utlyses ved det enkelte universitet og sluttvurderes der, men en nasjonal oppgave å sikre kvalitet og relevans: –Komité: »Sikre en felles vurdering av prosjektkvalitet, veileder, forskergruppe. Samme komité for fire universiteter. –Prosjektstyre: »Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene. »Sikre rekruttering i forhold til Opptrappingsplanens prioriteringer. »Koordinere prosjekt og klinisk spesialistutdanning. »Driftsmidler »Fremdrift –Bygge opp en nasjonal forskerskole/forskernettverk?

odd e. havik11 Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene – to første utlysningene l UiO: 1. Klinisk voksen, med spesifikk prioriteringer innen behandlingsforskning. 2. Klinisk barnepsykologi 3. Rus- og stoffmisbruk. l UiB: 1. Klinisk barnepsykologi, 2. Klinisk nevropsykologi, 3. Alvorlige psykiske lidelser. Områdene er likestilte. l NTNU: 1. Klinisk nevropsykologi, 2. Klinisk barne- og ungdomspsykologi, 3. Rettspsykologi, 4. Klinisk voksenpsykologi. Områdene er rangert. l UiTø: Dersom søkere ellers står likt, ønsker en å prioritere prosjekter innen klinisk nevropsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi, alvorlig psykopatologi, rettspsykologi og klinisk relevante prosjekter knyttet til etniske minoriteter i nordområdene UiTø

odd e. havik12 Opptrappingsplanens prioriteringer – to siste utlysningene l Psykiske lidelser hos barn- og ungdom l Alvorlige psykiske lidelser l Forbygging av psykiske lidelser l Lokalt baserte tiltak vil være sentrale. l Utvide til rus- og stoff. l Utvalgte tilstander som bl.a. psykoser, spiseforstyrrelser, angst- og tvangslidelser.

odd e. havik13 Utfordring – koordinere med NPF og helseforetak l NPF –Kandidat sender inn spesialistplan og NPF vurdere denne. l Helseforetak: Inngå rammeavtaler og individuelle avtaler som gir muligheter for fleksible opplegg for den enkelte kandidaten. –Prosjekt - helseforetak: Rammeavtale og fast basisbevilgning per kandidat –Kandidat - helseforetak: Individuell lønnsinnpassing og støtte til spesialistutdanning.

odd e. havik14 Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak l Stipendiater/spesialistkandidater som tilsettes i Prosjektet skal i henhold til utlysningen forplikte seg til en individuell plan for gjennomføring av forskerutdanningen ved Universitetet i ……………. og for spesialistutdanningen ved en samarbeidende institusjon, Klinikk ………. innenfor Helseforetak ………. l Når det gjelder spesialistutdanningen i psykologi skal kandidatenes plan godkjennes i henhold til Norsk psykologforenings bestemmelser.

odd e. havik15 Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak –Spesialistkandidaten/ psykologen er forpliktet til å utføre ordinære kliniske arbeidsoppgaver som tilligger den psykologstilling de er tilsatt i ved Klinikken. Vedkommende skal ikke pålegges oppgaver ved Klinikken ut over de krav som følger av spesialistutdanningen –Klinikken forplikter seg til å legge forholdene til rette slik at den enkelte spesialistkandidat som gis opptak kan realisere sin spesialistutdanning som del av Prosjektet. Det vil omfatte støtte til veiledning, spesialistkurs og å sikre tilgang på praksis i henhold til spesialistkravene.

odd e. havik16 De to først var l Margrethe Bals og Anne Lene Turi ble ansatt som de først i Dobbelkompetanseprosjektet l Nå er det 28 på plass – oppstartsfasen er fullført og mer enn halvparten nærmer seg halvgått løp

odd e. havik17 Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet BUPAlvorligBehandNevroEtniskForebRett UiB (b) UiB 2221 UiB 311 UiB 411 UiO 1121 UiO222 UiO3 211 UiO 4 12 BUPAlvorligBehandNevroEtniskForebRett UiB (b) UiB 2221 UiB 311 UiB 411 UiO 1121 UiO222 UiO 3211 UiO 4 12

odd e. havik18 BUPAlvorligBehandNevroEtniskForebRett NTNU1 11 (v) NTNU2 11 NTNU311 NTNU4111 UiTø122 UiTø211 UiTø311 UiTø411 Tot Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet

odd e. havik19 Hvor starter kandidatene? l 9 starter i klinisk stilling l 10 starter i stipendiatstilling l 7 starter i en kombinasjon l Ulike løp frem til sluttpunktet, men to hovedtyper –Sekvensielle: 14 –Parallelle:11 - overvekt UiO

odd e. havik20 Hva har vi av tid og hva har vi brukt? Totalt Klinikk Stipend

odd e. havik21 Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Et sted hvor alle behov ivaretatt - minst to ganger?

odd e. havik22 Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Krevende balanseakt som går over 7 år?

odd e. havik23 Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Jevnt arbeid i tospann over 7 år?

odd e. havik24 Halvveisevaluering kan gi noen svar l Vi har startet egenevalueringen – –De som er kommet 2 år + i løpet inngår –Tilbakemelding fra stipendiater, veiledere og administrativt personale –Fristen for å svare er – eller i dag! l SHdir arbeider med den eksterne evalueringen l Kan gir føringer på hvor man skal gå videre –Justering av interne forhold –Drøfting med HOD, RHF og universitetene om å føre prosjektet videre

odd e. havik25 Andre føringer: Helse- og omsorgsdepartementets styringsdokument til RHF l Fire hovedoppgavene for RHF –Pasientbehandling –Utdanning –Forskning –Opplæring av pasienter og pårørende l I styringsdokumentene til RHF de siste 3-4 er psykisk helse blitt høyt prioritert både innen pasientbehandling og forskning. l Utvikling av lokale strategier

odd e. havik26 Andre føringer: Bestillardokument l ”Bestillardokument 2005” til de regional helseforetakene, HOD. l 2.3 Forsking –Dei regionale helseføretaka skal prioritere forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat. Det er behov for ei auka satsing og tiltak for å styrkje forsking innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbrukarar. Ressursbruk og tiltak for å styrkje forsking innanfor desse områda skal dokumenterast særskilt. Det skal leggjast til rette for auka rekruttering frå profesjonsutdanningane til forsking, medrekna dobbelkompetanseprosjektet med kombinert spesialist- og forskarutdanning i psykologi.

odd e. havik27 Andre føringer: Helse – og omsorgsdepartementet: St.prp. nr (s. 292)

odd e. havik28 Andre føringer for RHF l Prioritere forskning og forskerutdanning l Universitetssykehuset skal være i front og understøtte forskning og forskerutdanning i helseregionen l Samarbeid med universiteter og høyskoler om forskningsoppgaver l Klinisk forskning prioriteres l Innen psykisk helse skal tverrfaglig forskning prioriteres særskilt l Opptrappingsplanen for psykisk helse

odd e. havik29 Ande spor av føringer: Statsbudsjettet for Helse- og sosialdepartementet: Hvor mange ganger forekommer ordene ”psykisk” og ”kvalitet”/antall sider

odd e. havik30 Andre føringer: NFRs evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning: Oppfølging l Panel 1 (’Klinisk’): Følgende anbefalinger ansees som de viktigste: –forskningen ved kliniske avdelinger må organiseres i større, veldefinerte forskningsgrupper med rammebetingelser som gjør det mulig for klinikere å drive forskning –translasjonsforskning, dvs. forskning som integrerer klinisk og basalfaglig forskning bør styrkes –samarbeid må styrkes mellom fagområder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt l For å få ønskede resultater innen disse områdene, er det en forutsetning at endringene initieres lokalt/ regionalt.

odd e. havik31 l For optimal utnyttelse av ressursene innen sektoren må det stimuleres til samarbeid både på tvers av profesjoner/ faggrupper /fakulteter og institusjoner. l Det blir av særlig betydning å styrke samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene. Joint Committee. Betydningen av samarbeid for å fremme klinisk forskning

odd e. havik32 Andre føringer: Kunnskapsbasert praksis - SHdir- modellen Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst