Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Opioider Bruk – problematisk bruk Hvor går grensen?
Advertisements

For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
EN LITEN JULE HILSEN FRA LAR-NETT NORGE
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best.
Steroidbehandling og oppfølging til gutter med Duchenne muskeldystrofi
Å opprettholde et godt immunforsvar
Tuberkulose Tuberkulose er en sykdom som oftest angriper lungene. Sykdommen kan også gi infeksjon i hjernehinner, ledd og nyrer.
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Sissel Vevle, Sykepleier Bryst og Endokrinkirurgisk poliklinikk
Norsk sykepleierforbund Bodø
Min Møtebok Navn: ____________________________________
Månedsbrev fra Blåklokka
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
SIN BOK Barnehageåret Bilder av de som bor hjemme hos meg :
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
FORTSETT SETNINGENE. 1. Hun har et hus For fire måneder siden
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
”Nyremøtet” - og litt til…..
Hvordan ivareta resipienten i ventetiden…….
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
KORSN Pilotprosjekt på sykehjem – hjelp til etablering av IKP Prosjektleder Jorun Støvne Petersen, KORSN.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Du er innkalt til gastroskopi ved
Til deg som har fått halvsidig kneprotese
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Bilder fra Hviterussland - den gamle og den nye tid møtes.
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
NFA nytt april 2006 Hei på dere! Da er vi i det nye styret i gang for fullt. Vi har nå gjennomført 2 styremøter etter at flere av de mest erfarne medlemmene.
Prosjekt FUNNKe modell for støtte til arbeidet i kommunene ved innføring av elektronisk meldingsutveksling i PLO-tjenesten Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder.
RAMADAN.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Bakgrunn Inspirasjon etter hospitering Første gruppe i 2006
Dopingkontrollprosedyrer - urinprøve Sted, xx. måned 2012 Navn Navnesen | Stilling DM xxxxxxx.
Atrieflimmer Pasientopplæring:
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Ortose/Hjelmbehandling
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Livsstilsending - uke 5 -
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Samfunnskunnskap Emne 4: Helse. Hva er god helse? Jeg er frisk Jer er ikke syk Fysisk eller psykisk Jeg har det bra Jeg trives Jeg sover godt Jeg spiser.
Organdonasjon. Transplantasjon av organer Personer som gir bort et organ kaller vi en giver eller en donor Ved organsvikt kan organer fra et annet menneske.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Tid som gave Frivillighet
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Klinikk for kirurgi og transplantasjon Hjerte-, lunge- og karklinikken
SIN BOK Barnehageåret
Om uv-stråling, sol og solarium
«Tanangermodellen» Organisert Diabetesbehandling i primærhelstejensten
Utskrift av presentasjonen:

Hva skjer med pasienten i Tromsø?

Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen

 Pasienten er på Rikshospitalet i 2-3 mnd etter transplantasjon, så det går litt tid før vi treffer pasientene i etterkant  Vi har telefonkontakt med pasienten mens de er på Rikshospitalet  Mens de ligger inne og etter at de er flyttet over på pasienthotellet.

 I noen tilfeller kommer pasienten tilbake før tiden. Da ligger de inne på sengeposten på UNN for oppfølging  Vi er ikke så mye inn i bildet, er mest inne for å repetere informasjonen som pasienten har fått på Rikshospitalet  Enkelte pasienter kommer innom på kontroll hos oss når de er hjemme på perm

 Hyppige kontroller hos nyrelege  En ganger i uka den første tida  Det er litt avhengig av hvor pasienten bor  Etter hvert går vi over til en gang hver 14 dag og så videre til en gang hver måned

 Pasienter i Finmark blir som regel fulgt opp av en ambulerende nyrelege.  Men i den første perioden må pasienten reise til Tromsø for kontroll. Men intervalen på kontrollene kan da være litt lengre enn ved resipienter som bor i Troms

 Blod og urinprøve  Går igjennom medisinliste (tx-boka)  Måling av blodtrykk og vekt  Samtale

 Kontrollene har samme frekvens som hos nyrelegene  Noen ganger flere konsultasjoner hvis pasienten har behov for det

 Føring av tx-dagbok  Psykisk reaksjoner i etterkant  Refleksjoner om donor  Repetisjon fra info gitt på Rikshospitalet

 Måle vekt  Ta urinprøver –stix  Være obs på infeksjonsrisikoen medisinene medfører – smitte av for eksempel influensa fra familie og venner, sår i huden  Føflekker må følges med  God hygiene  Holde småsår rene  Kle seg etter vær og vind  Se etter tegn på avstøtning. For eksempel ødemer, vektøkning, forandringer i drikke/diurese og lignende

 Registrering av pasienten selv:  Feber  Vektøkning  Redusert diurese  Ømt transplantat  Må kontrolleres hos nyrelege:  Kreatinin-stigning  Hypertensjon  Ømt transplantat

 Økt risiko for hjerte- og karsykdommer, samt at de bryter ned muskel  Utsatt for å få infeksjoner, spesielt etter store doser, og kreft, spesielt etter langvarig bruk. og beinvev

 Nefrolog  På Unn  Lokale sykehus  I Finnmark  Lokalt legekontor  I Indre Troms og i Finnmark  Hjemmesykepleien/personalet på instutisjoner  Sykehjem, bofelleskap og lignende  Familie og venner