1 Hvordan sikre finansiering av lønnsomme bedrifter FNHs årskonferanse Oslo, 31. Mars 2009 Leif Teksum Konserndirektør DnB NOR

2 Sammensetning av det norske kredittmarkedet Kilde: SSB og VPS  Fordeling banklån og obligasjonslån i det norske kredittmarkedet har gradvis endret seg  Banklån stod i 2008 for 77% (NOK 850 mrd.) av lån til private, ikke-finansielle foretak  Obligasjonslån utgjorde ved årsskiftet 23% (NOK 250 mrd) av samlet lånevolum – mot 13% i 2001

3 Antall misligholdte lån vil øke betraktelig Kilde: S&P, DnB NOR Markets  Misligholdsfrekvensen er økende  For Investment Grade papirer nå på 3,43%  For non-investment grade på 13,9%, markant opp fra historisk snitt på rundt 4%  Pessimistisk anslag for non-investment grade er en misligholdsfrekvens på 18,5%  Fører til en større forsiktighet hos långivere

4 Oslo Børs og Volatilitet ( ) Kilde: Bloomberg  Aksjeprisene på Oslo Børs er over halvert på kort tid  Volatilitet i verdier og inntjening har vært sterkt økende  Fallende verdier og økt volatilitet i foretakenes inntjening gir seg utslag i mer forsiktige långivere

5 Referansepriser for finansinstitusjoner er økt kraftig Kilde: Bloomberg

6 Finanskrisen er på ingen måte over Kilde: Bloomberg Kilde: DnB NOR Markets, Bloomberg  Prisen på penger er økt for alle – også nasjoner  Marginer på ulike lands kredittderivat (CDS) er knyttet til deres gjeld  Margin på underliggende obligasjoner er betydelig lavere

7 Bredden i bruken av finansielle gjeldsinstrumenter er på tilbakegang Kilde: M. Dance  Perioden viste økende volum i instrumenter som risikomessig ligger mellom senior bank gjeld og EK  Store tap påført hedgefond og andre investorer i høyrisiko gjeldsinstrumenter  Høyrisiko gjeldsinstrumenter er en ubetydelig kapitalkilde i dagens marked  Långivere av senior gjeld tar mindre risiko enn i foregående periode  Presser frem behov for økt EK-andel i bedrifters finansieringer

8 Obligasjonsmarkedet fungerer i beste velgående  Lavere renter legger press på investorer som skal levere langsiktig, garantert avkastning  Høye kredittmarginer og lave renter har gitt god interesse i "sikre" papirer med fast rente krav til avkastning Kilde: Bloomberg Kilde: DnB NOR Markets  Nær bortfall av non-investment grade utstedelser  Selskaper som betaler markedspris og representerer god risiko får p.t. penger

9 Totalkostnad for investment grade selskap lavere enn på 18 måneder  Økte kredittmarginer gjenspeiler økte innlånskostnader for långiver  Sentralbankens rentereduksjon mer enn oppveier økte kredittmarginer Kilde: DnB NOR Markets, Bloomberg Gjennomsnitt siste 7 år 5,16%

10 Statens obligasjonsfond tilbyr medinvestering Kilde: Folketrydfondet, DnB NOR Markets  Tiltaket skal øke den generelle likviditetstilgangen i obligasjonsmarkedet  Krav om markedsriktig pris  Krav om at andre også investerer i verdipapiret  Fondet kan investere inntil NOK 15 mrd i norske rettsubjekter med moderat risikoklasse (BB+ til B-)  Tiltaket reduserer risikoen for kapitalknapphet til selskaper som ellers ville fått finansiering

11 Status fra bankmarkedet  Markedene er fortsatt vanskelige -Bedring fra i høst -Fortsatt kun relativt kort likviditet tilgjengelig  Forskjellene på bankene er mye større enn tidligere  Bankene har intern fokus på kundene samtidig som de må balansere: -Innskuddsdekning -Kapitaldekning -Tilgang på valuta

12 Tilgang på bankfinansiering preges av prioritering Kilde: Bloomberg  Tilgang til finansiering vesentlig skjerpet pga dårlige økonomiske tider  Kredittmarginer – betydelig økning pga økte fundingkostnader (innlånskostnader 200 – 250 bps)  SMB-markedet – fortsatt tilnærmet normalt, men med skjerpede krav og betydelig dyrere  Storkundesiden hardest rammet pga: -kapasitetsproblemer i bankmarkedet (EK-situasjon) -bortfall av deler av obligasjonsmarkedet -mange utenlandske banker borte

13 Fra DnB NOR's kredittpolicy "Gjeldsbetjeningsevnen skal være det sentrale tema i enhver kredittvurdering. Kreditt skal normalt ikke ytes selv mot fullgod sikkerhet dersom tilfredsstillende gjeldsbetjeningsevne ikke er sannsynliggjort."

14 Oppsummering  Vilkårene for enhver låntaker, også stater og banker, er strammere  Kredittkvalitet vektlegges sterkere  Obligasjonsmarkedet fungerer, men kun for de "beste"  Lønnsomme bedrifter lar seg finansiere, men på endrede vilkår  Bankers relative konkurransekraft er svekket  Statlige virkemidler vil få en økt betydning for finansiering av bedrifter med lavere kredittkvalitet, men her er det uløste behov…….

15 Takk for oppmerksomheten!