Barnefattigdom – Hva er det og hva kan vi gjøre med det? Barne- og ungdomskonferansen 2006 Gardermoen 1/11 Tone Fløtten, Fafo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Fredrikstad og Sarpsborg Kriminalitetsforebyggende samarbeid for trygge nærmiljø SLT koordinator Tone Faale i Sarpsborg.
Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet?
Trygdeetatens arbeidslivssenter Hans Henrik Andresen Rådgiver.
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Hurra for deg som fyller ditt år...
Helse og sykdomsbegrepet
”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!
Utdanning for utvikling Utdanning gir mange ringvirkninger Her følger noen: Send ADRA til 2468.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Klar, ferdig – spill! Dataspill i bibliotek – et prosjekt ved Hamar bibliotek og Hedmark fylkesbibliotek Støttet av Barne- og likestillingsdepartementet,
Et inkluderende arbeidsliv - en utnyttelse av individets ressurser Statssekretær Jan Erik Støstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2007.
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Nettverkssamling om barnefattigdom
13 En verden uten grenser.
Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.
Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Flere barnehagelærere!
Pust Liv eller død.
Side 1 / Erfaringer fra Norge : Hvorfor staten skal satse på forebyggende tilbud Avdelingsdirektør Kjetil Horgmo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Om barne- og familievernet
Et verdig liv i eget hjem. Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe.
Etat for sosiale tjenester
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
Likestilling på norsk – og internasjonalt Kjell Erik Øie Statssekretær i Barne og likestillingsdepartementet
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
INTRO 2 år – regjerings mål for arbeidet Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
Velkommen til viktig oppstartseminar Kjell Erik Øie Statssekretær.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Breaking the Circle: which ways out of poverty? Veien videre for styrking av norsk forskning på fattigdomsreduksjon i utviklingsland Alf Morten Jerve,
Hovedlinjer og tiltak på barne-, ungdoms, familie og likestillingsområdet Innlegg på fylkesmannsmøte i Bergen Kjell Erik Øie Statssekretær
1 Samling for kommunene 2. juni 2015 Nytt fra Fylkesmannen.
Fattigdom og tiltak SVs bystyregruppe, 2/ Tone Fløtten, Fafo.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
En gledelig begivenhet Orientering til styret om overtakelse av ansvaret for følgetjenester for gravide til fødested og beredskap for denne tjenesten.
Sosial ulikhet og fattigdom For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Boligkontoret Startlån. Søknadsprosess Hvor henter vi kundene fra? –Markedsføring gjennom lokal avis Større pågang –Kommunale boliger Ved fornyelse av.
«Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er fremgang, å arbeide sammen er suksess!» Henry Ford Torunn Dahlberg Frances Reardon Undervisning medisinerstudenter.
Fra uønsket deltid til heltidskultur Jostein Bø/HR-sjef i Asker kommune.
Omsorg Solidaritet samhold © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005 Fagforbundet Vest-Agder Velkommen Representantskapsmøte 27.september 2005.
ALLE MED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU)
Lys til verden 2015/2016 Årets tema: Disse mine minste …  7 misjonsorganisasjoner sammen om felles prosjekt i Nidaros  Barn er veivisere for oss til.
ALLEMED Drammen ALLEMED FILM - Utstyr.
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
Gode venner som hjelper andre
Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom
Fattigdommens sosiale kostnader
Matematikk i skole og hjem
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Barnehagepolitisk offensiv
Fritidserklæring - Fra ord til handling
Boligpolitikkens rolle i fattigdomsbekjempelsen
Nettverkssamling HELSE OG SOSIAL | AVDELING
Ubah Aden – Follo veiledningssenter, Ås.
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge.
Tidlig innsats og utfordrende atferd
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge.
Utskrift av presentasjonen:

Barnefattigdom – Hva er det og hva kan vi gjøre med det? Barne- og ungdomskonferansen 2006 Gardermoen 1/11 Tone Fløtten, Fafo

2 ”Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng (…) Dette er ikke minst viktig for å hindre at fattigdom og sosial utstøting går i arv” (Tiltaksplan mot fattigdom, 2002, s.6)” “Bekjempelse av barnefattigdom er viktig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. (…) Regjeringen vil iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre. (…) Regjeringen vil styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge for å forhindre at fattigdom går i arv (Handlingsplan mot fattigdom, 2006, s. 5)”

3 2 utfordringer: Forhindre at barn vokser opp i fattigdom Forebygge negative konsekvenser av fattigdom på kort og lang sikt Foto: Paul Weaver ( Nettavisen, 27/ )

4 Hva skal dette innlegget handle om?  Hva er barnefattigdom?  Hvor stort er problemet?  Hvordan kan barnefattigdom forhindres?  Hvordan kan de negative konsekvensene av fattigdom forebygges?

5 ”Poverty is like beauty, it lies in the eyes of the beholder” Molly Orshansky 1967

6 Hva er barnefattigdom? Lite penger i familien?

7 Hva er barnefattigdom? Lite penger i familien? Hvor lite?

8 Hva er barnefattigdom? Lite penger i familien? Andre problemer i familien? og/eller

9 Hva er barnefattigdom? Lite penger i familien? Andre problemer i familien? og/eller Materielle eller sosiale? Hvor store?

10 2 spørsmål vi må enes om: 1)Hva skal barn mangle for å kalles fattige? 2)Hvor stor skal mangelen være? Hva er det vanlige svaret? Hva er det riktige svaret?

11 Økonomiske situasjoner som rommes av fattigdomsbegrepet < Øko- nomiske og materielle ressurser Antall barn Medianinntekten Bostedsløse /hjelp fra friv.org. Bondevik- fattige Årlig fattige Sosialhjelp EU-fattig (3år) EU-fattige (årlig) + - Kilde: Fafo, SSB, Byggforsk

12 Fattigdom blant barn og unge Kilde:

13 Utvikling i vedvarende barnefattigdom Kilde: Uansett fattigdomsmål har det vært en økning i barnefattigdom siden 2001

14 |

15 I bare ett av de landene som hadde lite barnefattigdom på begynnelsen av tallet har barnefattigdommen fortsatt å falle: Norge blir derfor hyllet som den OECD nasjonen hvor barnefattigdommen kan beskrives som ‘svært lav og fortsatt synkende’ (side 4).

16 Hvilke barn er fattige? De klassiske sammenhengene:  hovedforsørger har lav utdanning  ingen voksen i husholdet er yrkesaktiv  hovedforsørger er ung  det er mange barn i husholdet De ”nye” sammenhengene:  hovedforsørger er av ikke-vestlig opprinnelse  hovedforsørger er enslig  hovedforsørger er i en overgangssituasjon Hvorfor klarer ikke velferdspolitikken å demme opp for dette? Og hva kan vi gjøre?

17 Hva påvirker fattigdomsratene?  Demografi – hva slags familie man bor i  Familiestørrelse og familiesammensetning  Alder på foreldre  Foreldres utdanningsnivå

18 I forhold til mange andre land har Norge ….  … småbarnsforeldre med høyt utdanningsnivå  … mange småbarnsfedre i lønnsarbeid  … mange småbarnsmødre i lønnsarbeid Men også  … høy andel barn som lever med enslig forsørger  … samme gjennomsnittlige antall barn pr familie  … samme gjennomsnittsalder på foreldre

19 Hva påvirker fattigdomsratene?  Demografi  Familiestørrelse og familiesammensetning  Alder på foreldre  Foreldres utdanningsnivå  Offentlige overføringer

20 Forholdet mellom offentlige overføringer til barnefamilier og andel fattige barn

21 Ingen OECD land som bruker mer enn 10% av BNP til sosiale overføringer har mer enn 10% barnefattigdom

22 Ingen OECD land som bruker mindre enn 5% av BNP til sosiale overføringer har mindre enn 15% barnefattigdom

23 Hva påvirker fattigdomsratene?  Demografi  Familiestørrelse og familiesammensetning  Alder på foreldre  Foreldres utdanningsnivå  Offentlige overføringer  Situasjonen på arbeidsmarkedet  Sysselsettings-situasjon  Inntektsforhold

24 Den nordiske modellen – effektiv fattigdomsbekjempelse Innocenti 2005, figur 9

25 Hva ved barnefattigdommen er det vi frykter? Fattigdom Dårlige materielle levekår Barna har ikke det samme som andre At fattigdom går i arv Problemer skole/utdanning Ustabilitet/konflikter i hjemmet Sosial isolasjon/utestenging fra jevnaldermiljøer Psykiske problemer

26 Hva ved barnefattigdommen er det vi frykter? Fattigdom Dårlige materielle levekår Barna har ikke det samme som andre At fattigdom går i arv Problemer skole/utdanning Ustabilitet/konflikter i hjemmet Sosial isolasjon/utestenging fra jevnaldermiljøer Psykiske problemer

27 Andel unge (12-16) som har måttet avstå fra sosiale aktiviteter pga familiens økonomi Kilde: Sletten, Fløtten, Bakken 2004

28 Andel unge (12-16) som opplever ulike sosiale problemer Kilde: Sletten, Fløtten, Bakken 2004

29 Vennekontakt i ulike etniske grupper Fløtten og Kavli 2004

30 Andel som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter

31 Familieøkonomi og sosial eksklusjon

32 Oppsummert:  De fleste barn/unge er ikke sosialt isolert, de ser venner regelmessig og de deltar i organiserte fritidsaktiviteter  De sosiale problemene er større blant unge fra familier med dårlig økonomi enn andre familier, men det er ingen entydig sammenheng mellom økonomi og eksklusjon.  Det er store forskjeller mellom barn/unge med ulik land-bakgrunn

33 Hva er mulige løsninger på de to utfordringene? Forhindre at barn vokser opp i fattigdom Forebygge negative konsekvenser av fattigdom på kort og lang sikt Foto: Paul Weaver ( Nettavisen, 27/ )

34 Hvordan forhindre fattigdom?  Den økonomiske autopiloten: Produktivitets- og inntektsvekst  vi kan betale for de utenfor  arbeidslinja ikke nødvendig  Den moralske autopiloten: Er det politisk oppslutning for å “kjøpe oss fri”?  Arbeidslivets autopilot: Kan fattigdommen fjernes innenfor en sammenpresset lønnsstruktur og et høyproduktivt arbeidsliv?  Det alternative regimet? Finnes det et regime der de utenfor inkluderes i meningsfull aktivitet til en levedyktig inntekt?

35 Hvordan forebygge negative konsekvenser?  Hvem kan det offentlige gjøre?

36 Generelle tiltak  Sysselsettingspolitikk og arbeidsmarkedstiltak  Overføringer  Utdanning, helse  Støtte til barne- og ungdomsaktiviteter  Barnevern  Lokalt barne/ungdomsarbeid  ++++ Særskilte tiltak  Ungdomstiltak i større bysamfunn  BLDs midler til kommuner med høye barnefattigdomstall  Satsing fra Sosial- og helsedirektoratet

37 Stor variasjonsbredde i tiltak  Gratis fritidsaktiviteter, støtte til feriereiser  Leksehjelp (eks: superhjernesamling)  Utstyrsbank  Internettcafeer, møteplasser  Helsetjenester  Tiltak for barn med psykisk syke foreldre  Arbeidstrening (eks: grønn patrulje)/sommerjobbprosjekter/yrkesveiledning  Aktiviteter som motiverer unge til positiv aktivitet  Mopedmekker’n  24 timers oppfølging, støttekontakter  Åpne barnehager, Familiesentre eller andre aktiviteter for hele familier

38 Hvordan forebygge negative konsekvenser?  Hvem kan det offentlige gjøre?  Det offentlige kan ikke gjøre jobben alene - Hva kan de frivillige organisasjonene gjøre?

39 Organisasjonenes rolle  Ønsker organisasjonene en framtredende rolle  Skal organisasjonenes oppgaver utvides?  Hva er den gode balansen (og arbeidsdelingen) mellom offentlig og frivillig innsats?  Skal det offentlige sikre inntekt/arbeid og de frivillige sikre inklusjon/meningsfylte aktiviteter?  Hvordan sikre samarbeid offentlig/frivillig?  Er det problemer knyttet til for stor vektlegging av det frivillige?

40 Noen utfordringer når nasjonale målsettinger skal omsettes til lokale tiltak  Implementering av arbeidslinja på lokalt nivå – samarbeid med lokalt næringsliv  Inkludere alle – også barn/unge med etnisk minoritetsbakgrunn  Sikre verdighet og hindre stigma  Velfungerende samarbeid, både internt mellom kommunale etater og mellom kommuner/frivillige  Holde fokus på fattigdom  Sikre brukermedvirkning, både av barn og voksne

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom!