Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Island - Anvendelse af geotermisk energi Oppvarming I Island brukes jordvarme. 85% av husoppvarmingen skjer ved utnyttelse af geotermisk energi Temperaturer over 40 oC kan brukes i oppvarming. Produksjon av elektrisitet Vannkraft største kilde til elektrisitetsproduksjon (over 90%) Overhetet damp benyttes til produksjon av elektrisitet ved bruk af dampturbiner, som driver en strømgenerator. Elektrisitetsproduksjon krever normalt temperatur over 150 oC. På 200 m dyp er vanndamp varm nok til elektrisitetsproduksjon. 28.12.2003/02.01.2004, Gunleiv Hadland, NVIM/Hans Munkevik h-munke@online.no

Utviklingstrekk Island har store uutnyttede energireserver. Klar målsetning: Vannkraft bygges ut Kraft skal gå til energikrevende industri Langsiktige kraftkontrakter tilbys industrien. Metallurgisk industri: aluminium, ferrosilisium Alcoa, Hydro, Elkem

Anvendelse av elektrisitet, utfordringer sml. m/Norge Privat: Mindre til oppvarming Varmevekslere, belysning, husholdningsutstyr Islandsk elektrobransje: Høyere andel arbeid med høyspentanlegg? Andre utfordringer: Varme, H2S-eksponering? http://www.energy.rochester.edu/is/reyk/works.htm

Helseeffekter efter strømulykker Vektlegging af Lavspenningsulykker Gjennomgangsulykker Arm-til-arm strømvei Expressen 22 nov 2006

Expressen 22 nov 2006

Innhold Hvorfor et seminar om elulykker og helse? Hvor mange ulykker hender? Hvordan går det med de som rammes? Strøm og skademekanismer Helseeffekter efter elulykker Akutte skader Skader på lang sikt Opplevelse av ulykken, behandling og oppfølging Melding af ulykker Forebygging af ulykker Jeg vil berøre følgende emner i løpet av den tiden jeg har til rådighet:

Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (1) Offisiell statistikk: Få strømulykker meldes sammenlignet med f.eks. sårskader og fallulykker, men store mørketall med hensyn til antall personer som utsettes for strøm-gjennomgang.

Rapporterte og beregnede elulykker i Norden Sverige 245 * (2004) Norge 140 (2003) Danmark 143*** (2004) Island ? Beregnet 19%** (2005) 3000 (2003) 3867 (2004) ? * “El, brand, explosion” ** lysbue eller ”ström gjennom kroppen” *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (2) Konsekvenser: Strømulykker kan være meget farlige - og vi vet ikke når! Elektrikere må ha kunnskap om mulige skader ved strømulykker! Vurdering av eksponering og behandling kan redusere og forebygge senere skader! Oppstår skader senere, er det viktig at ulykken er bra dokumentert! Siden akuttskader er velkjent, ligger hovedvekten på skader som kan vedvare, eller oppstå på sikt.

”PICTURE OF THE WEEK” i tidskriftet Life, Borgermesteren i Alberta, på St. Valentiners Dag, 23 mars 1953 Ordfører AW Shackleford, Alberta, USA, skal tale på St Valentiners dag 23 mars 1953 og introdusere kveldens skønnhetsdronning. Får 50 V og sitter fast mellom mikrofonene. Angivelig uskadet etter at strømmen ble slått av kort tid etter.

Skademekanismer. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Elulykker Anatomi Skade avhenger af: Type Spenningsnivå Strømtype Strømvei Varighet Strømstyrke (I=U/R) Vevsmotstand Type Strømgjennomgang Lysbueulykke Spenningsnivå Lavspent <1000 Volt Høyspent >1000 Volt Nerver Blodkar Muskler Hud (stigende motstand) Sener Fettvev Ben Variabiliteten i eksponering gjør det vanskelig å si noe generelt om årsakssammenhenger…. For det første har vi både ulike ….. typer strømulykker, og….. spenningsnivåer. Ved gjennomgang vil skade i tillegg avhenge av: Strømtype Strømstyrke Strømvei Varighet Vevsmotstand Anatomi

Motstand i kroppen ved strømgjennomgang Lee RC, Dougherty W. Electrical injury: Mechanisms, manifestations, and therapy. IEEE Transactions on Dielectrics and Electrical Insulation 2003;10(5):810-19.

Kjente og mulige: Skademekanismer ved elulykker Temperaturstigning (f.eks. hud og ben) Blodpropper i årer (f.eks. till sener/muskler) Forstyrrelse af kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) Hypoxi (oksygenmangel) Overbelastning af organ (nyre) Annet (fallskader, overrivning av sener, apoptose (=programmert celledød) mm.) Skader kan dessuten skje ved flere mekanismer:

Lee and Dougherty, 2003

Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

Daniel RK, et al 1988

Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

Computer tomografi (CT) af skulder og arm…

Spenning arm til arm: 3525 V - 4,5 A i 2.5 sekunder Daniel RK, et al 1988

Anatomiske forhold som fremmer temperaturstigning Nærhet til strømmens inn- og utgang Stort areal med høy motstand i tverrsnittet Sannsynlig ”strømfangerprinsipp” (dvs at strøm går der motstanden er minst - og derfor ”samles” ved senefester)

FIG. 5. Arteriogram immediately postshock FIG. 5. Arteriogram immediately postshock. Note complete absence of vascularity in the distal half of injured limb (arrow). Opposite limb was the control. Hunt et al, 1976

Sammendrag - muskel og skjelett Muskler, sener og skjelett kan skades ved: Muskelkontraksjoner overrivning, benbrudd? Fall, benbrudd Temperaturstigning akutt Økt sårbarhet for belastning over tid? Blodpropp? Cellemembranskade? Ledd/senefester er sårbare Områder nær strømveien er sårbare Muskler nær vev med høy motstand er sårbare

Kort om akutte skader. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Eksempel: Ulykkestilfelle 1 Elskade efter 220 V, ukjent varighet 34-årig arbeidsmann, ulykkesdagen Forbrenning ved strømgjennomgang, arbeidsmann på 34 år utsatt for 220 V av ukjent varighet. Hadde to første uker feber og økte leukocytter, hvorfor det ble gjort Tech-99 pyrophosphate scan (scintigrafi) og man fant uttalt nekrose av flex dig profund sener og alvorlig skade på medianus. Reopereret og god rekonvalesens. (Achauer B, Applebaum R, Vander kam VM, Electrical burn injury to the upper extremity. Br J Plastic Surgery, 1994, 47, 331-340) Scintigrafi efter 2 uker Achauer 1994

Man fant vevsdød af sener og nerveskade Achauer 1994

Akutte helseeffekter af elulykker Brannskader Pustebesvær Hjertestans Bevisstløshet, kramper Annet (f.eks. fall, nerver, kar) “Subakutte” muskelskade nyreskader Når henviser man til sykehus? Og med varierende effekter både akutt…..

479-1 ⓒ IEC:1994 -47- Note – As regards ventricular fibrillation, this figure relates to the effects of current which flows in the path left hand to both feet. For other current paths, see 3.6 and table 5. The threshold values for durations of current flow below 0.2 s apply only to current flowing during the vulnerable period of the cardiac cycle. Figure 14 – Time/current zones of effects of a.c. currents 15 Hz to 100 Hz (For explanations, see table 4)

Faresoner ved strømstøt, spesielt for hjertet: (se figur 14 fra 479-1, IEC: 1994) AC-1 Ingen fysiologisk effekt AC-2 Stort sett ingen effekt AC-3 Normalt ingen organisk skade. Evt muskelkramper og rytmeforstyrrelser AC-4 Rytmeforstyrrelser, “pustestopp”, brannskade, “hjertestopp” ellers som AC-3 AC-4.1 Ventrikkelflimmer < 5% risk AC-4.2 -//- < 50% risk AC-4.3 -//- > 50% risk

Mulige skader på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Eksempel: Ulykke 2 (1) Patienteksempel: Fra arm til huvud/ben (patient beskrevet af overlæge og nevrolog Endre Sundal, Helse Bergen, seminar på STAMI 30 mars 2004) Mann, alder 42 år Skadetidspunkt: Oktober 2001 22 kV in i høyre underarm, ut gennom bakhuvud og venstre kne blev ”brent” fast med bakhuvudet i en stålplate plassert i en transformator Hadde kramper i muskulatur og käkspärr Bevisstløs, kom ganske hurtig til bevissthet Minnesförlust store deler av den påfølgende uke

Eksempel: Ulykke 2 (2) Symtomer efter ½ år: Uttalt huvudverk Smerter mellom skulderbladene, med nattlige plager Smerter i venstre kne Smerter, stivhet og dovninger i hele høyre underarm ’Kuddkänsla’ under begge føtter, dovninger i bena Usikker gange, snubler lett Daglig plaget av svimmelhet og øresus (tinnitus) Blitt mer irritabel Glemmer navn, må anvende ”huskelapper” i alle sammenhenger

Nevrologisk undersøkning efter ½ år: Eksempel: Ulykke 2 (3) Nevrologisk undersøkning efter ½ år: Nedsatt känsla i ansiktsnerve og på hals, nakke og hele bakhuvudet samt venstre fot og fotledd Nedsatt vibrasjonssans i venstre ben og høyre arm Lett krampetilstand i høyre arm Noe redusert tempo i venstre ben Noe refleksovervekt i venstre ben 3+(+)

Eksempel: Ulykke 2 (4) Symtomer efter 1 år: Har blitt verre: Mer huvudverk bak øynene Mer uttalt smerte mellom skulderbladene Dovner lettere i både hender, ben og føtter Opplever periodiske dovninger og vibrationer i venstre side av käken Stivner mer til i armene ved belastning Mer irritabel Ukoncentrert som tidligere, noe verre Kanskje litt bedre styring av bena

Nevrologisk undersøkning efter 1 år (endringar siden 1’ vurdering): Eksempel: Ulykke 2 (5) Nevrologisk undersøkning efter 1 år (endringar siden 1’ vurdering): Høyre pupill litt større enn venstre Mer usikker med ’finger-nesetipp test’ høyre side (treffe pekfinger på nesetipp med lukkede øyne) Økade reflekser i begge ben Venstra akillesrefleks viser ’klonus’ (sorts krampetilstand) Krampetilstand i høyre ben og arm

Mulige skader på lang sikt efter elulykker På: Nerver Bevegelsesapparatet Hørsel Psyke (PTSD) Annet (Grå stær) …..og som mulige senfølger.

Elulykke og nerveskade (ryggmarg) Umiddelbar skade I forbindelse med ulykken, bedres innen 24 timer Kan forklares vid varme, ’utslagning’ av nervefibre Symptom er f.eks. mental endring, pustestopp og som regel komplett lammelse av noen muskler Forsinket nerveskade Viser sig først dager, uker eller måneder efter ulykken Kan forklares ved blodpropp/skade i små pulsårer (evt andra forklaringsmekanismer) Symtomer er hel eller delvis lammelse/dysfunktion, fra smånerver til tetraplegi. Ofte forverring over tid. Efter: Varghese 1984 og Ko 2004

Nerveskader ev. efter latenstid Blant 182 pasienter hospitalisert efter elulykker hadde 17 skader i perifert nervesystem, 13 av dem hadde varige skader (Butler & Gant, 1977) Blant 22 lagspent- og 64 høyspentulykker hadde totalt 11 pasienter 18 funn med lokaliserte perifere nerveskader, der halvparten vedvarte efter 5-9 års oppfølgning (Grube et al, 1990)

Rapporterte plager i beveg-elsesapparatet blant 57 elektrikere (%) Noensinne Siste år Siste uke Klinisk us. Nakke 61,4 42,1 22,8 21,1 Skuldre 50,9 38,6 21,1 Albue 12,3 3,5 Hender 8,8 3,5 Øvre del av rygg 17,5 12,3 Korsrygg 45,6 17,5 Hofte 10,5 0,0 Knær 28,1 8,8 Føtter 14,0 3,5 Derfor undersøkte vi en gruppe friske yrkesaktive elektrikere, først og fremst med hensyn på muskelplager og hørsel: Dette bildet viser forekomsten av rapporterte plager i hele gruppen, og….

Elulykker og plager i bevegelsesapparatet “Elulykker tilsynelatende uten noen kronisk helseeffekt kan påvirke forekomsten af rapporterte muskelplager blant ellers friske og aktive elektromontører.” Dersom vi sammenligner de som hadde rapportert tidligere ulykker med de som ikke hadde det, gjorde vi følgende observasjon: “……..” Tallene dette baserte seg på så slik ut:

Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%) 1990-96: 75,0% 1960-85: 44,4% Elulykker: :42,1% Ikke elulykker: 36,7% 10,4%

Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%) 1990-96: 75,0% Elulykker: :38,6% Ikke elulykker: 32,7%

Plager i bevegelsesapparatet siste 12 måneder. Smerter i Alle Elektro- ingeniører Energi- montører Elektrikere N=482,Missing = 3 Ja (% av 479) (% av 112) (% av 199) (% av 52) Nakke 37,2 46,4 32,7 48,1 Hø skulder 26,1 21,4 31,2 25,0 Ve skulder 23,6 16,1 30,2 Hø albue 21,7 5,4 17,1 13,5 Ve albue 10,0 4,5 14,1 15,4 Hø hånd/-ledd 15,0 11,6 23,1 Ve hånd/-ledd 11,9 7,1 Korsrygg 43,4 45,5 44,7 42,3 Ett/begge kne 27,8 23,2 29,6 46,2 Strømgjen-nomgang Ja (% av 19) 52,6 31,6 10,5 5,3 26,3 15,8 47,4

Sammenfatning Akuttskader og plager i bevegelsesapparatet / nerveskader Elektromontører og helsepersonell må være obs på spesielle forhold omkring akuttbehandling av elulykker: Spesielt langvarig hjerte- og lungeredning Ytre brannsår, men indre forbrenning, Forebygging av nyreskade (mye i.v. væske) Pasienteksempel og litteratur viser at nerveskader kan vise sig, eller forverres lang tid efter elulykker Plager i bevegelsesapparatet er vanlige hos elektromontører, men har de hatt strømgjennom-gang rapporterer de oftere plager

Hørsel og strømgjennomgang Veiersted, Goffeng & Tynes (1997) Kasuistikk (N=3) Alder: 28, 52, 61 år. Ensartet eksponering Strømvei arm-arm 220 eller 340V strømulykker Varighet 1-3 sek. Audiometri opp til 8KHz. Konklution: Arm til arm strømulykker kan påvirke frekvenser over 3kHz Kasuistikkeksempel Vi har sett følgende hos enkeltpersoner henvist pga vedvarende plager etter strømgjennomgang. I en kasusbeskrivelse undersøkte vi stadig henviste pasienter, men vektla å forbedre eksponerings-karakteriseringen, og måle høreterskel opp til 8 kHz. Alle hadde vært utsatt for lavspentulykker med strømvei fra arm til arm, og gjennomgangen varte 1-3 sekunder. Alder ved undersøkelse var hhv. 28, 52 og 61 år, og tid siden ulykken var 6 år , 8 måneder og 10 år. All pasientene vistehørselssvekkelse for de høyere frekvensene ved rentoneaudiometri. Svekkelsen var større enn vi ville vente som funksjon av alder alene. I tillegg var hørselskurvene bemerkelsesverdig like, og ikke helt typiske for et støyindusert hørselstap, ettersom reduksjonen økte også ved 6 og 8 kHz. (Det fantes holdepunkter også på gruppenivå for at strømgjennomgang kunne påvirke hørsel, men denne hadde åpenbare metodemessige begrensninger (Grossman & al.): Eksponeringsbeskrivelsen var mangelfull, og hørsel var ikke sjekket for de lyseste tonene. I vår undersøkelse av enkeltpersoner var antallet lavt, og vi manglet en referansegruppe å sammenligne med. Begge undersøkelsene baserte seg på henviste pasienter. heller enn på hvilken eksponering de hadde hatt.) Men hva med de som hadde lignende ulykker uten å få plager? Hvor går grensen for når vi kan vente senfølger? 1. Friske yrkesaktive.

Audiometri venstre øre (N=17) 1 Regresjonskoeffisienter R2 Model Ulykke u.søk- Strøm- p-verdi Ja (dB) Nei (dB) Konstant alder ulykke Røyking . H 250 13,8 8,9 12,9** - - -5,9* ,26 ,037 H 500 16,9 12,2 14,4** - - - ,00 - H 1000 15,0 7,8 11,2** - - - ,00 - H 1500 16,9 8,9 12,6** - - - ,00 - H 2000 18,1 10,6 10,6** - 7,6 - ,17 ,098 H 3000 41,3* 16,1 16,1* - 25,1* - ,29 ,025 H 4000 46,3* 16,7 7,8 - 36,0** 20,0* ,58 ,002 H 6000 39,4 21,1 21,1** - 18,3* - ,31 ,021 H 8000 26,9 22,2 24,4** - - - ,00 - 1 Backwards linear regression. Alvorlig strømulykke noensinne, alder ved undersøkelsen, nåværende røyking inkludert i modellen. 2 B-Koeffisient vist for variabler inkludert i endelig modell, eksklusj.kriterium p>=0,100. *p<0.05 ** p<0.01 Alder: Ulykke Ja (N=8) 45,6 år, Ulykke Nei (N=9) 45,8 år

Psykiske reaktioner. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Psykiske reaktioner Dødsangst, raseri, lettelse, apati akutt. Frykt for å jobbe med strøm efterpå Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet Vender sig bort før man åpner skap Unngår visse arbejdsoppgaver, bytter jobb Mestringsproblemer privat Trøtthet/søvnproblem, energiløs Nedtrykt/depressiv Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte Vansker med å mestre problemer i hverdagen Vansker med å fatte beslutninger Arbeidskamerater (dårlig samvittighet, ++)

TABLE 1. Relationship between reporting a no-let-go experience and the Kelley et al, 1999 TABLE 1. Relationship between reporting a no-let-go experience and the development of PTSDa __________________________________________________________________ Did not have Had no-let-go no-let-go experience Significance experience (N = 32) (N = 28) (p value) Diagnosed with PTSD (N/%) 17 (53%) 7 (25%) 0.025 a Thirteen patients did not know whether they had an NLG, mostly due to amnesia for the accident.

Oppfatning af ulykken*   Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Ulykken var skremmende 3,8 (2,0)1 4,6 (1,7) 5,0 (1,1)1 Tanker om ulykken i eftertid 3,4 (1,6) 4,1 (1,5) 4,3 (1,6) * Gj.sn. (sd) av 0-6. 0=Inte alls, 6=mycket 1 Independent samples t-test p=.016

Plager efter strømulykker: Ser vi noe mønster? Oppfatning af ulykken? Skvetten Frykt for steder som minner om hendelsen Uspesifikt? Hodepine Håndtremor (’dirrer’) Brannskade/lys? Strømeksponering? Trøtthet/søvnproblemer Deprimert/nedstemt Anspent i kroppen Svimmelhet Følelsesløs i deler af kropp Hukommelses-/konsentrations-vansker er vanlig, men følger ikke noe eksponeringsmønster

Vurdering af hjelp* ved ulykken og første tid efter   Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Fra helsepersonell 3,7 (2,2) 3,8 (2,1)1 4,7 (1,3)1 Fra kolleger 4,4 (1,9) 4,3 (1,7) 4,0 (1,7) Ledelsens oppfølging 2,8 (2,2) 2,8 (1,9)2 3,7 (1,6)2 * Gj.sn. (sd) av 0-6. 0=mycket dårlig, 6=mycket bra Independent samples t-test: 1 p=.059 2 p=.062

Hvad var ledelsen opptatt av?   Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Hvordan det gikk med helsen 2,7 (2,0) 3,0 (2,0) 3,9 (1,7) Den ansattes reak-tion/opplevelse 2,3 (1,9) 3,5 (1,8) Hvor raskt han kunde begynne i jobb 3,1 (2,1) 3,4 (1,8) 2,8 (1,9) Om de kunde gjøre noe for ham 2,0 (1,9) 3,2 (1,9) Om bedriftens rutiner var fulgt 3,6 (1,9) 3,4 (2,0) 4,3 (1,5) Om bedriftens rutiner var bra nok 2,9 (2,2) 3,9 (1,8) * Gj.sn. (sd) av 0-6. 0=Inte alls, 6= I mycket stor grad

Sammenfatning Skader på lang sikt Forsinkede nerveskader OBS dager, uker eller måneder efter ulykker! Muskelplager hos elektromontører Gjennomgangsgruppen mer plaget? Hørsel Usikkert om strøm i kropp eller støy ved kortslutning betyr mest. Traumatiske ulykker setter spor Strømeksponering og psykisk traume Holdepunkter for at begge er av betydning Bedre oppfølging ved alvorlig gjennomgang! Jeg vil berøre følgende emner i løpet av den tiden jeg har til rådighet:

Rapportering av elulykker, er det viktig? Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Expressen 22 nov 2006

Hvorfor rapportering af ulykker? Ikke bare af preventive årsaker, men også af hensyn til det enkelte individ.

Sikre adekvat behandling Det er vanskelig å vite om og når en ulykke gir skader Helsepersonell bør vurdere dette Behandlingskrevende skader kan være usynlige fra begynnelsen Behandling kan også være nødvendig for å forebygge sekundære skader. Hjerteproblem Muskelskader Nyreskader

Dokumentation eksponering og effekt Plager kan oppstå efter en latensperiode Akuttsymptomer og undersøkelser må dokumenteres Behandlingspersonell gjør dette best Eksponering og hendelsesforløp må dokumenteres Detta gjøres best i samarbeide med elfaglig- og adferdskyndig personell Manglende dokumentation akutt kan gi vanskeligheter når/om man senere får problem med å arbeide og trenger økonomisk støtte!

Eksempel: Ulykke 3 (1) Bygningsarbeider (44) rengjør med støvsuger på byggeplass rett før lunch föstudagur. Trapp med rekkverk av metall Står midt i trappen, vendt oppover. Rekkverk på en side, strømkabel på den andre siden Ikke hansker, litt svett på hendene. Griper støvsugerens strømkabel med en hand, og rekkverk med den andre handen. Får strømgennomgang arm - arm til jord via rekkverk Ingen så ulykken, men de hörte rop Satt fast, hørte seg selv rope Husker derefter ikke omstendigheter rundt hendelsen Husker ikke hvordan han kom løs Da kollega kom lå han på knærne i trappen vendt oppover Går til pauserom med kolleger Blir sittende efter lunch, Reiser hjem alene, tror han kjørte selv.

Eksempel: Ulykke 3 (2) Akutt: Oppsøkte læge mandag morgen Husker dovninger (”prikking”) i høyre arm. Smerte/verk i armen den første natten Derfor mye oppe om natten Gradvis tilstivnende muskulatur efter 2-3 timer Kunne ikke røre noen ledd i høyre arm mot slutten av helgen Oppsøkte læge mandag morgen Sendt til sygehus EKG, blodprøve Rapportert som arbejdsskade, Folketrygden ”Akutt strømskade, skade skulder/arm, og hand/handledd” Kontroll av blodprøve efter 10 dagar

Eksempel: Ulykke 3 (3) Stiv i armen rundt en uke, Derefter gradvis bedre, begynte å arbejde efter en uke. Ufrivillig tremor høyre hand, varte rundt ett år Fungerte i jobb i 6 år, så igjen økende plager i høyre arm Sykmeldt og siden uføretrygdet pga. disse plagene. Godkjent som arbejdsskade Årsakssammenheng ulykke – senere plager i hø arm Ikke plager før ulykken Lokalisering lik mellom akutt skade og senere plager Ingen mer sannsynlig forklaring på plagene Nerveskader i ben, utenfor strømvei Oppfattet som en annen sykdom af ukjent årsak

Eksempel: Ulykke 3 (4) Forsikringsselskap avviser årsakssammenheng Eksponering er ikke tilstrekkelig sterk, og usikker! 220V/380V Sterkstrøm/Svakstrøm Høyspent/Lavspent Latensperiode usannsynlig lang! Mange helseopplysninger er fra 6 år efter ulykken! ”Tidsnære opplysninger” tillegges vekt Nerveskade i ben vektlegges

Eksempel: Ulykke 3 (5) Vår vurdering: Eksponering Tilstrekkelig sterk Ikke usikker, men avhengig av kunnskap hos den som vurderer eksponering, mer enn på tidsnærhet. Han kan ha blitt dratt mot ’rekkverket’, så strøm har gått via ben også. Nerveskade i ben kan da være en konsekvens av ulykken Kan sannsynliggjøres ved ulike funn i bena Dokumentation på lang latenstid finnes!

Sammenfatning - eksempel 3 Rapportering til Folketrygd af stor betydning, men ikke tilstrekkelig! Elektrokyndig burde ha evaluert eksponeringen! Eltilsynet (-Elsäkerhetsverket) burde fått rapportering Helseoppfølging efter ett år kunne ha dokumentert evt. nerveskader i armer og ben Konklusion Usikkert om forsikringsselskapet eller bygningsarbejderen vil få aksept i en rettssak

Årsaker til ulykker Eksempel på forebyggende tiltak Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

Elulykker i Sverige: Hvorfor rapporteres ikke ulykken? 19% har vært utsatt for lysbueulykke eller fått ”strøm gjennom kroppen” siste året ”Slurv” viktigste årsak til at man IKKE vil kalle det for en ulykke. Opplevelse av egen skyld påvirkar rapportering. Ikke bara grad av eksponering, eller helseeffekt Subjektiv vurdering af skadeomfang er avgjørende Hva med eventuelle skadeeffekter på lang sikt? Rapportering er viktig også for ulykkesforebygging Kjenner vi ikke til ulykker - kan vi ikke forhindre dem!

Synlige og usynlige ulykkesårsaker Individer alltid til stede ved ulykker med personskader! Overdreven vektlegging av individuelle faktorer som ulykkesårsaker! Lagstiftning fokuserer på kontroll/sanksjoner som forebygging Frykt for individuelle reaksjoner i elbranchen

Elulykker: Hvorfor rapporteres ikke ulykken? Rapporteringsrutiner Papirarbejde Tidspress Yrkesstolthet Flaut å gjøre tabber!! Begrenset kunnskap om mulige helseeffekter: Variabel oppfølging når helsevesen oppsøkes Usikker nytte af rapportering Ikke ett svar på hva som er årsak til undermelding: Årsaken varierer, avhengig av bransje, type bedrift, bedriftsstørrelse, etc. Men det finnes nok ”fellestrekk”.

Forebyggende tiltak Utvidet oppfatning av årsaker til ulykker Årsakskjeder Omstendigheter: Under hvilke betingelser skjer ulykker? Kunnskap om elulykker og helse Eventuelle skadeeffekter på lang sikt Økt rapportering af ulykker! Åpner for andre forebyggende tiltak…

Ulykker 3b. Arbejdsorganisering 4. Anlegg/utstyr 5. Arbejdsoppgaver Lønnsystem Arbeidsmengde/stress: Langa arbetsdagar Korte tidsfrister Lite folk 4. Anlegg/utstyr Gamle anlegg Uegnet/manglende verktøy Skyddsutrustning som mangler 5. Arbejdsoppgaver Type oppgave Oppgavens varighet Komplekse arbeidsoppgaver Flere oppgaver samtidig Krysspress, opplæring/læring Mobiltelefoner “Indirekte” strømarbeid vedlikehold, renhold m.m 3a.Branch/Facket Samarbeide? Bedriftssstötte? Utdanning? Plakater? 2. Krav fra kunden Arbeid under spenning Krav om korte strømavbrudd 6.Læring Uegnede opplæringsmetoder Utilstrekkelig opplæring Modellæring Forskriftsbrudd Ulykker 1.Lagstiftning/regler Individ- eller gruppefokus Vektlegging af skyld Bruk af sanksjoner 7.Kommunikation Press fra kollega/ arbeidsleder Reaksjoner fra kollega/arbeidsleder Kommunikasjonssvikt Misforståelser Uklar ansvarsfordeling ”Umotivert adferd” 11.Fysisk belastning Støy Sterk varme/kulde Helkropps-vibrasjoner Luftfuktighet Belastende arbejdsstillinger Det er når mange faktorer er til stede samtidig at risiko for umotiverte handlinger vil øke mest. Årvåkenhet er et stikkord! Holdninger? “Dette skjer bare de andre!” Flere oppgaver samtidig? Det er en stressfaktor å være under opplæring! Man gjør to ting samtidig : Både høre og gjøre, både lære og være! “Den dårlige passasjer”: Man er dessuten sårbar for kommentarer. Men: Det kan også skjerpe sansene!! Det er en stressfaktor å skulle lære opp noen! Fokus er på å lære bort! Egen sikkerhet er en sårbar sekundæroppgave! Egen sikkerhet blir “kulisser” for hovedoppgaven, å vise fram noe! Flere ting samtidig sløver sikkerhetsfokuseringen! Distraktorer! Mobiltelefoner under arbeid? 8.Personlighet/holdning Vilje til å ”ta i et tak” Vanskelig å si nei Dårligt samvete (opplevd press) 10. Egen tilstand Lite søvn Private belastninger 9. Kunnskap/erfarenhet For ”mye” rutine(“Automatisert” adferd) For lite kunnskap Overvurdere egen kompetanse Undervurdere risiko Kunnskap om strøm og helse

Hva skal endres for å hindre ulykker? Lover og forskrifter? Forholdet mellom bedrifter, og mellom kunde og bedrift? Organisering av bedrift eller arbejde? Samhandling mellom kolleger? Den enkeltes holdninger, tanker og forestillninger? Den enkeltes adferd?

Eksempler på ulykkes-forebyggende interventioner Organisatorisk Ved anbud/kontraktsinngåelser? Utforming av lønnssystemer? Vurdering av tidsbruk pr. oppgave. Tidspress? Bedriftskultur. Utvikle en kultur for å rapportere feil/ulykker lære av feil/ulykker fange opp og utvikle sikker/riktig adferd Samhandling. Utvikle kommunikasjon mellom kolleger så at man Sier fra hvis en kollegas arbeidsmåte medfører risiko Selv reagerer på slike utsagn fra andre slik at kolleger fortsatt tør å si fra ved ”neste korsvei”. Situasjons/Arbeidsutforming

Hvordan kan tiltak gjennomføres? Gruppebasert rapportering – en mulighet? I den enkelte bedrift? Central anonymisert rapportering? Eksempel fra et energiverk De ansatte Belastningar i arbejdet Strømulykker Hender over skulderhøyde Bruk af metoden (Schema in her) I forebygging av/oppfølging efter ulykker Sikkerhetskurs Bedriftsinterne temadager?

Ulykkesforebyggende interventioner Hva kan gjøres for å minske forekomst af uønskede strømstøt knyttet til skap? Er det spesielle forhold som gjør at flest ulykker er rapportert i tilknytning til sommer- og juleferie? o Utføres spesielle oppgaver i slike perioder? o Er det sesongvariasjoner i arbeidet, slik at man kan planlegge annerledes og dermed minke antall uønskede hendelser? o Er det flere oppgaver enn vanlig (tidspress)? o Er færre ansatte på jobb (tidspress)? o Jobber man sammen med andre enn ellers? Kan ulike aldersgrupper ha behov for ulik vinkling på opplæringen? Bør de erfarne lære å være modeller for de yngre? Bør de yngre få opplæring i å vurdere grensen for egne ferdigheter? Bør de yngre oppfordres til å si fra til erfarne når læreboka ikke følges?

Oppsummering: Forebygge plager i bevegelsesapparatet ·       Kan noe gjøres for å forebygge utvikling av nakke- og kneplager i elektrikergruppen? Hvorfor rapporterer flest energimontører skulderplager? Tilfeldig? Kan dette forebygges? · Kan noe gjøres med hø. albue og hånd hos elektrikere og energimontører, for eksempel mht. anskaffelse af annet verktøy (lettere, annen utforming, batteridrevet, el.l.)? Flere plager enn ingeniørene

Konklusjoner Forebygging Kunnskap om eksponeringer og helse Ved gjentatt bruk kan vi se på betydning av strømeksponering på egenrapporterte plager Legger grunnlag for diskusjon om tiltak Kort vei fra kartlegging til tiltak Oppfølging ved ulykker Forutsetter initiativ fra den forulykkede Kan være vanskelig å nå andre involverte

Formål med NELFO/El & IT-prosjekt Redusere forekomst af, og skadegrad ved elulykker i arbejdslivet Lage og formidle standardiserte retningslinjer som skal kvalitetssikre overvåkning, undersøkelser og oppfølging av personer som har vært utsatt for elulykker.

Utspill Behandlingsanbefalinger* Kartlegging av ulykker i bedrifter Sikkerhetskurs Konferencer/innlegg/seminar* Informasjonsbrosjyrer/plakater* Hjemmesider* Publikasjoner* Dagspresse* Fagpresse* Legetidsskrift*

Brosjyrer og plakater Bedriftssundheds-tjeneste Bedrift Elektromontører

Anbefalinger for oppfølging af personulykker i.f.m strøm. Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sygehus umiddelbart efter nødvendig førstehjelp: Om du har vært utsatt for høyspent Om du har vært utsatt for lynnedslag Om du har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen Om du har vært bevisstløs eller omtåket rett efter ulykken Om du har brannskader Om du har tegn på nerveskade (f.eks. lammelser)

Patienter som ikke henvises til sygehus. Oftest en konsultation 2 - 3 dager efter ulykken, I arbejdsmessig sammenheng er det aktuelt at bedriftssundhedstjenesten (om mulig) gør videre oppfølging efter ca. et halvt år, med tanke på å kontrollere for potensielle skader på lang sikt.

Sammenfatning Forebyggende tiltak Ulykker har ikke bare èn, men mange årsaker Forebyggende tiltak kan rettes mot alle årsakene Viktigste, men ikke den eneste arena for ulykkesforebygging, er den enkelte bedrift God kontakt mellom lokalt helsevesen og elektrobedrifter gir best oppfølging ved ulykker Bransje og fagbevegelse har felles interesse af et sikkert arbejdsmiljø Hvordan kan man samarbejde best om dette?

Takk for oss !!