Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv Konferanse NIF Foreldreengasjement og inkludering av jenter i idretten, 7 september 2012 Anne Leseth, Senter for Profesjonsstudier

Sports for All – Dar es Salaam 1989

Idrett som siviliseringsprosjekt

Hvem er inkludert i hva? Et problem med begrepet inkludering, er at det er en tendens til å fokusere mer på gruppen som skal inkluderes (eller integreres) – (ofte funksjonshemmede, innvandrere…men sjelden menn) og befester et skille mellom «jenter»(minoritetsjenter, innvandrere osv.) og organisasjonen som de skal inkluderes i (som om den var gitt og kulturnøytral). På en slik måte kan begrepsbruken bidra til å opprettholde et skille som en prøver å bryte ned (her mellom jenter og idretten).

I hvilken grad tar idretten opp i seg flerkulturelle impulser? I hvilken grad er idretten en refleksjon av det flerkulturelle samfunnet?

Begreper om kultur: Vi har vitenskap – De har kultur?

Hvordan forstår (idretts)studenter kultur?

Stereotypier knyttet til kulturbegrepet «Jeg skulle ønske vi hadde noen sånne i klassen vår» (Hvit, etnisk norsk idrettsstudent) Stereotypier knyttet til idrettslige ferdigheter «Til og med jeg kom vel til å få et kjempesjokk hvis en svart nordmann vinner femmila i Holmenkollen(..) Som fjorten- femtenåring hadde jeg aldri begynt å satse på langrenn av den grunn at jeg aldri så noen svarte langrennsløpere» (intervju med farget, norsk friiidrettsutøver)

Stereotypier kan også være knyttet til ideer om hva kvinner versus menn kan gjøre…. ”Fremdeles er det slik at norske kvinner heller ønsker seg en Gucci veske enn et par hoppski” (Arne Hole, aftenposten 7 mars 2010)

Familie og sosialitet som trege kulturelle felt i idretten «En trenger ikke å være i besittelse av et trenet antropologisk øye for å konstatere at Norge må være ett av verdens største lokalsamfunn. Praktisk talt alle har gått på skole med hverandre. Bygda er preget av sosial nærhet og stabilitet, sammenvevde sosiale nettverk og en grunnleggende ide om likhet» (Sørhaug 1984) «Det påfallende og overraskende hvordan norske idrettslag står i et nært avhengighetsforhold til medlemmenes familier» (Archetti 2004) Sosialitet er en grunnleggende form for kulturell erfaring

Familiene yter gaver til idrettslaget og arbeidsoppgavene er ofte kjønnet……

Noen forslag   Systematisk gjennomgang av hvordan man skriver om inkludering i idretten. Hvilken kulturforståelse ligger til grunn? Verdier og væremåter – hvilke felles verdier? Kan man forklare mer systematisk hvordan et idrettslag fungerer for uinnvidde? Hva forventes? (dugnad etc.) Hva er poeng med medlemskap og treningsavgift? Mer penger til drift enn til prosjektstøtte? Andre måter å snakke om kroppslighet og tid? Bevegelse som tilhørighet? Et viktig spørsmål er å kontinuerlig diskutere hvordan, når og hvorfor mennesker fortolker hverandre i kulturelle termer. Denne type kunnskap om kultur løser antageligvis ikke i første omgang de problemer de var tenkt å løse, men stiller oss overfor nye og til tider ubehagelige oppdagelser.

Takk for meg