Forbrukernes ønsker til primærproduksjonen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den vesle gutten og julenissetoget
Advertisements

Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Velkommen til kurskvelder for støtte- og fritidskontakter !
Fra ord til liv Mars 2011.
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Tillit til myndighetene og til vannet Laura Terragni SIFO Statens institutt for forbruksforskning OPPDRAGSRAPPORT 1/2008.
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Litt mer om PRIMTALL.
Brukertesting •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.
Forbrukerperspektiv på et helhetlig kvalitetssystem
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Hva er motivasjon? Motivasjon = bevege Motivasjon er iboende
12. Oppsummering.
Veiledning av elever / lærlinger
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Godt verktøy er halve jobben
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
- Fast tilbud om brukertester som støtte til smidig – prosessen!
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Priviligerte mennesker, lever livet uten grenser, graver og pumper opp
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Mars 2014 BOLIGLÅNSKUNDENE OG UTNYTTELSE AV KONKURRANSEN.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Gjør om fra direkte til indirekte tale. Han sier … 
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Drikkevannsaken: en viktig test for myndighetene Hvordan vurderte Oslos innbyggere offentlige myndigheters håndtering av saken? Og, i etterkant av ”drikkevannsaken”:
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
NINA JON De trøblete unge gutta Hvem fortjener politiets oppmerksomhet? En studie av dødsulykkene i trafikken 2004 og 2005.
Suksesskriterier.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
Samarbeide for å overleve? Mulighetene er der…og MÅ tas 5 September 2014 Grafisk bransjeforenings landsmøte 2014.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Omdømmebygging Hans Antonsen.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
HIS august 2003: Telefonen ringer på kontoret til en på vår prioriterte kontaktliste Jaa Er det forsker NN? Ja God dag mitt navn er Ola Barkved, jeg arbeider.
Målgruppeanalyse av elektrikere og tømrere
Er det krig mellom meglere og myndigheter? Kjell Erik Øie Statssekretær Barne – og likestillingsdepartementet.
9. Product information Produktinformasjon. Online kjøp Som vi har sett har vi ikke noe produkt å se på, holde i, prøve ut, … Da må vi ta igjen på andre.
Kvalitative forskningsmetoder
BARNAS BARNEVERN 2020.
Shanti - Er det sider ved ditt religiøse liv du synes er for privat til å snakke om? -...[tenker lenge] jeg synes det med menstruasjonen. I India er det.
Mellom skremsler og beroligelse Kommunikasjon med publikum om fugleinfluensa Gunhild Wøien Kommunikasjonsdirektør Folkehelseinstituttet
Hvorfor skal vi lage den og hva skal den inneholde?
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Kunnsign TBH Forretningsplanen For å holde orden i sysakene - Forretningsplanen hjelper til med å strukturere, videreutvikle og planlegge din nye.
Kapittel 5 oppgave i Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Orkla Matbarometer - en nordisk kostholdsundersøkelse
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Gang.
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
Utskrift av presentasjonen:

Forbrukernes ønsker til primærproduksjonen Resultater fra SIFO-prosjektet ”Tillit til mat”

Prosjektet ”tillit til mat” Tre deler: Kvalitative intervjuer med markedsaktører og forbrukere, kvantitativ survey, forbrukere. Lisbet Berg: Tillitens Triangler Laura Terragni: Institutional strategies for the production of trust in food in Norway Hanne Torjusen: Tillit til mat i det norske markedet. Hvordan oppfatter forbrukere trygg mat? www.sifo.no (bestilling eller nedlasting)

Kan funnene gi noen innspill til kvalitetssikringssystemer slik som KSL sett fra forbrukernes side? - Forbrukernes syn på markedsaktører generelt, og matprodusenter spesielt - Ønsker i forhold til informasjon om mat

Kvalitativ studie, forbrukere Utgangspunkt, funn i tidligere Survey (Berg 2000): - Hvorfor har norske forbrukere så høy tillit til det offentlige mattilsynet, og så lav tillit til markedsaktører? Formål: Belyse sammenhenger som kan forklare bakgrunnen for plassering av tillit og fordeling av ansvar Gjennomføring: 15 dybdeintervjuer (18 personer), 2002. Oslo-området og en mindre by på Østlandet

Begrunnelser for lavere tillit til markedsaktører Hovedankepunktet: fokus på fortjeneste ”Alle skal jo tjene, tjene, tjene…” ”..de kan være mer suspekte å stole på. Der er det så mye kamp om kunder og om å selge.. ”Alle har jo et ansvar egentlig, men det er et spørsmål om hvem som er seg sitt ansvar bevisst. Og jeg må si dessverre i dag – det går mer på penger enn kvalitet”

Gjensidige beskyldninger… Markedsaktører: ”Forbrukere er mest opptatt av pris, dessverre. De vil nok ikke si det selv, men alt tyder på at det handler om pris, pris, pris..” Kilde: Terragni 2004

Andre aspekter ved maten er viktige Survey (Berg 2004): Få er misfornøyde med tilgjengeligheten av rimelig mat, langt flere er misfornøyde med tilgjengelighet av gourmetmat, etisk produsert mat, dyrevelferdsprodukter, vegetarmat, økologisk mat Intervjuer: - Ferskhet, kvalitet, smak og opplevelse Etikk, miljø, innsikt i matproduksjonen Helse og sunnhet

Utfordring Synliggjøre felles målsetninger KSL målsetninger = forbrukerinteresser Kommunisere det på en god måte Mulighet for dialog

Nyanseringer av survey-resultatene Hva / hvem er ”markedet”? ”Bøndene er (…) i hovedsak fagfolk som vet hva de steller med til daglig. (…) matindustrien også for så vidt (…). Bøndene og matindustrien tror jeg gjør sitt aller beste for at maten skal være i overensstemmelse med hva myndighetene mener”

Tillit til norske bønder ”Jeg stoler faktisk mer på de i Norge, jeg gjør det, altså. Det kommer litt av dette her som har vært nå – kugalskap og alt mulig sånt. Så jeg er forholdsvis trygg når jeg kjøper ting her.”

Hvem er i følge forbrukerne mest opptatt av penger vs Hvem er i følge forbrukerne mest opptatt av penger vs. å sikre trygg mat? Mest opptatt av å sikre trygg mat Bønder: 51% enig Butikkeiere: 23% enig Matindustrien: 21% enig Mest opptatt av penger Bønder: 40% enig Butikkeiere: 71% enig Matindustrien: 74% enig (Kilde: Berg 2004)

Hva er ”forbrukerne” mest opptatt av? Mest opptatt av sunn og helsesikker mat? ”Folk flest”: 32% Jeg: 70% .. Eller pris? ”Folk flest”: 47% Jeg: 14% (Kilde: Berg 2004)

Tillit til ”det norske” ”Jeg har mer trua på det norske enn det utenlandske. Så jeg ville heller betalt mer for å være sikker på at det var norsk kjøtt jeg fikk, altså. Jeg trur tross alt at dyra har det bedre her i Norge, har en ”sunnere oppvekst” enn de har nedover. Det er vel fortsatt en del frittgående her i Norge…Og det er klart; jo lenger sydover, jo varmere vær, og jo mer plantevernmidler bruker de. Det er det vel ikke noe tvil om. Sånn sett vil jeg tro da, at de produktene vi har her i Norge er noe av det beste eller sikreste vi kan få tak i.”

Ønsker norsk mat, norsk landbruk 72% sier de ”kjøper norsk mat for å støtte norske bønder” (48% helt enig, 24% delvis enig) Andre begrunnelser er knyttet til - Foretrekker kortreist mat Oppfatter norsk mat som renere og mer naturlig (Kilde: Berg 2004)

Sentrale dimensjoner i forbrukernes vurderinger av markedsaktørers troverdighet Kunnskap Faglig integritet Gjensidighet – hvem tjener/taper på det? Erfaring over tid Åpenhet for innsyn (direkte eller indirekte) Tilrettelegging for dialog

Oppsummering så langt Som ”markedsaktør” kommer bønder godt ut Norsk mat og norsk matproduksjon har forholdsvis sterk støtte Potensiale for å fremheve felles interesser

Utfordring - kunnskap og informasjon Forbrukerne har liten kunnskap om hvordan matkontrollen foregår Paradoks: den høye tilliten til offentlig matkontroll i liten grad fundert på kunnskap?

Kunnskap om matkontrollen I ”Vi vet nok ikke nok om akkurat hvem som styrer hva, men vi har vel en tillit til at myndighetene i hvert fall passer på at det er et kontrollorgan.”

Kunnskap om matkontrollen II Ja, hvem har egentlig ansvaret for å kontrollere, og hva har de ansvar for å kontrollere? Og hvem ivaretar det vi er interessert i å få vite? Liksom; hva er det sprøyta med, er det skadelig? Hva gjør de stoffene, og hva gjør de stoffene? Hvem gjør det? Det lurer jeg på. Og er det i det hele tatt noen som gjør det? Så du etterlyser mer… Informasjon. Så kan du gjøre et valg.

Ønsker om informasjon Om det står en sånn folder eller noen bilder hvor det er presentert og forklart litt og – de har jo av og til en del sånn i forhold til egg, altså hvilken gård det kommer fra og sånne ting. Gjør det produktet mer troverdig for deg da? Ja, på mange måter, for da har de på en måte ”turt” å tilstå hvor det kommer fra. (…) Hvis de på en måte tør å stå frem med navn og bilde – at de da virkelig står for det – det tror jeg nok at de gjør.

To tilnærminger til vurdering av matens kvalitet og trygghet ”Teknologisk sikker” Formelle kvalitetssystemer, kontroll Gjerne storskala produksjon, standardisering ”Naturlig trygg” Personlige relasjoner, direkte innsyn Gjerne små-skala Produkter vurderes ut fra naturen som ideal

Ønsker om informasjon Bredden av forbrukerinteresser må dekkes, og informasjonen må treffe i forhold til hvordan forbrukerne oppfatter sentrale begreper som kvalitet, helse og trygghet. - Informasjonen må handle om noe forbrukerne kan forholde seg til og knytte til relevante verdier Kilden må oppfattes som troverdig Innsikt bakover i matvaresystemet – hvem står bak? Hvilke interesser har de?

Utfordringer Fallhøyden er stor Synliggjøre felles mål Informere om hvordan arbeidet med å sikre trygg mat foregår ”Vise ansikt” Direkte kommunikasjon og dialog?

Utfordringer Forbrukernes høye tillit til at det offentlige ivaretar trygg mat, og lave tillit til at markedsaktørene selv gjør dette, samt en sterk konsensus om at matsikkerhet skal være et offentlig ansvar utgjør en utfordring i forhold til å synliggjøre primærproduksjonen som ansvarlige aktører, og å synliggjøre det arbeidet som her gjøres for å sikre matkvaliteten.

Utfordringer Ifølge målsetningen om at innholdet i KSL skal speile det forbrukerne er opptatt av, vil det være viktig å ha godt fundert kunnskap om hva forbrukerne er opptatt av ved maten, hvordan disse temaene konseptualiseres, og hvordan forbrukerne ønsker å bli informert