Personaløkonomi innføring i økonomi Harald Romstad Forelesning 9.feb.2006 Harald Romstad ØSIR

Kostnader Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal gå godt i nær framtid 2. Overvurdere kostnadene Når bedriften går dårlig 3. De store feilbeslutningene gjøres Når bedriften går godt eller en tror den går bedre enn den gjør Harald Romstad ØSIR

Kostnader - læringsmål Forklare hva er en kostnad Forstå hva er en tidsavgrensning slik at forbruket av produksjonsfaktorer i perioden kan etableres Beskrive industribedriftens fire hovedtyper av material-kostnader og regne ut materialenes inntakskost Skille mellom ulike typer lønn og regne ut hva en ansatt koster Forklare hva er avskrivninger, og kunne skille mellom ulike avskrivningsformer og hvordan dette kan innvirke på kostnads- og utgiftsforløp Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader Foreta en kostnadsgruppering Harald Romstad ØSIR

KOSTNADER Organisasjonens kostnader representerer forbruket av organisasjonens produksjonsfaktorer arbeidskraft naturlige ressurser produserte produksjonsmidler (kapital = produsert produksjonsmiddel) En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren Kostnad/enhet (produsert vare) = forbrukt mengde*prisen pr enhet/antall produserte enheter av ferdig produkt Harald Romstad ØSIR

TIDSAVGRENSNINGER Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt Et forbruk indikerer et forbruk i en tidsavgrenset periode (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde Skal bedriften kunne måle ressursbruken i en gitt periode - for å finne ut om den tjener eller taper penger - må utgiften tidsavgrenses slik at kun forbruket av de enkelte kostnadsarter i den gitte periode taes med En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren Harald Romstad ØSIR

EKSEMPEL, kostnad - utgift En forretning anskaffet et parti brilleinnfatninger for kr 12.000 den 24. januar. Lagerbeholdning av brilleinn-fatninger den 01. januar hadde en kostpris på kr 8.000, mens lagerbeholdningen av brilleinnfatninger den 31. januar var på kr 9 000: Harald Romstad ØSIR

EKSEMPEL, kostnad - utgift Regnestykket kan settes opp i form av en enkel ligning: "Tidsavgrensningsligningen” IB + Anskaffet = Forbruk + UB Harald Romstad ØSIR

Eksempel, kostnad - utgift - utbetaling 1. Egentlig et lån til tre ansatte og som skal betales tilbake i februar, normalt ved at de har akseptert trekk i lønnsutbetalingen for februar eller over flere måneder 2. Egentlig et lån fra lønnstaker til bedriften Harald Romstad ØSIR

KOSTNADER I PERIODEN Lønnseksempel Harald Romstad ØSIR

TRE PRINSIPPIELLE BEDRIFTSTYPER Industribedriften bearbeider varer ved å øke foredlingsgraden eller omskape varene til helt andre varer produksjon = tilvirkning Handelsbedriften videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre Den tjenesteytende bedrift utvikler og selger tjenester Harald Romstad ØSIR

MATERIALKOSTNADER Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer produkter og varer som benyttet i sin tilnærmet opprinnelig form Halvfabrikata delkomponenter og foredlede “mellomprodukter” som inngår i bedriftens ferdige produkt Hjelpematerialer materialer som inngår i det ferdige produkt, men som utgjør en liten del av det ferdige produktet Driftsmateriell materiell som inngår i tilvirkningen av produktet, men som ikke blir en del av det ferdige produkt I REGNSKAPSMESSIG FORSTAND INNGÅR DISSE I BEGREPET “RÅVARER/ RÅMATERIALER” Harald Romstad ØSIR

MATERIALENS INNTAKSKOST “Inntakskost”  Alle kostnader med varen fram til varen er på bedriftens lager kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som evt. påløper frem til lager hos kjøper enhetsprisen = (fakturaverdi + innkjøpskostnader) / innkjøpt mengde materialkostbegrepet i en handelsbedrift  vareforbruket av de innkjøpte varer kalles solgte varers inntakskost (SVI) Harald Romstad ØSIR

LØNNSKOSTNADER TRE TYPER LØNNSKOSTNADER: TIDLØNN AKKORDLØNN BEDRIFTEN BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET AKKORDLØNN DE ANSATTE BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET KOMBINASJONER AV DE TO FAST LØNN PLUSS BONUS Harald Romstad ØSIR

HVA KOSTER EN ANSATT I TILLEGG TIL SELVE TIMELØNNEN: Bevegelige helligdager (1. juledag, 1. mai, 17. mai, etc.) + 4,3 % Feriepenger (timelønn + tillegg for bevegelige helligdager) + 12 % Sosiale kostnader = arbeidsgiveravgift (timelønn + bevegelige helligdager + feriepenger) + 14,1 % Korttids sykefravær, lønn under korte velferdspermisjoner ca. 6,5 % Totalt: et lovpålagt påslag på ca. 40 % + evt. tilskudd til kantine, idrettslag, bedriftshytte DVS: Det kan bli opp mot 45-60% påslag på den rene timelønna Harald Romstad ØSIR

HVA KOSTER EN ANSATT? Gjennomsnittlige tall for lønn under sykdom, lønn under korte velferds-permisjoner o.l. er ca. 4,5%. Er virksomheten avhengig av vikar ved fravær, må ytterligere ca. 6,5% legges til for å finne den virkelige kostnad. Dette betyr et totalt påslag på ca. 40-50% på den rene timelønnen den ansatte får brutto. Harald Romstad ØSIR

Er vi villig til å betale for dette? Et regnestykke til ettertanke med Den ansatte koster bruttolønn eks. feriepenger kr 100 Feriepenger (+12%) kr 12 Pensjoner (+12%) kr 14 (100*1,12*1,12) Andre påslag kr 41 indirekte kostnader (+40%) kr 67 overskudd 10% kr 23 SUM kostnad pr time kr 256 Kjøpers marginalskatt 50% kjøper tjener kr 100 pr time Kjøper må arbeide: 256/(100*(1-50%)) = ca. 5 timer for å betale en service som tok en time Derfor vil vi tendere til å gjøre jobben selv Derfor er det vanskelig å etablere servicenæringer i Norge rettet mot privatpersoner (privat forbruk) Harald Romstad ØSIR

LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003. Harald Romstad ØSIR

LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003. Harald Romstad ØSIR

Norge på lønnstoppen! Norges relative konkurransekraft er i ferd med å svekkes Dominante bedriftsstrategier Utflagging ”den fleksible bedriften” Men kompetanse er fremdeles relativt billig i Norge, dvs at produksjonselementer som forutsetter humankapital fremdeles forblir i Norge Harald Romstad ØSIR

Litt regnskapsstatistikk Harald Romstad ØSIR

MERVERDIAVGIFT (moms) En avgift på den merverdi som det enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker Kostnad eller hva? Kun kostnad for forbruker! Eksempel: Verdikjeden er: Harald Romstad ØSIR

MERVERDIAVGIFT (moms) Merverdiavgift som tilslutt egentlig belastes forbruker, dvs en skatt på forbruket Harald Romstad ØSIR

Statsbudsjettet Harald Romstad ØSIR Kilde:SSB-bearbeidet

Statsbudsjettet Harald Romstad ØSIR Kilde:SSB-bearbeidet

KOSTNADSGRUPPERING Materialkostnader: Andre driftskostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre Personalkostnader Andre driftskostnader: Driftsmateriell Energikostnader Reparasjon / vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v Harald Romstad ØSIR

KOSTNADSGRUPPERING Avskrivninger: Salgs- og administrative kostnader: Lineære avskrivninger (anbefales i bedriftens interne regnskaper) Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finansposter: (Renteinntekter) (Valutakursgevinster +/-) Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap Salgs- og administrative kostnader: Kontorrekvisita Telefon, telefax, post EDB - kostnader Salgs- / reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, Andre kostnadsgodt-gjørelser: honorar: revisor, styre, m.v. Kontingenter Forsikringer Harald Romstad ØSIR

AVSKRIVNINGER Utstyr, maskiner, transportmidler, bygninger, ol. kalles anleggsmidler og forbrukes over flere år, pga slitasje og verdiforringelse kaller vi det årlige forbruket av anleggsmidler for avskrivninger Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring ... aksjelovens og regnskapslovens sier følgende om dette: “anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivningsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.” Harald Romstad ØSIR

LINEÆRE AVSKRIVNINGER Årlig avskrivning finnes ved å dele anskaffelseskostnaden på den økonomiske levetiden: Harald Romstad ØSIR

DEGRESSIVE AVSKRIVNINGER Bedriften kan her benytte både saldoavskrivninger og årssiffermetoden Saldometoden: Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en prosentsats av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Årssiffermetoden Knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Anskaffelses-kostnaden blir deretter fordelt på de enkelte år, etter forholdet mellom gjenværende levetid ved årets begynnelse og summen av årssifferne for hele den økonomiske levetiden. Harald Romstad ØSIR

Saldometoden Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr 500.000 Ved bruk av saldo-metoden ville bedriften ikke klare å avskrive nok i løpet av den økonomiske levetiden Harald Romstad ØSIR

Årssiffermetoden Summen av årssifferne blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 Harald Romstad ØSIR

PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15% år 2, 20% år 3, etc. Progressive avskrivninger kalles også for Annuitetsmetoden, dels fordi den er ment å tilpasses avdrag på annuitetslån Harald Romstad ØSIR

PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER Harald Romstad ØSIR

VARIABLE AVSKRIVNINGER Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen pr. time: Harald Romstad ØSIR

AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG De forskjellige metodene gir høyst forskjellig kostnadsbelastning – og derav resultat – årlig. Bedriften må velge en avskrivningsmetode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av driften. «God regnskapsskikk» sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivningsprinsipp fra et år til et annet. Harald Romstad ØSIR

Forenklet metode for beregning av renter og avskrivninger Investering: NOK 1.000.000 Driftsmessig levetid: 8 år Restverdi om 8 år: NOK 200.000 Rentesats: 10% Forsikring: 2% Beregning av årlig kostnad: Dvs sum årlige kapitalkostnader på NOK 180.000 Harald Romstad ØSIR

KALKULATORISKE KOSTNADER Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på og som det ikke svarer noen direkte utgift til Benyttes gjerne når vi ønsker å få frem det egentlige økonomiske resultatet av virksomheten basert på den reelle ressursbruken i en periode De vanligste kalkulatoriske kostnader: kalkulatoriske avskrivninger alle avskrivningstyper er kalkulatoriske kostnader rente på egenkapital kalkulatoriske renter avsetning for tap på krav eierlønn kalkulatorisk husleie Harald Romstad ØSIR

Saldogruppene med tilhørende maksimale avskrivningssatser Harald Romstad ØSIR

En økonomvits Man walking along a road in the countryside comes across a shepherd and a huge flock of sheep. Tells the shepherd: "I will bet you $100 against one of your sheep that I can tell you the exact number in this flock." The shepherd thinks it over; it's a big flock so he takes the bet. "973," says the man. The shepherd is astonished, because that is exactly right, and says: "OK, I'm a man of my word, take an animal." Man picks one up and begins to walk away. "Wait," cries the shepherd, "Let me have a chance to get even. Double or nothing that I can guess your exact occupation." Man says sure. "You are an economist for a government think tank," says the shepherd. "Amazing!" responds the man, "You are exactly right! But tell me, how did you deduce that?" "Well," says the shepherd, "put down my dog and I will tell you." Harald Romstad ØSIR

TEMA 1: NOEN ØKONOMISKE GRUNNBEGREPER ”Menyen” ÅRSREGNSKAP I PRIVATE ORGANISASJONER BALANSE OG RESULTATREGNSKAP SVAKHETER SOM INFORMASJONSVERKTØY DET KOMMUNALE DRIFTSREGNSKAPET BEDRIFTSØKONOMISKE BEGREPER UTGIFT OG KOSTNAD VARIABLE OG FASTE KOSTNADER AVSKRIVNING ALTERNATIVKOSTNADER INTERNE KOSTNADER Harald Romstad ØSIR

ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.12.xx Personalaktiva Harald Romstad ØSIR 1

ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.12.xx ”BALANSEN” Greit i teori Måleproblem ”en mass” Anleggsmidler Egenkapital Personalaktiva Omløpsmidler Gjeld Analyse av regnskapet Harald Romstad ØSIR 12

ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.12.xx Historisk kost Avskrives Viser ikke markedsverdi Viser i begrenset grad kunnskap og kompetanse Viser materielle verdier ”BALANSEN” Anleggsmidler Egenkapital Omløpsmidler Gjeld Harald Romstad ØSIR 12

INTRODUKSJON TIL ÅRSREGNSKAP Kontoplan - Hovedgruppering NS 4102 Balanse Resultat regnskap Harald Romstad ØSIR 3

ÅRSREGNSKAP Resultatoppstillingen - oppstillingsplan Harald Romstad ØSIR 2

INTRODUKSJON TIL EKSTERNREGNSKAP Regnskapsavslutning Ved regnskaps- avslutning: Årsresultat overføres egenkapital- konto Årsresultat: Finnes ved å summere resultatkontoene (klasse 3 - 8) Harald Romstad ØSIR 6

Personal og kompetanse KOMMUNALT REGNSKAPSBEGREP Driftsregnskap og kapitalregnskap (tilhørende budsjetter) Personal og kompetanse ”Bottom line” Budsjettvedtaket Harald Romstad ØSIR

KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap? BUDSJETTET FINANSIELT BESLUTNINGSDOKUMENT VISER HVORDAN AKTIVITETER I NESTE PERIODE ER PLANLAGT OG FINANSIERT (BUDSJETTET) DERNEST VISER REGNSKAPET HVORDAN DET GIKK FOKUSERT MOT AVVIK I FINANSIERING AV DRIFT IKKE/LITE FOKUS PÅ FORBRUK AV RESSURSER per PRODUSERT ”ENHET” Harald Romstad ØSIR

KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap? UTGIFTSORIENTERT ”KONTANTPRINSIPPET”: KONSENTRERER SEG OM Å VISE UTGIFTER I LITEN GRAD FORBRUK (=KOSTNADER) INVESTERINGER I AKTIVA BEHANDLES SOM UTGIFT AVSKRIVNINGER PÅ AKTIVA (EKS BYGNINGSMASSE, TRANSPORTMIDLER, UTSTYR) I LITEN GRAD REFLEKTERT IKKE FOKUSERT PÅ HVA ER ÅRSAKENE TIL AT DET IKKE GIKK SOM PLANLAGT NÆRINGSLIVET: STANDARD KOST ABC (AKTIVITETS BASERT REGNSKAP) BALANCED SCORECARD Harald Romstad ØSIR

KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap? ”PERSONAL” OG ”KOMPETANSE” BEHANDLES KUN SOM UTGIFT 80-90 % ER PERSONALKOSTNADER BEHANDLES SOM UTGIFT/KOSTNAD KNYTTET TIL DRIFTEN BEHANDLES IKKE SOM AKTIVUM EKS: FoU-PROSJEKT: ”BEDRE SERVICEORGANISERING” - 1 MILLION I ÅR 2000 UTGIFTSFØRER 1 MILLION i år 2000 Nytten av prosjektet kan vare i mange år (egentlig en kalkulert inntekt og eller reduserte kostnader) Harald Romstad ØSIR

KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap? ”PERSONAL” OG ”KOMPETANSE” BEHANDLES KUN SOM UTGIFT ALTERNATIV 1: 1 MILLION ER EN INVESTERING - FoU AVSKRIVES OVER 5 ÅR ÅRLIG KOSTNAD I HVER AV DE 5 ÅRENE: 200.000 ALTERNATIV 2: AVSKRIVES NÅR: Proratarisk etter hvert som medarbeidere slutter Proratarisk etter hvert som teknologi og metoder fases ut PÅSTAND: DE SVAKHETER SOM ER I BEDRIFTSREGNSKAPER FORSTERKES I KOMMUNALE Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Avskrivninger AVSKRIVNINGSMETODER LINEÆRE AVSKRIVNINGER SALDOMETODEN PRODUKSJONSENHETSMETODEN VARIERER FRA ÅR TIL ÅR VARIABEL KOSTNAD BRUKES I NORDSJØEN PÅ BORERIGGER Kompetanse kan avskrives internt lineært + nedskrives prorata hver gang en person slutter (flyttes?) Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader FASTE KOSTNADER UAVHENGIGE AV DRIFTEN ”STOPPES” DRIFTEN, STOPPES IKKE FASTE KOSTNADER HUSLEIE RENTER KOMMUNALE AVGIFTER LEASINGAVTALER FAST TILSATTE AVSKRIVNINGER Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader FASTE KOSTNADER” Sum faste kostnader Kroner Enheter Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader SPRANGVIS FASTE KOSTNADER” Sum faste kostnader Kroner Enheter Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader DRIFTSAVHENGIGE ”STOPPES” DRIFTEN, STOPPES DE MATERIALKOSTNADER DRIVSTOFF EMBALLASJE KONSULENTHONORARER REISEKOSTNADER Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader Kroner Enheter Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader TOTALE KOSTNADER Kroner Variable kostnader Faste kostnader Enheter Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Forutsetninger i økonomisk analyse SER BORT FRA “SUNK COSTS BESLUTNINGSORIENTERT FAG SUNC COSTS = KOSTNADER SOM IKKE KAN ENDRES GJENNOM BESLUTNINGER OFTE FASTE KOSTNADER “GJORT ER GJORT - OG SPIST ER SPIST” IRRELEVANTE MED TANKE PÅ BESLUTNINGER RETTET MOT FRAMTIDA Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Forutsetninger i økonomisk analyse VI BRUKER OFTE ALTERNATIVKOSTNADER SOM MÅL ”DER ER ALLTID EN ALTERNATIV ANVENDELSE AV RESSURSENE” AKSJESPARING ISTEDENFOR INVESTERING MAN GIR AVKALL PÅ BESTE ALTERNATIVE ANVENDELSE “OFFERSYNSPUNKTET” ALTERNATIVKOST = VERDIEN AV DET MAN GIR AVKALL PÅ Harald Romstad ØSIR

BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Intern kostnad - en arbeidstime Harald Romstad ØSIR

Den nye økonomien Lønnskostnadene på service er så store at en satser på selvbetjeningsprinsippet Internett er som skapt for dette For å komme i salgsposisjon har en da en rekke kostnader (= faste kostnader) Utviklingskostnader Salgskostnader Andre faste kostnader til nett, programvare, administrasjon, husleie, kompetanseoppbygging Variable kostnader blir da transaksjonskostnader på nettet Harald Romstad ØSIR

Den nye økonomien Kostnadsstruktur til virksomheter som selger og distribuerer sine produkter over internett. Totale kostnader volum kr Variable kostnader Faste kostnader Human-kapital Kompetanseoppbygging Utviklingskostnader Mer ”tradisjonelle faste kostnader Harald Romstad ØSIR

En økonomivits A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. The interviewer calls in the mathematician and asks "What do two plus two equal?" The mathematician replies "Four." The interviewer asks "Four, exactly?" The mathematician looks at the interviewer incredulously and says "Yes, four, exactly." Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question "What do two plus two equal?" The accountant says "On average, four - give or take ten percent, but on average, four." Then the interviewer calls in the economist and poses the same question "What do two plus two equal?" The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says "What do you want it to equal?" Harald Romstad ØSIR

En økonomivits An elderly economics professor is standing at the shallow end of the campus pool. A Coed is standing at the deep end taking pictures. She suddenly drops the camera into the pool. Then she motions for the professor to come to her. He goes and she asks him to retrieve the camera. He agrees and dives in and retrieve its. Upon returning he says to her, "Why did you ask me to retrieve the camera when there were many younger and more athletic males closer to her?" She replied, "Professor you seem to forget that I'm in your Econ I class, and I don't know anyone who can go down deeper, stay down longer and come up drier than you." Harald Romstad ØSIR