Dagens tema: vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder

Kan man oppnå sikker kunnskap eller er kunskapen relativ? Vi ser på tre måter å håndtere problemet på: Karl Poppers teori om falsifisering Thomas Kuhns teori om paradigmer Kunnskapssosiologenes tanker om hvordan forskerne påvirkes av samfunnet de lever i

Karl Popper og falsifisering Karl Popper (Østerrisk-britisk filosof) Kan aldri være sikker på at en hypotese er sann vi kan ikke verifisere den men vi ‘kan’ falsifisere den klarer vi ikke å falsifisere, snakker han om at hypotesen er en provisorisk sannhet Popper insisterer på at man aldri kan bevise at en hypotese er sann Ingen empiriske sannheter er 100% sikre Men: vi kan heller ikke falsifisere alle hypoteser med 100% sikkerhet

Thomas Kuhn og paradigmene Kuhn (amerikansk vitenskapshistoriker) Kuhn tar i en viss forstand utgangspunkt i Popper, men forsøker å løse det som ikke stemmer (anomaliene) på en annen måte Kuhn benekter at han er kunnskapsrelativist, selv om han beveger seg langt i den retningen Kuhns resonnement: Forskere går ikke fram som man ofte tror: samler en mengde fakta som de stiller sammen og konstruerer en teori Forskere har med seg en mengde forutinntatte meninger – forforståelse En stor del av vår kunnskap er taus kunnskap Den tause kunnskapen innenfor et forskningsfelt henger sammen og danner det Kuhn kaller et paradigme Et paradigme et et slags mønster som fakta tilpasser seg

Paradigmer Paradigmetenkning kan brukes om både store verdensanskuelser og begrensede vitenskapsteorier Eks. på paradigmer: Ptolemaioske verdensbilde I antikken og middelalderen: jordkloden som en kule som befinner seg I universets sentrum. Rundt jorda roterer flere krystallsfærer og til dem er de ulike himmellegemene festet. Det kopernikanske verdensbildet erstattet det ptolemaioske. Ifølge Kopernikus kretset jorda og de andre planetene rundt sola, mens månen I sin tur kretser rundt jordkloden Einsteinske som blant annet utgår fra den tanke om at rommet er krumt og tid og lengde er relativ.

Paradigmer 2 Så lenge et paradigme dominerer driver forskere som er aktive på området normalvitenskap: forsøker å få fakta til å stemme med teorien/paradigmet men det finnes anomalier, fakta som ikke passer inn i paradigmet når det blir mange biter som ikke stemmer med paradigmet, blir det krise i vitenskapen til slutt lykkes en i å konstruere et paradigme som er mer i overensstemmelse med fakta og man går over til et nytt paradigme Vitenskapelig revolusjon, kaller Kuhn en slik overgang Den kopernikanske revolusjonen ble innledet i 1543 og pågikk i 150 år før det nye paradigmet definitivt var etablert Etter revolusjonen etableres det nye paradigmet som normalvitenskap

Kuhns paradigmer I følge Kuhn: kommer det nye paradigmer hele tiden. Noe sluttpunkt eller etablert sannhet oppnår man aldri Et nytt paradigme er IKKE en utvidelse/påbygging av det gamle, men en total ombygging. tilhengere av ulike paradigmer lever i ulike verdener og kan ikke helt forstå hverandre to ulike paradigmer løser ulike problemer intet paradigme lever evig

Kunnskapssosiologi og kritisk vitenskap Studiet av hvordan samfunnet påvirker menneskenes oppfatninger om virkeligheten kalles kunnskapssosiologi ’ Vitenskapen bidrar til å sementere en samfunnsorden. ’sånn er samfunnet’ og vi stiller ikke spørsmål kastesamfunnet i India religionen i vestlige land Samfunnsordenen er naturlig og uforanderlig, og oppfatningen av samfunnsordenen deles av praktisk talt alle i samfunnet. Vitenskapen tjener ideologiske interesser Forskerne tilhører middelklassen og derfor kommer de ubevisst til å fremme middelklassens interesser i sin forskning

Oppsummering Kritisk rasjonalisme - Popper: Menneskelig erkjenning er aldri endelig og absolutt sikker. Vi nærmer oss sannheten ved å eliminere feilaktige teorier Falsifisering – Teorier må formuleres slik at de blir testbare, enten rette eller ’falske’ Vitenskapelige revolusjoner - Kuhn: visse paradigmer er grunnlaget for vitenskapen, danner rammeverk for hva en bygger på nye paradigmer blir oppfattet som vitenskapelig revolusjon Kritisk vitenskap -kunnskapssosiologi

Gruppering av vitenskaper Empirisk vitenskap baserer sine teorier på observasjoner av fenomen, registrering, fakta eksperiment, erfaring, målinger, regning typisk: naturvitenskap, samfunnsvitenskap, økonomi Ikke-empirisk/teoretisk vitenskap er basert på utledning på grunnlag av eksisterende regler og teorier; logiske strukturer typisk: matematikk, logikk, filosofi

Vitenskapstradisjoner Naturvitenskapene og matematikk har dannet mønster, der omfattende lover og teoristrukturer er etablert gjennom mange år naturlig med stor grad av deduktivt arbeid, fordi det allerede eksisterer mange teorier (matematikk!) naturlovene er rimelig greie og stabile å ha med å gjøre, dvs. de gjelder generelt, i ’alle’ situasjoner eksperimentering, måling, kontroll og sammenligning er sentrale arbeidsmåter (fysikk, kjemi)

Andre tradisjoner Human- og kulturvitenskaper er ofte etablert etter mønster fra naturvitenskap, men har ikke de samme stabile strukturer i bunn naturlig å arbeide induktivt ved å starte med observasjoner, så systematisering og analyse må velge en tradisjon eller teoretisk retning som rammeverk for nye teorier

MENS VI VENTER…