KS FoU Kaare Granheim: Toppledelse i kommunene - Rådmannsjobben bedre enn sitt rykte? Noen overordnede betraktninger om kommunal toppledelse * Presentasjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
1 Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Trøndelag For økt kvinneandel i kommunestyrene! Presentasjon i Verdal kommunestyre Marit Voll.
Nordlandsbankens forventningsindikator for n æ ringslivet i Nordland 2009 Sp ø rreunders ø kelse gjennomf ø rt i november og desember 2008 blant 100 bedriftsledere.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Kvinner og menn i ledelse og samspill Hvordan få økt mangfold?
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Nordisk tilsynskonferanse
Velkommen til nettverkssamling 14. mars 2013 KS Agenda Møtesenter
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Tillitsvalgte og administrasjon - roller og ansvar Børre Rognlien 15. Mars 2012.
Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og NFK gjennom programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon – VRI VRI: Nullpunktanalyse Innovasjonsundersøkelse.
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Rådmannsrollen slik jeg ser den
Den ideelle kommunesammenslåing
1 Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Trøndelag Hva gjør partiene? Anne Jorid Gullbrekken og Inger Marie Bakken Miniseminar Oslo
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning 2006.
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
15. september, 2008 Rapport utarbeidet for KS Topplederne i kommunesektoren.
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
Arbeidsgiverrollen - politisk og administrativt
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Oppland Arbeiderblad Kjønn i kildebruk - Utviklingstrekk over en to års periode.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Veileder i Trepartssamarbeid
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Tilbakeblikk på Arendalskonferansen - og hvor er vi egentlig nå? Innovasjonsalliansen 8. september 2010.
Idrettsrådets ansvar og rolle
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Modellkommunene Hva er unikt?
Regionale forskningsfond
Samspillet med administrasjonen - respekt og tillit Sigdal kommunestyre 16. – 17. januar 2012 Å være i samme båt.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Roller og spilleregler. Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Politisk ledelse og rollen som folkevalgt FNs internasjonale migrasjonsdag Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef KS.
Tanker om ledelse i kommunal sektor.. Bestillingen 1 Adm.dir for den kommunale tjenesteyting med fokus på økonomistyring og kvalitet i tjenestene. Synlig.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Politisk organisering Status. Hva er Oppgaven? Hvilke Rolle skal vi ha? Har vi hensiktsmessige Strukturer som støtter dette?
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
«Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner»
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 19. januar 2017.
Oppdragstaker: Utviklingspartner DA
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 6
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 22. januar 2016.
KS Utredning og Dokumentasjon
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 24. januar 2018.
Utskrift av presentasjonen:

KS FoU Kaare Granheim: Toppledelse i kommunene - Rådmannsjobben bedre enn sitt rykte? Noen overordnede betraktninger om kommunal toppledelse * Presentasjon av undersøkelsen "Styrket toppledelse i kommunene" * Hvilke er de viktigste refleksjoner undersøkelsen gir grunnlag for? Og i lys av dette, hvordan møter rådmennene framtiden på en best mulig måte?

VGs budskap til borgerne er at kommunen blør når rådmannen kaastes Utvalget består av 14 menn og 7 kvinner fra 39 til 64 år med snittalder 54,5 +/- 0,3 år for kvinner og menn (kvinnen er sterkt overrepresentert).

Regulering Kommuneloven av 1992 §23 Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede adm. (nytt i 1981) Ansvar for at saker er forsvarlig utredet og at vedtak iverksettes Møte og talerett unntatt kontrollutvalget Folkevalgt organ delegerer myndighet til administrasjonen Ikke innstillingsrett, ikke kontrollansvar for økonomien, ikke nødvendigvis fast ansatt

Arbeidsgiver for en profesjonell rådmann Samfunnsbevisste kvinner og menn med ulike interesser og organisert i en rekke partier med ulike oppfatninger om hva en god kommuner er Kommunestyret (styres av ordfører med lang erfaring?) Beslutningsforum som gir administrasjonen mandat hensyn til organisasjonen Arena for politisk konkurranse om de beste forslagene av hensyn til velgerne Arena for å politiske konflikter som viser lojalitet til partiprogrammet og definerer mulig gjenvalg, hensyn til partiene Driver med mye annet enn et bedriftsstyre, har annen kompetanse, har kortere tidsperspektiv, er i slekt med hverandre, ”kundene” og de ansatte

Turnover for rådmenn sikrer fornyelse, men er den passe stor? Antall som har sluttet 1.1.2007–1.5.2009 144 i alt 62 pr. år 13,7 % av alle rådmenn i kommuner og fylkeskommuner 6,3 år – beregnet gjennomsnittlig funksjonstid Tallene kan i ikke oppfattes som dramatiske, selv om det oppstår konflikter av og til Kommunene trenger en viss turnover for å sikre fornyelse og utvikling Rådmennene som sluttet, hadde vært rådmann i gjennomsnittlig 11 år Pensjonistene hadde vært rådmenn i gjennomsnittlig 16 år Det viser seg at kvinnene som sluttet hadde vært rådmann i 6 år. Ved fratredelse var de gjennomsnittlig 53 år Mennene hadde gjennomsnittlig vært rådmann i 13 år og var selv 57 år ved fratredelse. Rådmannen varer noe lenger enn en bedriftsleder i næringslivet. En av fem toppledere i børsnoterte selskaper slutter hvert år. Det er 20%. Alle bedrifter med mer enn fem mill. kroner i omsetning hadde en lederutskifting på ca. 14 % i 2009. Vi kan dermed si at kommunen har en turnover som en mellomstor eller mindre bedrift.

Undersøkelsen 25 rådmannsintervjuer (avgåtte og tiltrådte) Spørreundersøkelse til avgåtte rådmenn med 91 svar 1 650 respondenter i 300 kommuner svarte på spørreundersøkelsen Ordførere, varaordførere, opposisjonsledere Rådmenn, ass. rådmenn, kommunalsjefer, ev. etatssjefer Hovedtillitsvalgte og verneombud

Organisering av ansettelsesprosessen og kravene som møter rådmannen Kommunen bruker i økende grad ekstern hjelp ved ansettelse av rådmenn (påvirker ikke andel kvinner) Politiske ledere oppgir at de hadde store forventninger om rådmannens håndtering av følgende oppgaver etter fallende viktighet (sortert etter ordførernes svar) Ledelse Økonomistyring Samspill med politisk ledelse Omdømme Brukerorientering Organisasjonsutvikling (Rådmennene oppgir at de oppfattet noe lavere forventninger til dem enn det politikere kan huske.)

Rådmennene er godt utdannet og sterkt motiverte, lite ego? 56 % har Universitet høgskole med høyere grad og 43 % har lavere grad. Dette er en helt annen fordeling enn den vi finner for administrative ledere (kommunalsjefer og etatsledere) og politiske ledere (ordfører varaordfører og opposisjonsleder (finnes ikke alltid). Motivasjonen er målt med tanke på personlige ambisjoner, ambisjoner for kommune, ønske om å utvikle lokalsamfunnet og ønske om å utvikle organisasjonen. Svarfordelingen som er gjengitt nedenfor viser stort engasjement for arbeidsgiver.

Rådmennenes erfaring Rådmennene har 0–41 års erfaring fra kommunesektoren. Gjennomsnittet er 19,3 år 35,6 % av respondentene hadde rådmannserfaring fra tidligere, men kvinner i mindre grad enn menn 1/3 av respondentene, har ledererfaring fra privat sektor (9,3 år i gjennomsnitt)  Erfaring som rådmann fra tidligere Rådmann Ja, i annen mindre kommune 20,5 % Ja, i annen tilsvarende stor kommune 8,8 % Ja, i annen større kommune 6,3 %

Ansiennitet som rådmann etter kjønn Kvinner har gjennomgående kortere erfaring som rådmenn enn menn. Rådmennene i undersøkelsen er fra 29 til 63 år med gjennomsnittsalder 51 år

Arbeidsbetingelser Lederavtale 56,2 % i alt (kvinner 48,5 %) Lønn gjennomsnitt 690 000 (fra 515 t–1 200 t) Åremål 27 % Arbeidstid ca. 50 timer pr. uke (38–70 timer) Oppfølgingssamtale 70 % Hvert år, kvinner 68 %, menn 77 % Protokoll, kvinner 40 %, menn 60 % Med bare ordfører, kvinner 52 %, menn 41%

Hva skal til for å lykkes, ref politikerne

Kriterienes betydning oppfattes forskjellig Store kommuner legger mer vekt på forholdet til toppledelsen, tillitsvalgte, politisk flertall og mindretall samt media Små kommuner legger mer vekt på forholdet til økonomistyringen egen stab og konflikter Andre enn politikerne legger ikke så stor vekt på økonomistyringen Kvinner som har sluttet som rådmenn, legger mindre vekt på økonomi og forholdet til tillitsvalgte og mer vekt på stab og konflikter De fleste respondentene legger ekstra vekt på forholdet til egen gruppe

Opplevd anerkjennelse, nåværende rådmenn og ledergruppe Noen rådmenn får mindre anerkjennelse enn de burde tåle.

Anerkjennelse til rådmann påvirkes av flere forhold (ref undersøkelsen) Anerkjennelsen bedre i kommuner med oppfølgings-samtaler med rådmannen Anerkjennelsen er større der man har brukt ekstern hjelp i ansettelsesprosessen Mer anerkjennelse dersom rådmannen ikke opplever at arbeidet kommer i stor eller svært stor konflikt med hensynet til familien Belastning øker med økende konflikt med hensyn til familien Menn opplever mer anerkjennelse enn kvinner Flertall av menn i ledergruppen gir mer anerkjennelse for rådmannen (signifikante forskjeller)

Forholdet mellom opplevd anerkjennelse og belastning for aktørene i kommunene Rådmenn opplever mer belastning enn de andre og middels anerkjennelse, men ordførerne har det svært bra

Hva gjør rådmenn som slutter? Undersøkelse av rådmenn som har sluttet 1.1.2007–1.5.2009, viser:

De yngste rådmennene som slutter fortsetter som rådmenn De yngste rådmennene som slutter fortsetter som rådmenn. De andre gjør andre valg

Videre karriere for kvinner og menn

Betydningen av ulike forhold som kan medføre at rådmenn slutter, etter relevans

Opplevelse av belastning og belønning, slik rådmennene angir det Målingene viser stor ubalanse mellom belastning og belønning for forholdsvis mange av rådmennene. Andelen er større for kvinner enn menn. Sterk motivasjon kan dempe ubehaget. Forventet posisjon

Rådene som gis kommunene Felles forståelse av rådmannsrollen mellom rådmann og arbeidsgiver Klare lederavtaler som dokumenteres Bred forankring av lederavtalen i den politiske ledelsen Tid til strategiske overlegninger og felles virkelighetsforståelse i organisasjonen

Hva kan rådmannen gjøre for å samarbeide godt? være tydelig ha beslutningsevne legge til rette for åpen dialog mellom kommunen og innbyggerne ha en relasjon med de ansatte se de store linjene (strategiske valg er viktige) samhandle med hele det politiske miljø og administrasjonen bygge relasjoner (være mentalt raus)

Rådmannstips Rådmannsjobben er ingen liten og enkel oppgave selv om kommunen er liten. Ingen må tro at arbeidet kan gjøres tilfredsstillende dersom ikke forholdene for øvrig legges godt til rette. Rådmannen bør ha en formalisert lederavtale med sin arbeidsgiver og utviklingssamtale hvert år med flere enn ordfører. Det bør føres protokoll fra samtalene. Hensikten er balanse mellom de målene man skal arbeide mot, rådmannens ansvar og de virkemidlene rådmannen har til rådighet for nødvendig styring. Rådmannen bør ha fast stedfortreder som sikrer nødvendig forutsigbarhet, kontinuitet og ledelse ved rådmannens fravær. Rådmenn bør ha en ekstern personlig rådgiver/mentor som kan konsulteres i vanskelige spørsmål. Dette for å sikre nødvendig distanse, objektivitet og uavhengighet. Avgjørende her vil være at relasjonen er basert på gjensidig tillit, at rådgiveren har integritet og evner å være både et personlig og faglig korrektiv. De folkevalgte verdsetter god økonomistyring mer enn noe annet, men de tar det ofte for gitt at rådmannen håndterer dette ansvaret nesten alene. Kommunaløkonomiske sammenhenger og styringen av kommuneøkonomien må settes på dagsorden slik at våre folkevalgte organer kan håndtere sin del av ansvaret for kommuneøkonomien.

Råd til KS KS har i mange år vært opptatt av de folkevalgtes rolle som arbeidsgiver. Dette er fremdeles en svært viktig oppgave. Kommunene trenger åpenbart støtte og kompetanse som det er naturlig for kommunens egen arbeidsgiverorganisasjon å bistå dem med. Mange kommuner kan bli bedre i spørsmål knyttet til styring og ledelse. Her har KS en betydelig utfordring. Det kan se ut til at en mer langsiktig ordførertrening og folkevalgtopplæring er to av de viktigste oppgavene. Vi tror det er viktig at man skisserer problemstillinger og prosessforslag for folkevalgt­opplæringen som sikrer samhandlingen og kvaliteten i den enkelte kommune. Arbeidet krever løpende fornyelse og tilpasning til kultur og tidsbilde. KS kan også spille en viktig rolle i arbeidet med å få flere kvinner til å søke seg til rådmannsstillingene, slik at kommunene i større grad får tilgang til toppledertalenter blant begge kjønn.

Kaare Granheim, Agenda Kaupang Sivilingeniør med kommunal økonomi som tema for eksamensarbeid om kraftutbygging og kommuneøkonomi 1970 Stipendiat ved institutt for økonomi Kommunalrådsekretær Oslo 1972–73 Asplan fra 1970 til 1994 med noe opphold Startet Asplan Analyse 1984 (organisasjonsendringer, økonomianalyser og prosjektleder Oslofjordtunnelen) Startet AGENDA Utredning & Utvikling AS (nå Agenda Kaupang AS) 1994 m/organisasjonsendringer og økonomirådgiving, konflikter og samhandling politisk - administrativ ledelse Kommunestyre i Bærum 12 år og formannskapsmedlem 8 år Styremedlem energiselskap, transportselskap (SAS Norge) og sykehus (nestleder Lovisenberg sykehusstyre) Ansvarlig for kommunesektoren i Agenda Kaupang AS