Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og setninger: ”bam”  ”Den store bamsen” ”mekk”  ”Jeg vil ha melk”

Holofraser eller ettordshelheter Ofte mener barnet med sine ettordsytringer å uttrykke noe som i voksenspråket uttrykkes med en hel setning: ball  Gi meg ballen ball  Se der er en ball Slike ytringer som kan endre betydning avhengig av situasjonen kaller vi holofraser eller ettordsytringer

Overgangsfasen til toordsytringer Forut for toordsytringen har barna gjerne en overgangsfase der de kan bruke: en gest og et ord en fast lyd og et ord to-tre ettordsytringer etter hverandre (intonasjonen viser at ordene ikke utgjør noen syntaktisk enhet)

De første toordsytringene Ragnhild Söderbergh mener at de første toordsytringene er et ekko av voksenytringer som ofte brukes i samspillet mellom barn og voksen Snart begynner barna å analysere språket og lage ytringer de ikke kan ha hørt: Mer ape!

Leddstillingen i de første flerordsytringene I toordsytringene er leddstillingen ikke fast: Sove mann = Mann sove Etter hvert faller SVO-strukturen på plass: Stian spise skive Men enkelte barn holder lenge på en egen rekkefølge med subjektet til slutt: Spise skive Stian

Utviding De voksne gjentar ikke bare sine egne ytringer når de snakker med barn. De gjentar også barnets ytringer. Ofte gjentar de ordet i korrekt form satt inn i en passende setning. Dette kalles å utvide barnets ytring. (Høigård s.39) Barn: mamma goa Mamma: Ja, det er mamma sin sko

Reduksjon Voksne gjentar ofte barns ytringer med utviding, men barn gjør det motsatte: De gjentar med reduksjon: Mamma: Nå skal mamma og Olav gå til bilen Olav: Mamma Olav gå bilen Det er først og fremst funksjonsordene som forsvinner når barnet gjentar.

Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

Manglende funksjonsord Funksjonsorda får lite oppmerksomhet fordi de er trykklette   Funksjonsorda viser ikke til noe i her-og-nå-situasjonen, men uttrykker forhold innenfor ledd og mellom ledd i en setning. Voksne bør ikke utelate funksjonsord når de snakker til barn, men være språklige modeller.

Funksjonsordet og Funksjonsordet og mangler ofte i barnets tidlige syntaks Dette kan være et uttrykk for at de bare klarer å innlemme en ”ting” i samme ytring Rundt 3-årsalderen oppdager barnet for alvor funksjonsordet og I en lang periode innleder barnet svært mange ytringer med og – som gjerne blir gjentatt flere ganger får å få tid til å planlegge neste ytring

Spørsmål Det fins ulike måter å formulere spørsmål på: Ja-nei-spørsmål: Kommer du til middag? Spørreordspørsmål: Når kommer du til middag? Etterhengsspørsmål: Du kommer til middag, ikke sant? Intonasjonsspørsmål: Du kommer til middag?

Barns måter å lage spørsmål på Barn tar i bruk språkhandlingen å spørre allerede på ettordsstadiet. Det er intonasjonen som markerer spørsmålet. Mange barn bruker lenge spørretonen som markering av spørsmål Det er betydelige individuelle forskjeller for når barna begynner å markere spørsmål med funksjonsord og/eller leddstilling

Syntaktisk utvikling og alder I tre- til fireårsalderen er det vanligvis en sterk språklig utvikling ikke minst på det syntaktiske området 2-åringen: Korte ytringer med lite informasjon 4-åringen: Lange ytringer med mye informasjon De grunnleggende strukturene er på plass, men er fremdeles relativt enkle

Kompleks syntaks En kompleks syntaks kjennetegnes av Utbygde setningsledd: ball den store ballen  den store ballen som ligger på gulvet Hypotaktisk uttrykksmåte En person som bruker mye leddsetninger, har en hypotaktisk uttrykksmåte. Barn i småskolealderen bruker i hovedsak en parataktisk uttrykksmåte – dvs at de bruker hovedsakelig sideordnede helsetninger med ingen eller få leddsetninger.

Å bruke leddsetninger De første leddsetningstypene barna mestrer er som-setninger og at-setninger Etter hvert kommer enkelte tidssetninger: Når vi kommer til byen, vil jeg ha en is Leddsetninger som betegner årsak, betingelse, innrømmelse, hensikt, følge og sammenlikning læres seinere. Disse krever en kognitiv modenhet som gjør barnet i stand til å skjønne begrepskategoriene, og til å knytte disse mot funksjonsord (fordi, siden, hvis, dersom osv)

Behovet for en utbygd syntaks Syntaktisk kompleksitet henger sammen med hvor sterkt behovet er for å uttrykke seg så presist som mulig: KAN JEG FÅ EN DOKEVOGN OG EN LITEN BIL SOM KIFTERARGER NÅR VI TAR DEN I VATEN (Høigård s. 137)

Ordleiting, avbrudd og korrigeringer Et stort antall påbegynte, men ikke fullførte setninger er typisk for barn som har begynt å bruke en mer kompleks syntaks: Mamma på torsdag/ på torsdag må/ skal jeg og Ast-/ skal jeg/ må ikke du komme hjem så veldig tidlig/ måk / kanke jeg gå i barnehagen for det atte da må jeg/ da vil jeg/ da må jeg –ø- Hanne/ vi må lave/ vi skal lave boller da. Så da kan jeg ikke gå i barnehagen. Erlend 5 år (Høigård s.137)

Vanskelige syntaktiske konstruksjoner for 6-åringer To setningskonstruksjoner faller vanskelig for mange barn i 6-årsalderen: Passiv: Gutten ble dytta av jenta Manglende samsvar mellom rekkefølgen handlingene nevnes i og den rekkefølgen de skal utføres i: Dere kan gå ut og leke når dere har ryddet bort lekene