Evaluering av studiesentrene i Nordland Foreløpig presentasjon 13. oktober 2011 Jørund K Nilsen

Dagsorden • Evalueringen • Hovedpunkter fra arbeidet så langt • Spørreundersøkelsen • Spørsmål for diskusjon

Tema og problemstillinger: • Studiesentrenes eierforhold, organisering og oppgaver • Samarbeid med privat og offentlig virksomhet • Resultater, herunder: – evne til å etablere gode prosesser og bidra til å koble tilbyder og etterspørrer – Kvalitet og oppslutning på kurs/studier/tilbud – Synlighet • Koblinger til arbeidet med de regionale partnerskapene

Tema og problemstillinger • Positive og negative sider ved de ulike sentre • Samordningen med andre regionale tiltak (studieverksted, RKK, karrieresenter, innovasjonsselskap med mer). • Studiesentrenes eierforhold, organisering og oppgaver • Drøfte alternative organisasjons- og finansieringsmodeller for økt samordning for tilretteleggingen av desentralisert utdanning

Metode • Faktaorienterte samtaler • Dokumentstudier • Bred spørreundersøkelse • Oppfølgende telefonintervjuer

Formelle kjennetegn • 5 regionale studiesentre • Ett studiesenter i hhv Steigen og Gildeskål • Ett fortsatt til behandling i Vesterålen • Ett på trappene i Salten? • Ulike tilknytningsformer: – 3 del av AS – 1 (2) del av styre organisert etter § 27 i kommuneloven – 1 del av kommunalt foretak – 2 del av stiftelser • Forskjeller i eierstrukturer • Ulikheter historikk • Ulik bemanning

Spørreundersøkelsen • To nettbaserte spørreundersøkelser. • Hovedundersøkelsen til eksisterende studiesentre + ekstra til dem som har studiesenter på gang • Undersøkelse A: 55 av 100 besvart • Undersøkelse B: 18 av 33 besvart • Svarprosent 55

RegionerAntall svartRolleAntall svart Ansatt studiesenter14 Sør-Helgeland8Medlem av styre studiesenter 16 Kunnskapsparken Helgeland 10Studieverksted6 Ytre Helgeland7Rektor VDG4 Mosjøen9RKK3 Lofoten10Regionråd sekretariat3 Steigen3Karrieresenter3 Gildeskål4Universitet/høgskole4 Hele Nordland4Næringshage/kunnskapspar k 2 SUM55

Megler, motor, møteplass • Flertallet: Studiesentrene har lykkes nokså godt eller svært godt i å ivareta rollene som motor, megler og møteplass • Noe mer positive til ivaretakelsen av motor- og meglerfunksjonene, i forhold møteplass, hhv 78 % og 65%

Viktigst av de tre M’er • 53% - rangerer rollen som motor er viktigst • 29% - møteplass • 13 % - megler – 5 % - ikke sikre

Hvor godt kjent er tilbudet? – 75% svarer at de mener tilbudet er nokså godt/ svært godt kjent blant tilbyderne av utdanning – 62% svarer at studiesentrenes tilbud er nokså/svært godt kjent blant de som søker mer utdanning – 35% svarer at tilbudet er nokså/svært godt kjent blant etterspørrerne av arbeidskraft.

Målrettet og tilpasset tilbud? • 78 % svarer at tilbudet er nokså eller svært godt tilpasset den enkelte kompetanse- /utdanningssøkende (78%) • 61 % mener tilbudet er nokså eller svært godt tilpasset tilbyderne • 55 % svarer det tilsvarende når det gjelder arbeidsgiverne

Nye tilbud? • Er stort flertall på 88 % mente studiesentrene i nokså/stor grad har lykkes i å etablere nye opplæringstilbud. • 75% mente tilbudet dekker flere bransjer eller sektorer

Resultater • Tilrettelegger for et tilpasset og desentralisert høyere i utdanning i distriktene • Flere tar etter og videreutdanning - høyere utdanning • Voksne og ikke minst kvinner får et tilbud som tar hensyn til private og yrkesmessige rammer • Styrket konkurransekraft i næringsliv og offentlig sektor • Økning i tilbud om etter- og videreutdanning, studier, kurs og møteplasser skreddersydd arbeidslivets behov • Voksne som tidligere har hatt negative erfaringer lykkes

Resultater • Lokalt møtested - en felles dør for all utdanning og kompetanseheving lokalt • En lokal koordinator som ser utdanningsløpet i helhet • Klima for å søke mer kunnskap og kompetanse • Begeistring • Samordning av studier som enkeltbedrifter ønsker • Dekking av gapet mellom virksomhetenes kompetansebehov og arbeidskraftens kompetanse

Nytt tema • Samarbeid og overlapp?

Hvem er viktigste samarbeidspartnere? • Høgskoler/universiteter og næringsliv/bedrifter angis klart flest ganger (hhv 71% og 67 %). • I andre enden av skalaen: Studieforbund 7%, regionale partnerskapsstyrer 13% og regionråd med 18%.

Tilfredsstillende samarbeid? • 74 og 73 % mener samarbeidet med naboregioner og høyskoler/universiteter er tilfredsstillende/svært tilfredsstillende. • I andre ende: Flest som mener at dialogen med næringslivet er lite tilfredsstillende (33%).

Overlapp i roller og oppgaver? •.•.

AktørI stor grad I noen grad Verken eller I mindre grad Ingen grad Ikke sikker Karriere- senter RKKer Studie- verksted Næringshag er og lignende

Studiesentrene fremover • Begge undersøkelsene

Samlokalisering? • Ja: 67% og 72% • Nei: 6% og 5% • Mange Ikke sikker • Med hvem: – Karrieresenter: 75%/31% – RKK: 68%/62% – Studieverksted/Opus: 58/62%

Samorganisering? • Ja: 51% / 72 % • Nei 20%/11% • Mange: Ikke sikker • Med hvem: – RKK: 66%/62% – Karrieresenter: 59%/31% – Studieverksted-Opus: 52%/ 69%

Andre ev endringer? • Klart flertall til finansiering gjennom årlige rammer ( 78% og 72 %) • Flertall for å videreføre nåværende geografi / følge regionrådets geografi

Del II • Evalueringen skal bidra til å utforme en overordnet strategi for satsningen på og bruk av studiesentrene • Hvilken rolle bør fylkeskommunen ha i å utvikle sentrene? • Hvilken betydning har fylkeskommunens vurderinger for sentrene?

”Standardisering” av studiesentrene ? • Eierskap • Organisering • Tilbud/profil • Fordeler og ulemper??

Hvilke modeller bør drøftes? • Alternative modeller, egenskaper og konsekvenser • Hvilke variable kan inngå? • Hvilke alternativer kan inngå? – Se neste figur

VariabelAlternativer GeografiSom i dag/reg rådStørreMindre EierskapFylkeskommune (Vdg)Kommune(RKK)Uni/HøyskoleNæringsliv ProfilHøyere utdanningVdgBegge deler SamlokaliseringRKKKarrieresenterStudieverksted Næringshage Kunnskaps- park SamorganiseringRKKKarrieresenterStudieverksted Næringshage Kunnskaps- park Tilknytningsform§ 27 KLAS Kommunalt foretak Stiftelse FinansiørKommuneFylkeskommuneHøgskole/ universitet Næringsliv

Andre spørsmål • Gjennomgang og bevisstgjøring av oppgaver og roller mellom virkemiddelaktørene ? • Samarbeidsrutiner – formalisering? • Samlokalisering av undervisningstilbudet? • Ramme eller prosjektfinansiering? • Forholdet til fylkeskommunen ev andre regionale organer • Arbeidet videre – fylkeskommunens prosess