Optimalisert næringsinnhold i fôret Torger Gjefsen Bioforsk Vest, Særheim Samvirkekonferanse/VRI-seminar, 20.01.2012

Innhold Begreper: Hva snakker vi om? Handel med fôrvarer: Bakgrunn og konsekvenser Fôring som biologisk forbrenning Nærmere om fosfor Aktuelle tiltak og nødvendige forutsetninger

Optimalisert næringsinnhold Å optimalisere: ”Å gjøre så god som mulig, gjøre at noe virker best mulig” Næringsinnhold: Innhold av energi, proteiner (aminosyrer), mineraler, vitaminer og fettsyrer

Optimalisert næringsinnhold i fôr Sørge for at fôret har et næringsinnhold som Er smakelig og appetittvekkende Dekker dyras behov for næring til vedlikehold og produksjon Sikrer dyras helse både på kort og lang sikt, og som dessuten tar hensyn til andre forhold som: Økonomi – fôrpris og totaløkonomi Teknikk og praktisk bruk Produktkvalitet Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen Minimalt utslipp av næringsstoffer som kan forurense omgivelsene

Fôret Fôr til husdyr, det vil først og fremst si storfe, sau, svin og fjørfe Drøvtyggerne storfe og sau eter grovfôr og kraftfôr De enmaga dyra svin og fjørfe eter kun kraftfôr

Grovfôr Gras og engvekster som i all hovedsak er dyrka lokalt, enten på egen gard eller i regionen Innholdet av næringsstoffer i grovfôret påvirkes først og fremst av jordsmonn, plantemateriale og gjødsling. Konservert grovfôr påvirkes av lagring. (Næringsinnholdet kan bli redusert, men aldri forbedra ved konservering!) Er det rimelig at kravet til spredeareal for enga er likt enten en tar en eller tre – fire slåtter per år??

Kraftfôr Her til lands i all hovedsak fabrikkframstilte blandinger av mange ulike råvarer. Fysisk bearbeiding med varme og/eller trykk De viktigste gruppene av råvarer er: Korn og kornprodukter Proteinrike råvarer som soya, raps, erter, sildemjøl Makromineraler som kalsium, fosfor, natrium Fett Tilsetninger som inngår i mindre mengder, av: Vitaminer Mikromineraler Krystallinske aminosyrer

Kraftfôr i landbrukspolitikken Ingrediensene i kraftfôrblandinger egner seg godt for lagring og transport. Dette har lagt grunnlag for en arbeidsdeling mellom regioner både innen og mellom land, ved at noen regioner har kunnet spesialisere seg i kornproduksjon og andre i husdyrproduksjon Siden kraftfôr er eneste fôr til svin og fjørfe og det kan erstatte grovfôr til drøvtyggere, blir prisen på korn og kraftfôr en ”gullstandard” som bestemmer verdien av alt fôr, så vel innkjøpt som hjemmeavla, og dermed styrer mye av økonomien i landbruket.

Korn og ”regional arbeidsdeling” ”Regional arbeidsdeling” har gitt grunnlag for utvidelse og utvikling av husdyrproduksjonen i enkelte regioner, langt utover det som disse regionene har naturgitte forutsetninger og biologisk grunnlag for Mange regioner som har relativt karrig jordsmonn og klima som ikke egner seg godt for produksjon av korn, har i moderne tid fått et oppsving i produksjon og levestandard bygd på korn importert til regionen Eks.: Rogaland, Jylland, Nederland, Bretagne, Irland

Internasjonal handel med andre fôrvarer Proteinrike råvarer som soya og raps importeres Er soyamjøl framstilt ved at soyabønder dyrka i Brasil får fettet fjerna i Norge, en norsk råvare?? Mineraler – som fosfor – importeres fra der de utvinnes Fosfor en begrensa ressurs! (20 år eller 200 år?) Hentes fra gruver, særlig i Vest-Sahara og Canada Tilgjengelighet og pris (100 NOK per capita i N nå)

Sentral for biologisk forbrenning De ”nye” husdyrregionene blitt sentraler for biologisk forbrenning av organisk materiale fra store arealer.

Konsekvenser av biologisk forbrenning Plantemateriale blir omgjort til husdyrprodukter som mjølk, kjøtt og egg – med påfølgende verdiskaping Forbrenning innebærer at lagret carbon forbindes med oksygen, slik at energi frigjøres og CO2 dannes Andre stoffer enn carbon forbrennes ikke, men akkumuleres over tid Aska blir igjen i gjødsla etter forbrenninga

Forbrenning i biogassanlegg Sørger for mer fullstendig forbrenning av carbon i gjødsel enn det den biologiske forbrenninga i dyra fører til De ikke brennbare delene av gjødsla forbrennes fortsatt ikke Tilgjengeligheten av mineralene kan være høgere i biorest enn i ubehandla husdyrgjødsel når disse brukes som gjødsel

Tradisjonell optimalisering av næringsinnhold i fôr legger vekt på: Smak Dyras behov for næring til vedlikehold og produksjon Dyras helse både på kort og lang sikt, Økonomi - fôrpris, Teknikk og praktisk bruk Produktkvalitet Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen Minimalt utslipp av næringsstoffer som kan forurense omgivelsene

Kan vi i framtida legge større vekt på å forhindre utslipp av næringsstoff? Må da legge vekt på hva som ikke forbrennes biologisk, og hvilke stoffer som kan være skadelig for miljøet Tilsier mer målretta og bedre tilpassa innhold av de delene av fôret som ikke inneholder carbon, det vil særlig si nitrogenholdige stoffer, fosfor og andre mineraler Større vekt på å forhindre utslipp må forutsette at de øvrige kriteriene for optimalisering av fôr fortsatt blir vektlagt og ivaretatt

Hva kan vi endre blant øvrige hensyn som tas ved optimalisering av fôr? Kan ikke gå på akkord med, men kan vurdere: Smak Dyras behov for næring til vedlikehold + produksjon Dyras helse Produktkvalitet Trolig lite å hente på: Teknikk og praktisk bruk Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen Da gjenstår: Fôrpris - økonomi

Særlig oppmerksomhet om fosfor Jord og vassdrag er i husdyrområda er metta på fosfor Viktig grunnlag for krav om spredeareal Fosfor livsviktig for planter og dyr Beinstruktur, nerveimpulser, energiomsetning Stor variasjon i tilgjengelighet Ikke tilgjengelig fosfor innebærer ”fosfor på gjennomreise”

Vurdering av husdyras behov for fosfor Hvor mye P trenger dyra til vedlikehold og produksjon, og hvordan kan det mest effektivt tilføres gjennom fôret? Fôret: Grovfôr eller kraftfôr? Vegetabilsk kraftfôr, animalsk kraftfôr eller fosfat? Dyret: Omsetningen av fosfor ulik hos drøvtyggere kontra enmaga dyr

Behovet for fosfor til drøvtyggere Grovfôret danner basis. Vanskelig å påvirke P-nivået Kraftfôret er påvirkelig, men bare halve (?) rasjonen Stor grad av resirkulering gjennom spytt (over 50 %) Normene vurdert i forbindelse med NorFôr 2010 Danske forskere indikerer mulighet for 25 % reduksjon Kanskje er det grunn til å vurdere de nordiske normene på nytt, med utgangspunkt i ønskelig vs tilstrekkelig

Behovet for fosfor til enmaga dyr Kraftfôr i praksis eneste fôr Biologisk tilgjengelighet låg i vegetabilsk kraftfôr på grunn av binding til fytinsyre Biologisk tilgjengelighet bedre i animalsk krf og fosfat Tilsetting av fytinspaltende enzymer (”fytaser”) bedrer fordøyeligheten Lenge siden norske normer har vært gjennomgått

Konklusjoner fra Wageningen (Nl) Optimalisering av fôret for å redusere fosfatuskillinga fra husdyrholdet (M van Krimpen, WLR, infoblad nr. 16): Gjennom tilpasning av fôringa kan utskillinga av fosfat fra husdyrholdet reduseres vesentlig En reduksjon på 20 % er fullt oppnåelig uten at det går ut over dyras ytelse eller helsetilstand En slik reduksjon vil kunne føre til en maksimal prisøkning på 4 % Dette vil redusere P-utslippene i Nl med 10 000 t/år

Aktuelle tiltak for å optimalisere bruk av fosfor i fôr Forskning: UMB, AU og Wageningen Mer målretta fôring Utvikling og bruk av nye typer fytase til enmaga dyr Økonomiske insentiver?? ”Fosfor-regnskap” bør vurderes

Hva må til for å oppnå bedre optimalisering av fosfor i fôr i Norge? Mentalitetsendring Å redusere fosfor i fôr er den ubetinga mest effektive måten å redusere utslipp på!!! FoU Vi trenger ny forskning om normer for drøvtyggere og enmaga dyr, og erfaringsinnhenting for å vurdere mulige tiltak 3. Effektive insentiver Tiltak kan koste penger. Disse må kompenseres, enten direkte eller indirekte, f. eks. ved spredeareal