FN-konvensjonen vs Diskriminering- og tilgjengelighetsloven Ronald Craig

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven . FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL)

. Tilleggsprotokoll til CRPD Staten anerkjenner Komiteens kompetanse til å motta klager fra de som mener at staten bryter konvensjonen

Konvensjonens oppbygging Generelle forpliktelser Rettigheter Gjennomføring og oppfølging Om komiteens mandat og kompetanse. Rapportering til komiteen. Konvensjonen kan deles inn i 4 hoved-deler. Del I art.1-9 Del II art. 10-30 Del III art. 31-38 Del IV art. 39-> Nå skal jeg gå nærmere inn på de enkelte bestemmelsene i konvensjonen, men for at det ikke skal bli for kjedelig, så kan vi piffe opp stemningen med et lite irsk kulturinnslag:

Konvensjonens formål Art.1: ”Denne konvensjonen har som formål å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet. ....” Altså slås det fast at Personer med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre, og forplikter de ratifiserende land til å beskytte disse rettighetene.

Konvensjonens definisjoner Art.2: [5 begrep er definert] Kommunikasjon Språk diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne rimelig tilrettelegging universell utforming Altså slås det fast at Personer med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre, og forplikter de ratifiserende land til å beskytte disse rettighetene.

CRPDs definisjon av ”diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne” “[E]nhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging.”

DTLs definisjon av direkte og indirekte diskriminering i § 4 er mye enklere å bruke

Individ klagevern Makro-nivå vern Svakheter CRPD DTL Styrker

Menneskerettigheter #1 Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter. Statlige-, kommunale- og fylkeskommunale myndigheter De følger av internasjonale traktater og praksis.

Menneskerettigheter #2 [CRPD art 4] Statene forplikter seg til: å respektere slike rettigheter og friheter, å sikre dem fra inngrep fra private individer, og å gjennomføre rettighetene i praksis (å vedta lovmessige, administrative, budsjettmessige og promoterende tiltak for den fulle realisering av rettighetene). 11

Ny vinninger i CRPD art 4 (Generelle forpliktelser) Statene forplikter seg til: å fremme utvikling av varer, tjenester, anlegg og bygg som er universelt utformet å fremme tilgjengelighet ifm. ny teknologi, herunder ikt og mobilitetshjelpemidler å gi informasjon i en tilgjengelig form om hjelpemidler 12

Spørsmål Har en rullestol bruker en menneskerett til å komme inn i en privat nattklubb? 13

Administrative tiltak Budsjettmessige tiltak Promoterende tiltak Tiltak for den fulle realiseringen av rettighetene (proaktive tiltak) [godt egnet til et sterk makro-nivå vern] Lovmessige tiltak Administrative tiltak Budsjettmessige tiltak Promoterende tiltak 14

Eksempler på menneskerettigheter i CRPD Rett til liv (art.10) Frihet fra tortur og nedverdigende behandling (art. 15) Ytringsfrihet (art. 21) Respekt for privatlivet (art. 22) Frihet fra diskriminering (art. 5) Rett til utdannelse (art. 24) Rett til arbeid (art. 27) Rett til helse (til den høyest oppnåelige helsestandard) (art. 25) Rett til frihet og personlig sikkerhet (art. 14)

Eksempler på menneskerettigheter i CRPD #2 Personlig mobilitet (art. 20) Rett til et selvstendig liv (art. 19) Frihet fra utnytting, vold og misbruk (art. 16) Tilgjengelighet (art. 9) Tilgang til informasjon (art. 21) Habilitering og rehabilitering (art. 26)

Hvordan fremmer man menneskerettigheter? Standard-setting (internasjonale konvensjoner [traktater]) (utformet ofte i absolutte termer) Håndheving (tilsynsorganenes praksis) Gjennomføring i nasjonale lov og praksis 17

Internasjonale konvensjoner FN Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) FN Konvensjon om økonomiske , sosiale og kulturelle rettigheter (1966) [ØSK] FN Konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering (1965) FN Konvensjon om avskaffelse av diskriminering av kvinner (1979) FN Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006) FN Konvensjon om barnets rettigheter (1989) Den Europeiske Menneskrettighetskonvensjon (1950)

Traktatbaserte tilsynsorganer (Eksempler) FN Menneskerettighetskomiteen FN Komiteen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) FN Kvinnediskrimineringskomiteen FN Komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Tilsynsorganenes praksis Avgjør individklager Eksaminerer nasjonale rapporter om gjennomføring (av konvensjonsrettigheter) Lager generelle kommentarer (om tolkning av konvensjonene) 20

CRPD rettskilder Konvensjonens tekst Generelle anbefalinger (general comments) Uttalelser i en klagesak (communications) Konkluderende observasjoner til statlige rapportering (concluding observations)

Spørsmål: Hvorfor er noen menneskerettigheter mer utviklet enn andre Spørsmål: Hvorfor er noen menneskerettigheter mer utviklet enn andre? Vil også påvirke CRPDs rettigheter Art 25 -- Helse

Eks: Art 12 ØSK -- Rett til Helse (vedtatt i 1966) 1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. 2. De tiltak som konvensjonspartene treffer for å oppnå full virkeliggjørelse for denne rettighet, skal omfatte tiltak som er nødvendige for å: a. Minske foster- og spebarndødeligheten og fremme barnets sunne utvikling; b. Forbedre alle sider ved hygienen i miljø og industri; c. Forebygge, behandle og kontrollere epidemiske, endemiske, yrkesmessige og andre sykdommer; d. Skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom. (adgang til helsetjenester)

Hvorfor retten til helse ikke er like utviklet som andre menneskerettigheter FN Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gir ingen rett til individuelle klage adgang (vedtatt men ikke trådt i kraft) FNs konvensjonenes avgjørelser i klagesaker er ikke bindende. (Den Europeiske menneskerettighets- konvensjon, som er bindende, inneholder ingen rett til helse) Mange stater ser på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som programaktig – dvs. mindre betydningsfulle. («kan ikke håndheves») 24

Internasjonal rapportering til CRPD komiteen Press gjennom skyggerapporter Påvirkning av Komiteens konkluderende observasjoner Stor anledning for sivilsamfunnet å påvirke nasjonal politikk via internasjonal press (Art. 33(3)) Eks: Press via skyggerapporter til CEDAW førte til at regjeringen etablerte voldtektsutvalget 25

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lovens formål Forbud mot diskriminering Positiv sær-behandling Individuell tilrettelegging Aktivitets- og rapporteringsplikt Universell utforming

Svakhetene i myndighetenes aktivitetsplikt i DTL

Aktivitetsplikten Vag og ikke konkretisert ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens [DTLs] formål.” [hindre diskriminering fremme likestilling nedbygge funksjonshemmende barrierer] Aktivt Forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak Målrettet Definere mål for arbeidet Eksempel: 50 % kvinner i ledelsen innen 2010 Angi hvem som er ansvarlig for å nå målet Administrasjonssjef/HR-avdelingen Planmessig Utarbeide og følge en bevisst strategi Oppfordre kvinner/personer med nedsatt funksjonsevne til å søke Intern lederopplæring

Hva krever aktivitetsplikten? ”Det betyr blant annet at informasjon fra offentlige myndigheter må tilrettelegges for ulike brukergrupper, både personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Riktig bruk av tolk er et annet eksempel. Myndighetene må legge til rette for god kommunikasjon, og tilegne seg kunnskap og verktøy for å se brukernes behov og synspunkter. For at likestillingsarbeidet skal ha den ønskede effekten, må det forankres både hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerklæringer og budsjetter. Departementet foreslår ikke at det lovfestes en plikt til å gjennomføre bestemte tiltak. Offentlige myndigheter vil selv, ut fra en analyse av tilstanden og utfordringene i den enkelte virksomhet, måtte vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige.” (Ot.prp.nr 44, 2007-2008, side 210)

Oppsummering: Krav til tjenesteyter Offentlig myndigheter skal: Legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, Tilegne seg kunnskap og verktøy for å se brukernes utfordringer, behov og synspunkter, Gjennomføre en analyse av tilstand og utfordringer Vurdere utforming eller tilpassing av tjenestetilbudet for å møte disse utfordringene og behovene, og Forankre arbeidet med likeverdige tjenesteyting både hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerklæringer og budsjetter.

Hva sier CRPD? Offentlig myndigheter skal: Legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon [Art. 9, 21 og 2] Tilegne seg kunnskap og verktøy for å se brukernes utfordringer, behov og synspunkter, [bare Art. 7 om Barn] Gjennomføre en analyse av tilstand og utfordringer [?] Vurdere utforming eller tilpassing av tjenestetilbudet for å møte disse utfordringene og behovene, og [?] Forankre arbeidet med likeverdige tjenesteyting både hos ledelsen og hos alle ansatte, i plandokumenter, serviceerklæringer og budsjetter. [?]

Individ klagevern Makro-nivå vern Svakheter CRPD DTL Styrker

Individuell klage til CRPD Komiteen Må ha gått gjennom alle rettsinstanser i Norge først.

Det kan være vanskelig å bruke CRPD i LDOs uttalelser i klagesaker Eksempel fra LDOs bruk av CERD (FNs rasediskrimineringskonvensjon)

CRPD og CERDs rettskilder Konvensjonens tekst Generelle anbefalinger (general comments) Uttalelser i en klagesak (communications) Konkluderende observasjoner til statlige rapportering (concluding observations)

Hvorfor det kan være vanskelig å bruke CERD mer i LDOs uttalelser #1 LDO trenger veiledning om hva skal betraktes som diskriminering, men CERDs definisjon av diskriminering er liten hjelp

CERDs definisjon av ”rasediskriminering” “[A]ny distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field of public life.”

CRPDs definisjon av ”diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne” “[E]nhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område. Det omfatter alle former diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging.”

Hvorfor det kan være vanskelig å bruke CERD mer i LDOs uttalelser #2 CERDs saklighetsvurderingen som skiller mellom lovlig og ikke lovlig forskjellsbehandling er underutviklet (sammenlignet med EU regler og praksis, og LDO praksis) Komiteens resonnement inneholder ingen utpensling av saklig formål, nødvendighet og forholdsmessighet

Eksempel Ombud sak 08/1659 (nektet forbrukerlån fordi ikke norsk statsborger) Ombudet: ”Personer som ikke får forbrukslån pga … ikke stilles særlig ufordelaktig.” [ikke brudd] CERD sak: Habassi v. Denmark, No.10/1997 (Nektet forbrukerlån pga ikke dansk statsborger) [brudd på CERD] Hvilken veiledning kunne Ombudet fått fra CERD Komiteens sak?

Eksempel CERD Komiteen problematiserer ikke indirekte diskriminering eller saklighetsvurdering. Stater er adressat for CERD. Habassi saken gjaldt private parter. Spørsmål for staten er om staten har etterforsket saken? Om staten har en ”effective remedy”? Spørsmål om etterforskning gir en strafferettslige dimensjon som er lite relevant for en LDO uttalelse.

Hvorfor det kan være vanskelig å bruke CERD mer i LDOs uttalelser #3 Verken konvensjons tekst, uttalelsene eller general comments gir noen særlig hjelp i sentrale spørsmål om bevisbyrde, indisiebevis’ rolle og erstatningsmåling.

DTL + Sektorlovgivning og -praksis vs CRPD Vurdering av gap DTL + Sektorlovgivning og -praksis vs CRPD