Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...

Generelt om avfall og bioavfall Fra 1974 til 1999 har husholdningsavfallet økt fra 174 kilo per person til 314 kilo per person. Økningen er på 80 prosent. Hver enkelt kaster om lag 90 kilo våtorganisk avfall hvert år Til sammen blir det 405 000 tonn. I Norge skal mengden avfall til deponi reduseres. Siden 2001 har det vært forbudt å deponere våtorganisk avfall. EU vil trolig vedta et direktiv som behandling av biologisk avfall i 2004. Hvis dette skjer må alle kommuner innføre kildesortering og forsvarlige måter å behandle avfallet på. 90 kilo per person Mye avfall kommer til nytte. Matavfall, park- og hageavfall og liknende som vi kaller for våtorganisk avfall, er en stor og viktig ressurs. Hver enkelt av oss her i landet kaster om lag 90 kilo våtorganisk avfall i året. Til sammen blir det 405 000 tonn, (en fullastet jumbojet veier 350 tonn). I tillegg til avfall fra husholdninger kommer våtorganisk avfall fra næringslivet, 1 102 000 tonn per år. Norge skal redusere mengden avfall som går til deponi; ofte kalt søppelfyllinger. Siden 2001 har det vært forbudt å deponere våtorganisk avfall. Årsaken er at avfallet når det brytes ned uten lufttilførsel, fører til at drivhusgassen metan blir dannet. Nedbrytningen fører også til risiko for at ulike miljøgifter og næringsstoffer siger ut til grunnvann, vassdrag eller andre våtmarker. EU vil trolig vedta et direktiv for behandling av biologisk avfall i 2004. En følge kan bli at kommuner må innføre kildesortering og forsvarlige måter å behandle avfallet på. Mange kommuner har enkle og gode ordninger for å sortere matavfall og annet biologisk avfall.

Ulike behandlingsmåter Forbrenne avfallet sammen med annet avfall som ikke er sortert Kildesortere matavfallet: Lage kompost i egne komposteringsanlegg Behandling i biogassanlegg La husholdninger og borettslag kompostere selv I Norge er det 37 anlegg for kompostering. Det ble kompostert 352 000 tonn avfall i Norge i 2000. Ulike måter for behandling Kommunene har ansvaret for å samle inn og behandle avfall fra husholdningene. De kan velge å: · Forbrenne avfallet sammen med annet avfall som ikke er sortert. · Lage kompost i egne komposteringsanlegg. · Behandle det i biogassanlegg. · La husholdninger og borettslag kompostere matrestene selv. Hva er best? Mange analyser er gjort, men resultatene er forskjellige og svært ofte avhengig av lokale forhold. Derfor er det ikke mulig foreløpig å si at en måte er bedre enn andre. I Norge er det 37 anlegg for kompostering. Noen er små, for eksempel i borettslag, mens andre er store industrielle anlegg som behandler avfall fra hele regioner. Det største anlegget har en godkjent kapasitet på å behandle 28 000 tonn biologisk avfall i året. Totalt ble det kompostert 352 000 tonn avfall i Norge i 2000.

Varmkomposteringsfasen Modningsfasen Kompostering er biologisk nedbryting av organisk avfall med tilgang på luft under kontrollerte forhold. Tre faser: Startfasen Varmkomposteringsfasen Modningsfasen Kompostering er biologisk nedbryting av organisk avfall under kontrollerte forhold. Sagt med andre ord så skjer det samme som når løv fra treet detter på bakken om høsten og blir til jord til neste vår. Hovedjobben gjør et mylder av bakterier og sopper. De spiser og koser seg for selv å vokse seg store (og mange). Nedbrytingen gir overskudd av energi. De små organismene trenger energien til vekst og formering, men en god del blir frigjort som varme. Kompostering: Hva skjer? Komposteringen blir vanligvis delt inn i tre faser; startfasen, varmekomposteringsfasen og modningsfasen. Disse henger sammen med endringer i temperaturen. I startfasen er temperaturene lave, opp til omtrent 45 grader. Veksten er stor i antall organismer, men det mange som ikke overlever kampen om matavfallet. Startfasen kan vare fra under ett døgn til over en uke. Varmekomposteringsfasen kjennetegnes av temperaturen over 45 grader. Nå er det bare de såkalte termofile, det vil si varmeelskende, mikroorganismene som er aktive. De fleste er bakterier. Disse bryter ned stoffene i avfallet som er lettest å bryte ned, som sukker, proteiner og fett. Nedbrytingen skjer raskt. I modningsfasen er temperaturen lavere igjen. Nå går mikroorganismene løs på stoffene som er tyngre å bryte ned, som cellulose og tyngre fett- og oljestoffer. Sopper og strålebakterier er de mest aktive. Siden materialet er vanskelig å bryte ned, blir overskuddet av varme redusert, og temperaturen synker gradvis.

Anlegg for kompostering . Komposteringen begynner under kjøkkenbenken. I det du legger matavfallet i beholderen starter den biologiske prosessen. Den enkelte kommune har bestemt hva du kan kaste til kompostering. Avfallet har flere navn; noen steder heter det bioavfall, andre steder matavfall. Det er viktig at avfallet er mulig å bryte ned. Matavfall, kaffegrut, vått papir, fruktskall, eggeskall, m.m. kan kastes. Papir kan også kastes. Plast, tekstiler, metaller eller annet avfall som ikke kan brytes ned skal ikke kastes sammen med matavfallet. Hovedårsaken er at det fører til problemer i anlegget for komposteringen og at komposten kan få dårligere kvalitet. I Norge er det vanlig at matavfallet blir hentet. Egne renovasjonsbiler blir brukt for at ikke matavfallet skal bli forurenset av annet avfall. Noen biler har to rom, slik at ikke bioavfallet kan tømmes i den ene og restavfallet i den andre.

Hva skjer…? Forbehandling Intensivbehandling Oppdeling av matrester, åpning av poser Sikting av avfall Innblanding av strukturmateriale Intensivbehandling Bakteriene gjør jobben Lukkete eller åpne anlegg (ranker) Komposten produserer varme Store mengder vann fordamper Komposten vendes for å fordele varmen Forbehandling Avfallet må gjøres klart for kompostering. Hvis avfallet kommer i poser, må disse åpnes. Større matrester må deles opp slik at de brytes ned raskere. Ved å sikte avfallet, blir plast og andre gjenstander som ikke lar seg kompostere, tatt ut. Hageavfall, treflis eller bark – ofte betegnet som strukturmateriale – blandes inn. Dermed blir avfallsblandingen porøs slik at luft kan slippe inn (og karbondioksid ut). Intensivbehandlingen Det meste av komposteringen skjer under intensivbehandlingen. Nå er det bakteriene som gjør det meste av jobben. Hvis behandlingen skjer utendørs, blir avfallet lagt i såkalte trekantranker (se bildet). Formen på ranken og den høye temperaturen i midten av ranken, gir ranken automatisk en passiv luftsirkulasjon, men luften kan også blåses inn ved hjelp av vifter.. Flere steder foregår den intensive behandlingen i lukkete anlegg. Disse anleggene har som regel automatisk kontroll av temperatur og automatisk lufting og vending av massen. Komposten lager(produserer) mye varme. Varmen gjør at skadelige mikroorganismer dør. Den oppvarmete luften tar med seg fordampet vann på veien ut. Dette fører til at store mengder vann fordamper. Komposten kan derfor bli tørr der varmen har vært høy. For å fordele varmen og gi best mulig forhold er det vanlig at rankene vendes.

Hva skjer videre….? Etterbehandling God kompost trenger tid / Modningsfasen er i gang Nye mikroorganismer overtar arbeidet Komposten bør helst ligge i ro Komposten siktes igjen for å fjerne større biter Strukturmateriale som skilles ut kan med fordel benyttes igjen Etterbehandling Den neste fasen er den vi kalte for modningsfasen. Nå er det andre mikroorganismer som overtar arbeidet, sopp og strålebakterier. Disse liker at komposten ligger i ro. Derfor foregår etterbehandlingen gjerne i større hauger og ranker. Noen steder foregår også dette innendørs. Komposten blir siktet for å fjerne større biter. Ferdig kompost er ofte siktet på 10 til 20 millimeter. I sikten ligger det gjerne igjen biter fra strukturmaterialet (tre, bark og lignende) sammen med rester av plast og annet avfallet. Når disse plastrester og liknende er fjernet, kan strukturmaterialet benyttes om igjen i komposteringen. Da følger også de flittige arbeiderne, mikroorganismene, med på lasset, og de gyver løs på nytt matavfall uten å la seg be to ganger. Ren jord eller…? Kompost er et levende produkt. Akkurat som vanlig jord er det et mylder av mikroorganismer der. De fleste er ønsket og slett ikke skadelige. Men det kan hende at smittestoffer kommer med avfallet inn i anlegget for kompostering. Disse smittestoffene er det viktig å ta knekken på. Og i så måte gjør den høye temperaturen jobben. De aller fleste smittestoffene klarer ikke å leve ved temperaturer over 55 – 60 grader over lengre tid.

Kompostering og miljø Utslipp til luft Utslipp til vann Kompostering vil aldri kunne bli luktfritt Lukt oppstår ved mangel på luft Uferdig kompost kan begynne å lukte igjen ved lagring og bruk Utslipp til vann Matavfallet er ofte vått Vannet fordamper på grunn av at det utvikles varme I begynnelsen kan det oppstå prosessvann eller sigevann, som er som en næringssuppe Avfall i komposten God sortering gir god kvalitet Komposten må siktes Utslipp til luft Noe lukt følger gjerne med komposteringen. Årsaken er at ikke nok luft slipper til alle steder i komposten hvor det er nødvendig. I disse områdene oppstår prosesser uten luft, såkalte anaerobe prosesser. Disse prosessene kan føre til at det blir dannet en rekke nedbrytningsprodukter, som kan gi dårlig lukt. Luktforbindelsene er ofte reduserte svovelforbindelser, det mest kjente er hydrogensulfid som lukter som lukten av råtne egg, er et eksempel, (som kommer fra hydrogensulfid), men også ammoniakk kan være vanlig. Nok luft gjør at det ikke blir så mye dårlig lukt, men fra de fleste anlegg vil det likevel lukte noe. Større anlegg renser luften i såkalte scrubbere og i biofiltre. Utslipp til vann Matavfallet er ofte vått. Vannet fordamper etter hvert under komposteringen på grunn av at det utvikles varme. I begynnelsen av prosessen kan det imidlertid oppstå det vi kaller prosessvann eller sigevann. Dette vannet er nærmest som en suppe, og inneholder mye næring. Denne ”suppa” er det viktig å ta hånd om og rense. Avfall i komposten God sortering hjemme er viktig for at komposten skal ha god kvalitet. Men plast, stein, glass, tekstiler og andre gjenstander følger ofte med matavfallet fra husholdningene. Derfor må komposten siktes. Mengden avfall som ikke lar seg gjenvinne kan variere fra 2 til 20 prosent.

Bruk av kompost Regelverk Bruksområder Miljønytte Gjødselvareforskriften Felles regelverk for bruk av kompost, slam og husdyrgjødsel All kompost som selges i Norge må tilfredsstille strenge krav til kvalitet Bruksområder Organisk gjødsel Jordforbedringsmiddel Jordblandinger og vekstmedium avhenger av næringsinnhold, stabilitet og konsistens Miljønytte Matavfall blir til jord og resirkulerer næringsstoffer og avfallsressurser Kompost kan hindre erosjon, øke biologisk mangfold og bedre vann- og varmehusholdningen på jordbruksområder Karbonet i avfallet lagres og bidrar til redusert drivhuseffekt Kompost er det vi sitter igjen med etter at komposteringen er ferdig. Et viktig kjennetegn på kompost er at den har en positiv effekt på plantevekst, dersom den brukes riktig. Regelverk Bruk av kompost er først og fremst regulert gjennom Gjødselvareforskriften i Statens landbrukstilsyn. Snart vil det være et felles regelverk for bruk av kompost, slam og husdyrgjødsel.All kompost som selges i Norges må tilfredsstille strenge krav til kvalitet. Anleggene for kompostering er pålagt intern kontroll. De må dokumentere for Statens Landbrukstilsyn at kvaliteten er god gjennom hele prosessen. Produsenten er ansvarlig for å lage en varebeskrivelse som stemmer med produktets faktiske egenskaper. Kompost – til hva? Hva komposten kan brukes til, er avhengig av flere forhold: som (innhold av organisk materiale,) næringsinnhold, stabilitet og konsistens. I Norge selges kompost som gjødselvare i forhold til hovedvirkning. Produktet kan kjøpes som: Jordforbedringsmiddel, Organisk gjødsel, Dyrkingsmedium (spesielt som del av jordblandinger). Komposten kan blant annet være egnet for bruk i landbruk, økologisk landbruk, hagebruk, gartnerier eller av anleggsgartnere og private hageeiere. Om lag 40 prosent av komposten ved norske komposteringsanlegg ble i 2000 omsatt til hageeiere. 33 prosent ble brukt til grøntanlegg, mens landbruket benyttet 17 prosent. Miljønytte Kompost er nyttig til mer enn bruksegenskapen (jordforbedring, osv). Kompost fører til resirkulering av næringsstoffer og resirkulering av avfallsressurser. Dermed unngår vi negative miljøeffekter av annen disponering, for eksempel klimagasser og sigevann fra fyllplasser (deponier) og utslipp ved forbrenning. Kompost kan også hindre erosjon på jordbruksområder, binde karbon til jord (slik at det blir mindre tilførsel av klimagasser) og erstatte torv, som er en begrenset ressurs.