Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

1 Måling av basisferdigheter i voksenbefolkningen – Et skråblikk på muligheter og begrensinger Måling av basisferdigheter i voksenbefolkningen – Et skråblikk.
«Te ka slags nøtte?» 10. oktober 2012 Anders Bakken, NOVA
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
12. Oppsummering.
Norsk Gallup Institutt AS Gallup InterTrack Januar 2000 Skrevet av: Tore Wæthing, Norsk Gallup Institutt AS INTER TRACK  Internett informasjon 
Sosiale medier & frivillige organisasjoner
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid
Organisert fritid, uorganisert fritid og mediebruk
SSBs fjernvarmestatistikk
Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2013 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Velkommen til lederkurs kveld 2 på BMB
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
Prinsesse eller pirat – et fritt valg!
Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn
Fjernsyn, radio, dagspresse
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Medarbeiderskap HMS grunnkurs Lise Reierskog
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Utviklingspsykologi Status og framtid
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Utforskeren.
MedieTrender og Finanskrisen Årsmøtet i Norsk Journalistlag 28. april 2009 Bjarne Kristiansen, TNS Gallup
Definere og velge hovedmål og delmål
Klikk for å redigere tittelstil i malen Klikk for å redigere tekststiler i malen –Andre nivå Tredje nivå –Fjerde nivå »Femte nivå 1 Klikk for å redigere.
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
Å forklare sosiale fenomener
VI SKRIVER PRESSEMELDINGER informasjonssjef Erik Hansen Byrådslederens avdeling Kommunenes Hus, 17. oktober 2001 Oslo kommune Byrådet.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Temakveld Nettvett og spill.
Hvordan bruke mediene? Av Gladston.
Tall og fakta: Unge mediebrukere
1 EiT 2006/ Eksperter i Team Medisinsk Teknologi og Samfunnet Rapportskriving Prosjektrapport.
Målgruppeanalyse av elektrikere og tømrere
Cecilie Thun og Katrine Fangen
MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
EXFAC03-MVIT Påvirkningstenkning om kommunikasjon.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Påvirkningstenkning om medier og kommunikasjon Forelesning 14/9-07, Espen Ytreberg.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Framveksten av mediesamfunnet Forelesning 2, 20/8 2007, Espen Ytreberg.
Kommunehelseprofiler - et redskap i planarbeidet i kommunene Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse i Fredrikstad Prosjektleder Michael Kaurin.
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Våler - Kommunesammenslåing. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene – erfaringer.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Tracking av digitalradio-andel i Norge © TNS Tracking.
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,
Medievaner i valgkamp Rune Karlsen Institutt for samfunnsforskning Presentasjon for Oslo Senterparti
Statistikk Dette er Norge
Barn og ungdomsundersøkelsen 2016 Norsk Friluft
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
Forskningsdesign: eksperiment
Grue - Kommunesammenslåing.
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Hvem stemmer på hvilke partier?
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Utskrift av presentasjonen:

Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres slik at store grupper mottar samme budskap på tilnærmet samme tid. (Basert på Pax, 1993) n De tre "viktigste” –Fjernsyn, radio, dagspresse

Hva er spesielt med massemedier (forts.) n Felles kjennetegn: Når ut til omtrent hele befolkningen hver dag. n Forforståelse v.s. Forskningen –Når det gjelder barns forhold til masesmedier: •Alle har oppfatninger de er sikre på –Hva sier forskningen? –Et viktig hovedtrekk - at medienes påvirkning ikke er entydig

Modeller for mediepåvirkning n Stimulus - Respons n Stimulus - "organisme" - Respons n Modeller m. fler mellomliggende faktorer. n 2-stegshypotesen –Mediepåvirkning virker bedre dersom budskapet formidles videre via "opinionsledere”

Kritikk av den lineære modellen n Sjelden påvist direkte sammenhneng n Reflekterer en forutinntatt modell n Naturvitenskaplig tenkemåte n Som innen medisin eller ernæringsfysiologi n Holder derfor ikke når det gjelder beskrivelser av massemediers påvirkning på barn.

En holistisk (helhetlig) tilnærming n Grunnlaget. –Generell sosialiseringsgteori •"Litt etter litt å involvere seg i en kultur" (Werner, 1994: s. 17, forenklet). –Handler om forholdet mellom individ og samfunn

En holistisk (helhetlig) tilnærming (fig.) Werner (1994)

n Innhold, Instans, Prosess n Mead vektlegger prosessen (feedback (interaksjon) og identitetsproduksjon). Det "sosiale selvet". –Selvoppfatningen dannes ved andres oppfatning av oss. n Trevarthen •Personlig kommunikasjon langt mer effektiv enn via TV-skjermen –Når blikkontakten (gjensidigheten) manglet - fungerte kommunikasjopnen barn-mor dårligere Barn og medier? tenk sosialiseringsteori!

3 virkeligheter?

Mot en mediediedaktikk?

To hovedmodeller i forskningen –Modell som legger vekt på effekter og bruk •Hva gjør medier med menneskene? –Hvordan påvirker mediene menneskene •Hva gør menneskene med mediene? –Hvordan påvirker menneskene sin egen kommunikasjonssituasjon –Modell som legger vekt på produksjon av mening –Ulike tolkninger, ikke påvirkning –Illustrasjon av de to modellene

Mediebruk og passivitet. Er barna mer passive i dag p.g.a. ny medieteknologi?

(Forts. -fig.)

Kommentarer n "Hva slags medier?", heller enn "passive barn?” n I stedet for frykt for endring fra aktive til passive barn, må vi heller se nærmere på endringer i mediebruken! (Tabell - mediebruk) (Tabell - mediebruk)

Mediebruk (fig.) Basis: tall fra Ukens statistikk nr , ”tabell 01. Andel som har benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag 1998” (utvalg) i % Statistisk SentralbyråUkens statistikk nr

Mediebruk (fig.)

Barns tidsforbruk og ulike massemedier

Barns tidsforbruk - TV (småbarna)

Konsekvenser av økt medietilbud (og variasjon)? n Virker økende på forskjellen mellom generasjoner? n Økt forskjell mellom de som mestrer teknologien og de som ikke gjør det?

Kjønn og medier n Idrett –Mindre grad av kjønnsforskjell n Boklesing –Større grad av kjønnsforskjell –I tradisjonelt kjønnsrollemønster, er dette et klassisk skille mellom jenter og gutter –(Guttene glade i teknologi)

–Jentene leser bøker – open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txthttp:// open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txt – open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/12.gifhttp:// open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/12.gif Kjønn og medier (forts.)

Andel boklesere og minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, i %

Minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, og boklesing og boklesing

Hva viser statistikken? n Klare kjønnsforskjeller mht. mediebruk? – open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/27.txthttp:// open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/27.txt n Spesielt mht. video og data? –VideoVideo –DataData –Pc-statistikkPc-statistikk

Undersøkelse fra 1970-åra n Jo mer barna så på T.V, desto mer tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger utviklet de. n Senere svenske undersøkelser: –T.V. virker motsatt på jenter og gutter –Virker negativt på jenters selvfølelse –Positivt på gutters

Undersøkelse fra 1970-åra (forts.) n Antatt forklaring –Mennene fortsatt nesten alltid ledende roller eller hovedroller –Både i film og i samfunnet generelt

Det kommersialiserte barnet n Annonse - skjønnhetskonkurranse Annonse - skjønnhetskonkurranse n Skjønnhetskonkurranser i USA - egen industri Skjønnhetskonkurranser i USA - egen industri n Det arbeidende barnet n Barneprostitusjon n Barnepornografi n Linker til skjønnhetskonkurranser Linker til skjønnhetskonkurranser

(forts.) n Det kommersialiserte barnet 1 -Og vinneren er… Det kommersialiserte barnet 1 -Og vinneren er… n Det postmoderne barnet? –Hvor ble det av skillet mellom voksen og barn n Sunburst Sunburst (det kommersialisertebarnet 2)