10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen BOKMÅL

Norgesveldet på 1200-tallet omfattet: – Det norske fastlandet (inkludert Båhuslen) – Island – Orknøyene – Shetland – Færøyene – Hebridene (Suderøyene) – Isle of Man Kongemakten styrket sin makt over samenes områder i nord gjennom skattlegging og bygging av militære utposter.

Norgesveldet Bondesamfunnet Levekårene til bøndene:   – Færre enn 30 % eide sin egen jord rundt 1300. – Kirken, kongemakten og adelen eide det meste. – Folk som ryddet nytt land i allmenningen, ble leilendinger.

Norgesveldet Bondesamfunnet Mann og kvinne: – Like viktige i dagliglivet på gården. – Kvinner arbeidet inne, menn ute. – Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem. – Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene. – Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.

Norgesveldet Bondesamfunnet Trellene:   – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri. – Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet. – Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt.

Norgesveldet Byer og byfolk – Byene avløste markedsplassene.   – Byene avløste markedsplassene. – Byer som oppsto på 1000-tallet: Borg (Sarpsborg)   Oslo   Tønsberg   Bergen   Nidaros (Trondheim)

Norgesveldet Byer og byfolk    – Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast). – Administrative sentra. – Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk

Norgesveldet Kongemakten Lov og rett:   Lov og rett: – Kongemakten tok gradvis over dommernes rolle. – Iverksatte dommene og krevde inn bøter. – Overtok etter hvert retten til å lage lover. – Magnus Lagabøtes landslov av 1274 og byloven av 1276.

Norgesveldet Forsvaret:   – Leidangen ble omgjort til en skatt i fredstid. – Hirden, kongens elitesoldater, ble til en slags adel.

Norgesveldet Kirken som statsmakt   – Kirken samarbeidet med kongen i rikssamlingen. – Økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer. – Ledet av erkebiskopen i Nidaros. – Ca. 2000 «ansatte» (prester, nonner og munker). – Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk.

Norgesveldet Kirken som statsmakt – Kirkelig umoral?   – Kirkelig umoral? – Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).

Var den norske middelalderstaten «føydal»? Hva slags stat?  – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen.   – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen.